Jeg er ganske fersk motorsyklist, og har så og si ikke hatt praksis for meg selv.
Jeg fikk lappen i fjor høst, etter en særdeles vellykket oppkjøring, med ingen andre feil enn dem jeg selv sa på rommet med sensor.
I løpet av tiden jeg har hatt fra da, ettersom jeg ikke hadde sykkel, og sesongen uansett var over, så det var for sent for å kjøre, har jeg tenkt mye over dette med å kjøre.
På begynnelsen var det veldig mye glede koblet til dette. Jeg så veldig fram til det. Men i det siste har det gått over i skrekkscenarioer i form av å ende opp mot kjøreretningen, krasj, velt, etc.
Er dette noe jeg burde legge stor vekt på før jeg begynner å kjøre?
Jeg har i det siste vurdert å ta noen timer på trafikkskolen for å friske meg opp.
Noen tanker?
Nærvøsitet
Å føle seg trygg på sykkelen er (uff, nå høres jeg gammel ut) alfa og omega! Å innse at man er rusten/uerfaren er ett godt steg i god retning. Da innser du dine begrensninger, og ønsker å forbedre deg (verre med dem som tror de er rossi).
Kjøretimer er en måte å føle seg trygg på, en annen (og rimeligere) er rett og slett å sette seg på sykkelen og kjøre tur. Velg en kjent rute, slik at du slipper å "tenke på veivalg". Kjør forsiktig, gjerne når det er lite trafikk på veien, og kjør defensivt. Bli trygg og kjenn sykkelen din... ellers er banekurs magisk for at du skal føle deg trygg igjen (bremser og hvor godt sykkelen din egentlig henger i svingene).
Etter min ulykke var jeg veldig redd for å bli skremt, og tenkte mye på hvordan det skulle bli å komme igang igjen.. men dette gikk finfint (MYE bedre enn forventet), og jeg tok det nice and easy oppover til å kjøre som før igjen. Her i rogaland har vi egen kjøre"bane" ved biltilsynet, her kan man kjøre ut etter kontortid å trene på kjeglekjøring og bremsetest i helt trygge omgivelser. Dette er lærerikt og en god måte å starte sesongen på..
ellers er det vel bare å si "lykke til", og husk hvor mange vi er som kjører hver dag uten å komme i ulykker (bank i bordet). Velg din kjørestil med omhu, ta alle forutsetningar du kan ta, og du er så trygg som du kan bli i trafikken (alltid en risiko å bevege seg på veiene, desverre)..
Kjøretimer er en måte å føle seg trygg på, en annen (og rimeligere) er rett og slett å sette seg på sykkelen og kjøre tur. Velg en kjent rute, slik at du slipper å "tenke på veivalg". Kjør forsiktig, gjerne når det er lite trafikk på veien, og kjør defensivt. Bli trygg og kjenn sykkelen din... ellers er banekurs magisk for at du skal føle deg trygg igjen (bremser og hvor godt sykkelen din egentlig henger i svingene).
Etter min ulykke var jeg veldig redd for å bli skremt, og tenkte mye på hvordan det skulle bli å komme igang igjen.. men dette gikk finfint (MYE bedre enn forventet), og jeg tok det nice and easy oppover til å kjøre som før igjen. Her i rogaland har vi egen kjøre"bane" ved biltilsynet, her kan man kjøre ut etter kontortid å trene på kjeglekjøring og bremsetest i helt trygge omgivelser. Dette er lærerikt og en god måte å starte sesongen på..
ellers er det vel bare å si "lykke til", og husk hvor mange vi er som kjører hver dag uten å komme i ulykker (bank i bordet). Velg din kjørestil med omhu, ta alle forutsetningar du kan ta, og du er så trygg som du kan bli i trafikken (alltid en risiko å bevege seg på veiene, desverre)..
-- Honda VFR (04) --
Takk Cartman.
Vi har også en "kjøregård" her, hvor vi kan trene på slike ting som kjegler og bremsing. Derimot er den på andre siden av byen, da jeg bor i Bergen.
Det er da 2 motorveier herfra.
Noen sier motorveier er "the thing" bare cruise og slappe av. Vel, med tanke på hvor liten jeg er i trafikken, velger jeg å holde meg borte fra motorveien inntil jeg føler meg tryggere.
Jeg har kjørt mye motorvei før, men hele skrekkscenarioet er da å ende opp i Bergen sentrum, hvor jeg, for øvrig, IKKE er særlig godt kjent, i det hele tatt. Jeg vet hvordan jeg kommer gjennom i retning Askøy, fra Sandviken, men thats about it.
Tror jeg skal ta deg på rådet ditt, og kjøre der jeg føler meg trygg til å begynne med.
Takk for råd.
EDIT: Kjøregården ligger et stykke ut av Bergen ved en avkjørsel fra motorveien mot Askøy, en vei en kan bruke for å komme til vestkanten.
Vi har også en "kjøregård" her, hvor vi kan trene på slike ting som kjegler og bremsing. Derimot er den på andre siden av byen, da jeg bor i Bergen.
Det er da 2 motorveier herfra.
Noen sier motorveier er "the thing" bare cruise og slappe av. Vel, med tanke på hvor liten jeg er i trafikken, velger jeg å holde meg borte fra motorveien inntil jeg føler meg tryggere.
Jeg har kjørt mye motorvei før, men hele skrekkscenarioet er da å ende opp i Bergen sentrum, hvor jeg, for øvrig, IKKE er særlig godt kjent, i det hele tatt. Jeg vet hvordan jeg kommer gjennom i retning Askøy, fra Sandviken, men thats about it.
Tror jeg skal ta deg på rådet ditt, og kjøre der jeg føler meg trygg til å begynne med.
Takk for råd.
EDIT: Kjøregården ligger et stykke ut av Bergen ved en avkjørsel fra motorveien mot Askøy, en vei en kan bruke for å komme til vestkanten.
-
Gixxerman
-
Den Røde Fare
- Posts: 968
- Joined: 23 Mar 2006 20:45
- Location: Bergen
Har du egen MC, og bekjente med lappen? Få dem til å kjøre med deg bakpå til kjøregården?
Eller tolker jeg det helt på trynet feil, når jeg tror du er innflytter, og ikke har tilgang på eget kjøretøy på verken 2 eller fire hjul?
Prestasjonsangsten kan ta oss alle, selv synes jeg ikke det er særlig kult å ferdes alene i venstrekjøringsland alene, og da vi var på tur til York ble de lokale taxikuskene benyttet en del. Det er grusomt å sette seg på andre folk sine sykler, og å kjøre bil med eieren plassert i passasjersetet. Men selv om man kløner litt med clutchsluring e.l, går det jo bra (selv om jeg selv krymper meg om det er MIN clutch som får gjennomgå, eller mitt kjøretøy som durer avgårde i det som jeg mener er feil gir...)
Uansett, fra Sandviken er det kort vei til Torget-og det er stadig folk som kjører tur i flokk med utgangspunkt derfra
Og det er ikke flaut å innrømme sine begrensninger, og ta en time eller to med kjørelærer for å gjenoppfriske gamle kunster
Eller tolker jeg det helt på trynet feil, når jeg tror du er innflytter, og ikke har tilgang på eget kjøretøy på verken 2 eller fire hjul?
Prestasjonsangsten kan ta oss alle, selv synes jeg ikke det er særlig kult å ferdes alene i venstrekjøringsland alene, og da vi var på tur til York ble de lokale taxikuskene benyttet en del. Det er grusomt å sette seg på andre folk sine sykler, og å kjøre bil med eieren plassert i passasjersetet. Men selv om man kløner litt med clutchsluring e.l, går det jo bra (selv om jeg selv krymper meg om det er MIN clutch som får gjennomgå, eller mitt kjøretøy som durer avgårde i det som jeg mener er feil gir...)
Uansett, fra Sandviken er det kort vei til Torget-og det er stadig folk som kjører tur i flokk med utgangspunkt derfra
Og det er ikke flaut å innrømme sine begrensninger, og ta en time eller to med kjørelærer for å gjenoppfriske gamle kunster -86 ugjenkjennelig Sportster
-07 grell XL883R
-07 grell XL883R
Jeg har hatt sånne tanker. redd for at bli et hoodornament. etter at jeg velta og brakk ankelen vet jeg hvor lite må til.. Jeg kjører som en kjerring de første ukene etter vinterdvalen og spesielt nå med ett steinhardt 98model bakdekk med sprekker. men den "redsel følelsen" går fort over og frihetsfølelsen kommer krypende bak fra og plutselig er det så deiiiiiiiiligt... hvis du har noen svingete småveier i nærheten.. kjør dem.. fremogtilbake... rundtogrundt.
Du trenger bare 1
Det er sunt å være litt "redd". Mye bedre enn holdningen: det skjer ikke med meg. Begynn i det små, og jeg tror følelsen av mestring kommer fort tilbake, kanskje allerede i løpet av de første kilometerne!
Jeg har hatt det sånn selv, og det eneste som skulle til var en kort liten tur i nærmiljøet, så var gleden på plass igjen.
Og ikke begynn på motorveien, det er stressende og lite morsomt.
Lykke til!
-erib
Jeg har hatt det sånn selv, og det eneste som skulle til var en kort liten tur i nærmiljøet, så var gleden på plass igjen.
Og ikke begynn på motorveien, det er stressende og lite morsomt.
Lykke til!
-erib
-
Banditbiker
- Posts: 3853
- Joined: 26 Apr 2005 19:41
- MC: HD FLSTCI Softail Heritage Classic
Utfordre din frykt, men gjør det i passe små porsjoner som du føler deg komfortabel med.
Etter hvert som du føler at du mestrer vil du få en smak av lykkefølelse, og den er det viktig å gripe fatt i og holde på.
Stå på gutt, dette greier du...............
Vi er alle redd innimellom. Det er en sunnn forsvarsmekanisme som skal være der, men la ikke den få lov til å styre ditt liv.
Etter hvert som du føler at du mestrer vil du få en smak av lykkefølelse, og den er det viktig å gripe fatt i og holde på.
Stå på gutt, dette greier du...............
Vi er alle redd innimellom. Det er en sunnn forsvarsmekanisme som skal være der, men la ikke den få lov til å styre ditt liv.
Husker min første tur alene på sykkel. På en måte så "frykter" man det å kjøre. Ingen som kan fortelle deg hva du skal gjøre og i det du gjør noe så vet du plutselig om det ikke er riktig eller galt. Så oppdager man sakte, men sikkert at det å kjøre motorsykkel ikke er rakettforskning. Tar man seg god tid og ikke kjører for fort (norske fartsgrenser er ikke så dumme for en utrygg sjåfør) går det nok bedre etterhvert skal du se.
Når det gjelder bykjøring er det egentlig svært lite å frykte. Det verste som vanligvis kan skje er at det oppstår en "pinlig" situasjon. Dette er vanligvis ikke noe andre enn deg selv om bryr seg om. Igjen ordner det seg alltid i en norsk by med å ta seg tid.
Når det gjelder bykjøring er det egentlig svært lite å frykte. Det verste som vanligvis kan skje er at det oppstår en "pinlig" situasjon. Dette er vanligvis ikke noe andre enn deg selv om bryr seg om. Igjen ordner det seg alltid i en norsk by med å ta seg tid.
-
Banditbiker
- Posts: 3853
- Joined: 26 Apr 2005 19:41
- MC: HD FLSTCI Softail Heritage Classic
Feil..........havregr0t wrote: Når det gjelder bykjøring er det egentlig svært lite å frykte.
Her er det alt å frykte. Ikke fordi vi som kjører sykkel ikke har gjort hjemmeleksa vår, men pga buristene.
I går vurderte jeg seriøst å tverrsnu, og kjøre etter en og markere hvilken skostørrelse jeg har på bildøra til vedkommende. Jeg kjørte på forkjørsvei, men det dreit han i så det holdt. Måtte bremse så det holdt fordi han trodde den bedritne Audi A6'n hans var inngangsbiletten til fri ferdsel.
Last edited by Banditbiker on 29 Apr 2006 12:01, edited 1 time in total.
Takk for all hjelp og støtte.
Så snart jeg har fått sykkelen godkjent på visning på Statens Vegvesen, noe jeg sikkert trenger x antall papirer til, skal jeg se om en slektning kan kjøre den hjem. Min onkel har siklet over sykkelen min over en lengre periode, så han sier nok ikke nei.
Deretter kan jeg eventuellt ta noen kjøretimer hos en kjøreskole.
Jeg skal prøve å kjøre og få meg erfaring og tillit til meg selv og sykkelen i trafikken.
Jeg har aldri vært redd for å utfordre det jeg er redd for, men i dette tilfellet kunne det gå ut over andre dersom jeg skulle ende opp med å være for dårlig. Det er noe jeg ikke vil ta sjanser med.
Jeg husker hva kjørelæreren flere ganger fortalte meg:
"De fleste som kommer til meg for å ta mc-lappen har bil-lappen fra før av, og har derfor en god trafikkal kompetanse som grunnlag, og trenger egentlig bare å lære overgangen fra å sitte bak rattet på bil, til å sitte på en motorsykkel."
Nå var jeg av den typen som sitter her med et førerkort med "AMS". Dere vet hva det betyr. Ingen bil-lapp. Bare moped erfaring, noe som ingen anser som særlig mye i dette samfunnet, med god grunn. (ikke ta dette ille opp, mopedister).
For øvrig har lappen min gått ut på dato, og kjøreskolen venter egentlig bare å få betalt mørkekjøringskurset før jeg får lov å kjøre igjen. Noen som vet om jeg må betale for å få skrevet ut et nytt sertifikat etter det?
Så snart jeg har fått sykkelen godkjent på visning på Statens Vegvesen, noe jeg sikkert trenger x antall papirer til, skal jeg se om en slektning kan kjøre den hjem. Min onkel har siklet over sykkelen min over en lengre periode, så han sier nok ikke nei.
Deretter kan jeg eventuellt ta noen kjøretimer hos en kjøreskole.
Jeg skal prøve å kjøre og få meg erfaring og tillit til meg selv og sykkelen i trafikken.
Jeg har aldri vært redd for å utfordre det jeg er redd for, men i dette tilfellet kunne det gå ut over andre dersom jeg skulle ende opp med å være for dårlig. Det er noe jeg ikke vil ta sjanser med.
Jeg husker hva kjørelæreren flere ganger fortalte meg:
"De fleste som kommer til meg for å ta mc-lappen har bil-lappen fra før av, og har derfor en god trafikkal kompetanse som grunnlag, og trenger egentlig bare å lære overgangen fra å sitte bak rattet på bil, til å sitte på en motorsykkel."
Nå var jeg av den typen som sitter her med et førerkort med "AMS". Dere vet hva det betyr. Ingen bil-lapp. Bare moped erfaring, noe som ingen anser som særlig mye i dette samfunnet, med god grunn. (ikke ta dette ille opp, mopedister).
For øvrig har lappen min gått ut på dato, og kjøreskolen venter egentlig bare å få betalt mørkekjøringskurset før jeg får lov å kjøre igjen. Noen som vet om jeg må betale for å få skrevet ut et nytt sertifikat etter det?
Kjøpt en sykkel som er kjøpt i Norge, men ikke tollet.Misha wrote:Har du importert deg en sykkel, altså, siden den må godkjennes?
Det står ingenting på hjemmesidene til tollvesenet om hva en gjør og hva en må betale med en sykkel som er kjøpt i Norge..
Jeg vet jeg må betale engangsavgift. Det kan jeg gjøre ganske snart. Men jeg vet ikke om jeg må betale moms i tillegg.
Husker jeg ikke tallene, men førere som skader seg ille og i verste fall dør gjør ofte det i utforkjøringer. Skal også sies at kjøremønsteret i byer muligens er noe forskjellig fra by til by. Jeg har aldri havnet i en farlig situasjon i Trondheim. Nå har jeg ikke kjørt mer enn i 1.5 sesong, men har kjørt alt for mye nede i sentrum så er ikke helt uten erfaring. Forsåvidt kjørt i sentrum i andre norske byer også. Mitt poeng var ikke at slike situasjoner du beskriver ikke oppstår. Skjer garantert hver eneste dag. Men for meg virket det som at trådstarteren var mer bekymret for å finne veien enn denne type situasjoner. Kan forsåvidt godt hende at jeg ikke tolket trådstarteren riktig.Banditbiker wrote:Feil..........havregr0t wrote: Når det gjelder bykjøring er det egentlig svært lite å frykte.
Her er det alt å frykte. Ikke fordi vi som kjører sykkel ikke har gjort hjemmeleksa vår, men pga buristene.
I går vurderte jeg seriøst å tverrsnu, og kjøre etter en og markere hvilken skostørrelse jeg har på bildøra til vedkommende. Jeg kjørte på forkjørsvei, men det dreit han i så det holdt. Måtte bremse så det holdt fordi han trodde den bedritne Audi A6'n hans var inngangsbiletten til fri ferdsel.