Jeg har heller ingen planer om å helle kaldt vann i blodet på julestemte, eller håne kristne. Noen refleksjoner rundt julen har jeg likevel, og det går på alt som julen står for og er. For det første har vi den kristne biten:
1) Selv er jeg ikke personlig kristen, og ser selv på verden som ganske avmystifisert og tror naturens evne til å drive seg selv, snarere enn vår herre som den drivende kraft bak alt. Brennende busker, vann til vin ved bryllupet i Kana, og det faktum at jesus kan krysse et vann ved å "brette" vannet ut til sidene er for godt å være sant. Jesus gikk mest sannsynligvis på isen, noe vi kan lese her:
http://www.aftenposten.no/viten/article1268614.ece
Videre har jeg erfaring fra de gangene jeg har vært "overstadig beruset" at jeg både har sett rosa elefanter, padder og andre imaginære fiender ute på tur, til og med noe som kan minne om en brennende busk. At noen ha sett dette overrasker ikke, og man har kanskje funnet forklaringen på dette her og:
http://www.aftenposten.no/viten/article585348.ece
Videre om treenigheten: Hvordan kan gud være tre og en på en gang? Han er faderen, sønnen og den hellige ånd kan vi lese i bibelen. Hos meg henger ikke dette på greip.
Jeg har selv hatt flere gode nachspielideer, og kunne fint funnet opp et slags "brorskap" når jeg virkelig er i topp-form av samme type som kristendommen, ku klux klan eller islam for den saks skyld. Kristendommen kan like så godt være en skikkelig god nachspiel-idé som har tatt av litt, for å komme med en litt flåsete analyse.
Det neste går på konsumjaget, som er mitt andre ankepunkt mot julen:
2) Vi kan lese at handelsnæringen regner med at vi skal svi av 12.5-15 milliarder på julegaver i år:
http://kjetilloset.tv2blogg.no/11923514 ... tober.html
http://pub.tv2.no/nettavisen/na24/naeri ... 438661.ece
Selv synes jeg julen kanskje begynner å ligne på en parodi på seg selv, der hver av oss kanskje til og med blir stresset ut. Det kan umulig være tanken at mange føler plikt og angst for å ikke gi gode nok gaver, samt at julefeiringen skal være mest mulig perfekt i en slik grad at man er utslitt når julen er omme. Det får i allefall meg til å lure på om ikke julefeiringen har gått over styr. I mine tidligere år var jeg moralist, og da fremmet jeg disse tankene mer aktivt. I dag er jeg noen erfaringer klokere, og har kommet til at for mange betyr det materielle rundt julen veldig mye, og at slike diskusjoner ikke alltid har noe for seg og møtes med liten forståelse og refleksjon. Selv har jeg mistet kjærester over dette temaet(jeg skal banne på at jeg er alene på dette! heh ), og det er en av grunnene til at jeg i dag holder tankene for meg selv(muligens klok av skade). Selv prøver jeg å oppfordre folk til å heller gi meg noe annet enn gaver(en lang fin tale, et dikt eller noe hjemmelaget varmer hundre ganger mer enn en playstation 3), siden det blir på en måte slik at man "kjøper seg fri" ved å gi en gave og ferdig med det. I disse dager har jeg gitt opp, og tar i mot gaver og gir gaver i moderat grad, mye på grunn av plikt-følelse. Dette kan ha noe med at jeg har alt som hjertet kan begjære av materielle ting, og det er knapt noe på denne jorden av materiell luksus som jeg ønsker meg eller trenger utenom det jeg alt har. Jeg har alt materielt, kort og godt. Det jeg ønsker meg kan man ikke kjøpe, og setter mer pris på de andre sidene av julen og kjenner en viss irritasjon over pakke-jaget. Handelsnæring gnir seg i hendene over en høyttid som på overflaten er kristen høyttid(som i mine øyne i noen grad har mistet sin uskyld), men som i en sekulær del av verden som vår fremstår som et vulgært overkonsum(hadde jeg vært miljøforkjemper, hadde jeg kanskje hatt et sterkt argument her og). Jeg skal gladlig innrømme at det kanskje er noen inkonsistenser hos meg, og at jeg overdriver(mest for å markere et poeng), men videre kan det også variere hvordan folk feirer sin jul. Mitt inntrykk er at pakker, for pakkenes skyld, er julen(ved siden av familien) og ikke det kristne budskapet, slik at julen i allefall sannsynligvis ikke er hva den var(med tanke på en ganske moderat/liten kristen-andel i befolkningen jeg ikke har tall på i farta). Jeg tror ikke vår herre(i den grad han eksisterte), eller de som for alt jeg vet satt på et nachspiel fant opp kristendommen hadde dette i tankene. For meg sitter da lite igjen ved siden av det familiemessig jeg selvfølgelig setter pris på
Her regner jeg med at jeg vil være på kollisjonskurs med minst 2/3 av dere på forumet(sikkert 3/4 også), men kan jo likevel se om det er noen som har gjort seg opp noen tanker rundt dette
Det ville faktisk overraske om jeg ikke er alene på forumet om slik kritisk refleksjon midt i julen. Ha en ellers fortreffelig og rolig jul 
Jeg tror dog det er viktigere å utvide sjela og evnene til å gjøre godt, fremfor å tvangs-slutte med alt det mindre gode. Bruker vi mer tid og penger på det "gode" blir det automatisk mindre på det mindre gode. Omtrent slik ble ressonementet, hvis du skjønner?
](./images/smilies/eusa_wall.gif "Brick wall"){kind=small}
Den er så jævla bra