
Da er endelig bildene ferdig opplastet til photobucket, og jeg kan bidra med et ordentlig referat fra turen som endte opp med forumtreff i Geiranger – noe både indianeren og Chris allerede har skrevet om. Dette var mest sannsynlig årets siste langtur, og den startet fredag kveld etter jobb. Jeg møttes Freddie på Esso Sundvollen før vi kjørte rv 7 opp Hallingdalen til Gol for å besøke ei venninne av meg. En ganske kjedelig etappe på 21 mil i mørket, kun avbrutt av et par pauser for å få litt varme i oss.

Lørdag morgen kom vi oss tidlig avgårde og kjørte rv 52 over Hemsedalsfjellet til Lærdal. Med nydelig vær; klart og fint, var det temmelig kaldt over fjellet, så det ble ganske kjapt et stopp for å kle på oss litt mer. Fra Lærdal ble det et lite stykke på rv 5 mot fergakaia i Fodnes, der vi tok ferga over til Mannheller. Turen tar rundt 20 minutter og koster 59,- for mc.

På vei over Hemsedalsfjellet – Brudesløret.

Hemsedalsfjellet.

Fra fergeturen mellom Fodnes og Mannheller.
Fra Mannheller kjørte vi videre på rv 5 gjennom Kaupanger og Sogndal, før vi i Byrkjelo tok av til rv 60 over Karistova mot Stryn. Dette er en anbefalt veistrekning som gjennom fine svinger med god asfalt tar deg opp på fjellet, før du etter Karistova igjen er på vei nedover. Den siste strekningen før man kommer mot Loen har smal, dårlig vei, så der lønner det seg å ta det pent. Vel fremme i Stryn ble det lunsj/middag på Isehaug Kafeteria før vi satte nesa østover på rv 15 mot Strynefjellet. Kan også nevne at vi på rv 5 måtte gjennom Fjærlandstunnelen, som er snaue 7 km lang og koster 75,- for mc.

Bøyabreen, like før man kjører inn i Fjærlandstunnelen.

Utsikt fra like nedenfor Karistova.

På vei opp på Strynefjellet.
I Stryn pratet jeg med Chris som fortalte at Gamle Strynefjellsvei ikke var spesielt god å kjøre på (jeg kjørte der i fjor, men mulig den er blitt verre?!), så da ble det korteste veien over Strynefjellet - nyveien gjennom tunnelene. Etter de fire tunnelene tok av til rv 63 mot Geiranger, og det ble også tid til en avstikker opp til Dalsnibba. Fra Djupvasshytta ved 1030 moh tar Nibbevegen deg opp til 1476 moh. Veien er bombelagt og koster 45,- for mc.

Ved bommen opp til Dalsnibba.

Utsikt ned mot Geiranger.

Her skulle vi kjøre videre ned mot Geiranger.



Djupvasshytta – 1030 moh.
Vel nede igjen fra Dalsnibba gikk turen til Geiranger, kun avbrutt av et stopp ved Flydalsjuvet. Nede i Geiranger sentrum fant vi oss en plass på en liten kafé, og etter en liten stund så vi plutselig en kjent skikkelse komme rundt hushjørnet - vi hadde nok en gang truffet på indianeren på tur! Indianeren satte seg ned og pratet, og like etterpå fikk jeg også telefon fra Chris som sammen med Loffen hadde begynt på nedstigninga til Geiranger. Vi endte dermed opp som et følge på 5 sykler som kjørte fra Geiranger, opp Ørnevegen og mot Eidsdal, der vi tok ferga over Norddalsfjorden til Linge. Overfarten tar ikke mer enn et kvarters tid og koster 57,- for mc.

Geiranger sett fra Flydalsjuvet.

Chris og Loffen.

Indianeren og Freddie.
Fra fergakaia i Linge dro Freddie, indianeren og jeg i forveien, ettersom vi regnet med at Chris og Loffen ventet for å kunne gi på litt. Vi fortsatte da på rv 63 mot Trollstigen, og fremme på toppen av Trollstigen så jeg sms'en fra Chris som fortalte at de pga. klokka hadde dratt tilbake til Volda. Det ble derfor vi tre andre som i mørket kjørte ned Trollstigen, tok inn på Mjelva camping et par kilometer før Åndalsnes, og deretter spiste middag i Åndalsnes sentrum. Da vi parkerte den kvelden hadde det ble en fin etappe på 46 mil.

Ørnesvingen.

Geirangerfjorden med De Syv Søstre sett fra Ørnesvingen.

Geiranger sentrum sett fra Ørnesvingen.

Lørdagens rute med unntak av at kartfunksjonen ikke vil kjøre rv 63 helt over til Trollstigen (skal egentlig kjøre
veien direkte mellom punkt 6 og 7, ikke rundt).
Søndag våknet vi til nok en strålende dag, så etter å ha pakket sammen sakene våre og betalt for oss, dro vi inn til Åndalsnes for å få i oss litt frokost. Indianeren dro deretter opp Romsdalen på hjemvei, mens Freddie og jeg igjen kjørte inn Isterdalen mot Trollstigen. Sola hadde ennå ikke varmet opp lufta så det var kaldt gjennom dalen, og vanskelig lys å ta bilde av Trollstigen i. Vi fikk da uansett kjørt både opp og ned Trollstigen, og så en smule mer enn det vi hadde gjort lørdagskvelden


Tidlig søndag morgen – indianerens camping for natten.

Inn mot Trollstigen, sett fra campinga.

Romsdalshorn til høyre.

Fra frokosten i Åndalsnes sentrum.

Fare for troll!



Stigfossen, på vei opp Trollstigen.
Ute igjen på E136 ble det Romsdalen videre for oss også, kun avbrutt av stopp ved Trollveggen og Slettafossen, og et bensinstopp på Bjorli. I Dombås ble det en litt lenger pause før vi bestemte oss for å kjøre sørover på E6 for å få unna noen mil.

Trollveggen.

Slettafossen.

Er det såå langt igjen? I Dombås.
I Vinstra ble det middag før vi kjørte videre på rv 255 mot Espedalen. Lite visste jeg at vi nærmet oss Helvete, så da skiltet dukket opp like etter Vassenden ble det en bråstopp der. Vi tok også turen på stien ned til Jettegrytene, og for et flott syn! Utrolig kult å gå nede i det gamle elvefaret med dype jettegryter rundt seg! Også her var det et vanskelig lys å ta bilder i, men jeg fikk da knipset et par bilder som ble greie. Oppe igjen fra jettegrytene ble vi huket tak i av ei koselig dame i kafeteriaen som tilbød oss kaffe og hvetebakst siden hun skulle stenge for kvelden, så vi kom oss ikke avgårde derfra før klokka hadde blitt 1830. Dette gjorde at vi ga gass på videre på rv 255, før vi tok ut på rv 253 som ledet ut til E6 ved Lillehammer.

En av jettegrytene i Helvete.

Fra Helvete.

Fra Lillehammer og sørover ble det derfor motorveien, selv så kjedelig den er. Med x antall mil med veiarbeid og kø hjem ble det en lang og kjedelig etappe inn mot Oslo igjen, kun avbrutt av opptanking i Hamar. Jeg parkerte hjemme litt over kl 23 og hadde da kjørt 54 mil den dagen.

Søndagens etappe.
Og Fazerens kilometerstand er nå 22 086 km, noe som tilsier 12 750 km hittil i år
