Den Store Adventure Tråden

[Epylypzon]

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

[Flanker]

Nice! Men det bakdekket ser rimelig slitt og firkanta ut?

[Epylypzon]

Ja. Det har gått over 6500km det nå.

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

[knutk]

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Det taket du har som dekker teltet pluss litt til, tar det mye ekstra plass på sykkelen?

[Epylypzon]

[img]http://uploads.tapatalk-cdn.com/20160806/3843ac5fed20a4ea160ac38619dfd423.jpg[/img]

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

Det taket du har som dekker teltet pluss litt til, tar det mye ekstra plass på sykkelen?

Det er en helsport tarp. Nei det er ikke rare greiene. Spørs hvor mange stenger man tar med seg da

Sent fra min SM-G925F via Tapatalk

[jhn]

... bla bla ...

... bla bla bla ...

... bla bla ....

Vil bare påpeke at dere to er de eneste som ser noe seksuelt i denne ordvekslingen

[Jantomas]

Det spørs hva du definerer som grusveier. Hvis jeg hadde blitt frakjørt av en xj på rød/ svart turer så hadde jeg parkert gs en for godt. Om det ikke var en enduro kar som stod på fothvilerne på xj en
Sendt fra min Z3 Compact

Da tror jeg at jeg hadde funnet en ny hobby
Det var første dag på "grønn tur"..

Jeg liker å stå når jeg kjører. Det har jeg lært meg fra litt endurokjøring med lette sykler. Betyr det at jeg vil være rask på grus? Jeg har knapt prøvd gruskjøring med tung sykkel, men tviler på det. For meg handler stående kjøring om komfort og om å bruke kroppen mer aktivt til å absorbere humper og balansere sykkelen i sving. Lykken er er å kunne bakhjulstyre gjennom litt krappe svinger med passe underlag, grei dosering og god siktlinje. Foreløpig funker dette bare i en av tretti svinger, he he. Min venn som sitter på en rt og gasser på de lange rette strekningene holder lett følge. Merk at jeg er helt fersk på grus. Og jeg ønsker ikke en trynings i stor fart. Å kjøre i hundreogtjue på kompakte grusveier er neppe veldig vanskelig. Før det pluselig blir det. Hvis jeg kommer meg på grustreff får jeg kanskje se folk som legger lange raske sladder sittende. Det er sikkert gøy og kanskje også effektivt. Men jeg tror ikke det er noe for meg. Hva var det jeg ville ha sagt? Det handler ikke så mye om å komme fort frem, men om å danse med sykkelen. Jeg har et sandtak der jeg holder endurosykkelen med verdens beste grus. Den støver ikke og er myk som en EU-godkjent gummiasfalt for lekende barn. Da er det gøy å se hvor breie sladder man kan få til. Jeg har også kjørt endel mer teknisk på steinete fjellveier og stier i utlandet. Men sakte. Og det hjelper neppe særlig på rask grus med 250 kilo mellom knærne og en elg eller råner midt i veibanen. Jeg er forresten nærmere seksti enn femti og begynte først med litt off road for fire år siden. Balansen er bra fra avansert sykling og brettseiling.

[RuneMC]

Artig video som formidler noe av følelsen med å kjøre på grusveier ( ...heelt tilfeldigvis på en AT )
[youtube][/youtube]

[Jantomas]

Det spørs hva du definerer som grusveier. Hvis jeg hadde blitt frakjørt av en xj på rød/ svart turer så hadde jeg parkert gs en for godt. Om det ikke var en enduro kar som stod på fothvilerne på xj en
Sendt fra min Z3 Compact

Da tror jeg at jeg hadde funnet en ny hobby
Det var første dag på "grønn tur"..

Jeg liker å stå når jeg kjører. Det har jeg lært meg fra litt endurokjøring med lette sykler. Betyr det at jeg vil være rask på grus? Jeg har knapt prøvd gruskjøring med tung sykkel, men tviler på det. For meg handler stående kjøring om komfort og om å bruke kroppen mer aktivt til å absorbere humper og balansere sykkelen i sving. Lykken er er å kunne bakhjulstyre gjennom litt krappe svinger med passe underlag, grei dosering og god siktlinje. Foreløpig funker dette bare i en av tretti svinger, he he. Min venn som sitter på en rt og gasser på de lange rette strekningene holder lett følge. Merk at jeg er helt fersk på grus. Og jeg ønsker ikke en trynings i stor fart. Å kjøre i hundreogtjue på kompakte grusveier er neppe veldig vanskelig. Før det pluselig blir det. Hvis jeg kommer meg på grustreff får jeg kanskje se folk som legger lange raske sladder sittende. Det er sikkert gøy og kanskje også effektivt. Men jeg tror ikke det er noe for meg. Hva var det jeg ville ha sagt? Det handler ikke så mye om å komme fort frem, men om å danse med sykkelen. Jeg har et sandtak der jeg holder endurosykkelen med verdens beste grus. Den støver ikke og er myk som en EU-godkjent gummiasfalt for lekende barn. Da er det gøy å se hvor breie sladder man kan få til. Jeg har også kjørt endel mer teknisk på steinete fjellveier og stier i utlandet. Men sakte. Og det hjelper neppe særlig på rask grus med 250 kilo mellom knærne og en elg eller råner midt i veibanen. Jeg er forresten nærmere seksti enn femti og begynte først med litt off road for fire år siden. Balansen er bra fra avansert sykling og brettseiling.

Det er nødvendig med liten oppdatering her. Jeg vært på grus igjen og har nå dobbelt så mye peiling som sist. Det sier endel!

Stort sett har jeg kjørt sittende. Hvorfor? Når det ikke er mye humper trenger man ikke avlaste demperne og ryggraden ved å bruke beina så mye. Og man tåler raskere akselerasjon og nedbremsing uten å komme ut av balanse og dra i styret. Forøvrig fant jeg ut at mange av prinsippene fra stående kjøring kan overføres på sittende. Det gjelder å la styret (stort sett) få leve sitt eget liv, og i stedet kontrollere sykkelen med føttene og rumpa (også kalt hoftene). Som ved stående kjøring er det også bra å klemme knærne mot tanken ved nedbremsing. Jeg var heldig og fant mye grus med passe grep og hastighet, dvs svinger som lar deg sladde i moderate hastigheter. Og med mange bakker. Oppover og litt dosering samt lang siktlinje, er en klar favoritt. På grunn av behovet for avrenning på veiene, skråner de gjerne ned fra midten. Dette gjør det vanskelig å få god siktlinje og riktig camber på en gang. Finner man gode svinger mot slutten av en blindvei uten andre trafikkanter kan man kjøre ned igjen et stykke og bruke mere av veibanen på vei opp igjen.

Mine første sittende sladder fungerte omtrent sånn tror jeg: Omtrent samtidig som man gasser på, så kontrastyrer man litt (jeg liker å bruke begge armer med motsatt bevegelse - altså skyve og dra samtidig). Da får man spinn på bakhjulet samtidig som sykkelen får litt nedlegg og naturlig vil inn i svingen. Det som nå er kritisk er at man ikke selv tipper inn eller faller bakover. Å sitte langt fremme er viktig. Selv presset jeg rumpa bakover mens jeg tiltet overkroppen litt frem for å motstå akselerasjonen. Men rumpa kan også brukes til å styre eller balansere sykkelen gjennom svingen. Jeg følte at jeg ble sittende litt på utsiden av setet og nærmest måtte danse meg gjennom. Det vil si omtrent som ved stående kjøring.

Trolig er også bruk av føtter viktig. Mer generelt, og kanskje særlig på litt løse eller sporete utforkjøringer, ble jeg veldig komfortabel med å fotstyre sykkelen. Druetråkking er et stikkord. Men jeg snakker ikke da om sladding, men om å styre rundt hindringer uten å tryne.

Hvordan man bruker føttene i sladd, vet jeg dessverre mindre om. Når man fotstyrer normalt, så trykker man jo ned den fothvileren som sitter på den siden du ønsker deg til. Dette virker kanskje unaturlig hvis man skal inn i en sladd. Da vil man ofte fort ha vekten over på ytre fot og eventuelt heller stikke den indre litt ut og frem for å få bedre vektfordeling og kunne ta seg for litt om sykkelen skulle legge seg for mye ned. Så min gjetning er at ved en planlagt sittende sladd, så bruker man heller litt kontrastyring som input, for deretter å vektlegge den ytre fothvileren eller utkanten av setet for å øke grepet.

Jeg forsøkte meg forresten et par ganger med insidefoten ut og frem (bøy i knærne og opp med tærne er viktig) i krappe svinger, men kom til at jeg heller ville satse alt på å kontrollere sykkelen uten "dab". På en lett sykkel med svære knaster på grus og sand har man masse grep og samtidig liten vekt å fange opp med foten. Foten vil typisk også pløye gjennom det mykere underlaget med helen først. Dessuten kan man bruke styret veldig aktivt i sladd med stort nedlegg.

På sykler som nærmer seg et kvart tonn og på fast grus, tror jeg man kan få seg en skikkelig trøkk om man stepper nedi. Eventuelt at foten bare sklir uten å gjøre noen nytte for seg. Og man balanserer trolig bedre på setekanten når man kan bruke begge beina på hvilerne. Min gjetning er at denne finbalanseringen med overkroppen er enda viktigere når man ikke har masse grep på forhjulet som på en enduro- eller cross sykkel med heftige sideknaster.

Jeg er ny på forumet og forberedt på å få litt tyn for synsinga mi. Men det hadde vært enda bedre både for meg og andre lesere om noen med peiling kunne gi konstruktive kommentarer. Jeg hadde det uansett grusomt fint på øde skogsbilveier igår. Kanskje var det egentlig bare det jeg ville si.

[Palma]

Du halloooo Jantomas, dette er gull skriving. Og du beskriver dine erfaringer på en topp måte. Selv er jeg ikke komfortabel med å sitte ved gruskjøring, syns det blir litt ustødig. En av grunnene til å stå er at og merkelig nok, tyngdepunktet blir lavere da du får all vekta på fotpinnene, Man kan bruke sykkelen mye mer sideveis ved korrigeringer i sporete vei osv.
Veldig bra at du syns masse og skriver det. Her er det ingen som er ferdig utlært, og skulle noen mene å være det så er de ikke utlært, bare ferdig
Hvor i landet holder du til forresten ?

[hakhap]

En av grunnene til å stå er at og merkelig nok, tyngdepunktet blir lavere da du får all vekta på fotpinnene

sykkelens tyngdepungt blir lavere men ikke den totale tyngdepunkten endrer seg ikke

When you sit on a bike, the bike/rider move together as a unit. When you stand up on the pegs, the rider/bike separation allows the "bike" itself to move freely and independently under the rider, which is critical in dirt riding. The combined CG does not, and cannot, change, but the "bike's CG" (and its inertia) is greatly lowered when it's seperated from (i.e., not rigidly attached to) the rider. The whole thing is about independant movement between the bike and the rider. Makes sense now?

[Jantomas]

En av grunnene til å stå er at og merkelig nok, tyngdepunktet blir lavere da du får all vekta på fotpinnene

sykkelens tyngdepungt blir lavere men ikke den totale tyngdepunkten endrer seg ikke

When you sit on a bike, the bike/rider move together as a unit. When you stand up on the pegs, the rider/bike separation allows the "bike" itself to move freely and independently under the rider, which is critical in dirt riding. The combined CG does not, and cannot, change, but the "bike's CG" (and its inertia) is greatly lowered when it's seperated from (i.e., not rigidly attached to) the rider. The whole thing is about independant movement between the bike and the rider. Makes sense now?

Ja, dette er vel omtrent fasit'en. Greit å få den kjapt. Et viktig poeng er at alt det som er bra med å stå, det blir dårlig når man faller. Eller altså kommer ut av balanse. Drar man for hardt i styret for å redde seg, så går man ned. (Bruk av knærne er derfor viktig.) En av grunnene til at jeg prøvde sittende kjøring var nettopp den uvant harde akselerasjonen.

En siste og viktig årsak til at jeg valgte å sitte er at man kun står trygt om man raskt kan flytte rumpa langt nok bak og ned. Det er nødvendig ved hard bremsing, ved kjøring ned bratte bakker og i veldig humpete terreng. På en endurosykkel skal du ikke engang ha en matpakke på bakskjermen. . Da får man lett et spark i rumpa og går over styret. På min tunge trail bike (ikke det samme som trial) har jeg en duffelbag på baksetet. Men for mer teknisk terreng på trå- eller motorsykkel er sitting selvsagt uaktuelt.

Jeg bor forresten i Oslo.

[Trondgv]

Tar turen til Bergen i morgen tidlig for å teste ut Energater dressen til Rukka. Fikk såvidt kontakt med dem nå rett før stengetid og et sett i min størrelse er lagt av. Får jeg en god pris nå i morgen går jeg muligens på en smell om det passer.

[Trondgv]

Oops, prøvde både Rukka Energater og prøvesatt en GS i dag [emoji36]

[quattrokim]

Blei ein dyr dag idag med andre ord?