På den fine lille plassen gikk de tur mellom fiskegjel på den fagre stranden, den fineste plassen så langt på turen -dette var de enige om.
Omtrent på dette tidspunktet rundet hesten til Lasse, Magda 35000km.
Om morgenen så de et stort kors på resepsjonsbygget til campen. De som var ute for å nyte livet på to hjul og misjonere rock and roll ble litt forfjamset av å ha støttet Sør-Varanger indremisjon. Fra vestre Jakobselv bar det videre øst, først til Hamningsberg, et fraflyttet fiskevær ut mot Barentshavet. Veiene og landskapet her ute var helt spesielt, Lasse mente det minnet om Shetland øyene, med berg av sandstein og klippeformasjoner så langt øyet kunne se.
Helt unikt i dette riket, og nok en gang turens flotteste var de enige om.
Hamningsberg var virkelig et skue, her utforsket de skolen, gravplassen, fiskemottaket og den påbegynte moloen som ikke ble bygd og førte til fraflyttingen.
Lasse og magda fikk også lekt seg litt i noen sanddyner på en strand.
Fra spøkelsesbygden gikk turen til Vardø, etteretningshovedstaden og hekseprosessmonumentet.
I Vardø åt de fisk og chips av dagsfersk fisk 50m fra kaien, en kulinarisk opplevelse som varmet sjelen på denne reisen.
Opplevelsene og inntrykkene stod i kø for de to rytterne. At Varangerhalvøyen overgikk Lofoten hersket det ingen tvil om blandt de to. Og hestene var fornøyde, gaffelbena holdt tett og de malte fint i den kalde luften som kom helt fra Nordpolen. Fra Vardø satte de i full galopp mot sør, via Skippagurra tok de øst og sørsiden av tanaelven. De krysset inn i Finneriket ved Polmak og galloperte sørover og fant en camping da de var trøtte. Dette var i Kampaanen, og været var nå blitt vått.
Fra denne campen var det europavei 75 for alle pengene. I et ufyselig vær galloperte de så hestene ble stive i blikket og speedometeret gikk langt over halvveis. Været gjorde rytterne kalde, de planla og få Finneriket overstått denne dagen, men de måtte spenne av tøylene i Rovaniemi.
Der letet de etter en passende camp, og plutselig snublet de over en B&B der vertinnen stod klar med kaffe, kaker og ikke minst tørkeskap da rytterne ramlet våte som katter inn døren.
Hestene fikk pleie og tak over hodet. Rytterne fikk på seg tørre klær, raggsokker og varme i kroppen.
Trass det dårlige været smilte livet igjen til reisefølget. Husverten reiste til den lokale sjappe for å kjøpe kjedespray som det jo gikk en del av i slikt vær. Hva som skjer videre når rytterne skal krysse Sveariket kommer i neste kapittel.
Sent from my iPhone using Tapatalk
ikke så mye eventyr i dag, men vandrerhjemmet vi ligger på nå blir det plass til i neste kapittel. Sporingen lastes opp når vi har wifi, og kommer live igjen i Norge på tirsdag ish. 
Trigger virkelig eventyrlysten igjen. Håper turen hjem også blir bra. God tur, å hils fruen 
