
tshansen - *Shoot & Ride*
- DrGreve
- Moderator
- Posts: 2021
- Joined: 06 Oct 2015 12:48
- MC: Honda VFR800 ABS 2005
- Location: Mo i Rana
Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp m.m del 8 s344*
Godt nytt år til deg og dine, Lorden og takk for det gamle året. Møtet med deg sommeren 2016 står for en av høydepunktene i fjoråret.. en god brumlebasse slik bergensere flest 

- Bikeridr
- Geocache General
- Posts: 4852
- Joined: 08 Oct 2015 09:28
- MC: '11 Yamaha FJR 1300A "Alfred"
'19 Kawasaki Versys-X 300 ADV "Frosken" - Location: Babīte
- Contact:
Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp m.m del 8 s344*
PS, Greven! MørestrilDrGreve wrote:.. en god brumlebasse slik bergensere flest

Dog et meget flott bekjentskap. Vel overstått Lord'en. Håper vi treffes over en kaffeslarv/lyging ombord utover vinteren og evt på 2017 NN-tur

- ojda
- Bamsefar
- Posts: 9331
- Joined: 09 Apr 2008 20:45
- MC: "Helene-GS" BMW R1200GS-Rallye. 2018.
+ en Rally til: 2022 - Honda CRF300 Rally "Doffen"👍😇
2023 - Aprilia Tuareg660 "Amanda" 🫣 - Location: Kristiania
Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp m.m del 8 s344*
Godt Nytt år "gutten" :@ Å til dissa som bakker deg opp i heimen også
Å lykke til med ny tjenesteplass
Det skal bli godt å komme litt ut i året nå, så planene kan begynne å formes
Vi får vel dele ei flaske Whisky eller to i året som kommer også

Å lykke til med ny tjenesteplass

Det skal bli godt å komme litt ut i året nå, så planene kan begynne å formes

Vi får vel dele ei flaske Whisky eller to i året som kommer også

2020: 17000km. 19: 16.6k. 18: 22k. 17: 19k. 16: 28k. 15: 22k. 14: 24k. 13: 25k. 12: 19k. 11: 9k.
Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp m.m del 8 s344*
Stemmer, du jobber på Hurtigruta du? Åssen er det med kaffeslaberas når dere ligger i Trønderhovedstaden?Bikeridr wrote: Dog et meget flott bekjentskap. Vel overstått Lord'en. Håper vi treffes over en kaffeslarv/lyging ombord utover vinteren og evt på 2017 NN-tur
- Bikeridr
- Geocache General
- Posts: 4852
- Joined: 08 Oct 2015 09:28
- MC: '11 Yamaha FJR 1300A "Alfred"
'19 Kawasaki Versys-X 300 ADV "Frosken" - Location: Babīte
- Contact:
Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp m.m del 8 s344*
Er vel ikke helt umulig.JK95 wrote:Stemmer, du jobber på Hurtigruta du? Åssen er det med kaffeslaberas når dere ligger i Trønderhovedstaden?Bikeridr wrote: Dog et meget flott bekjentskap. Vel overstått Lord'en. Håper vi treffes over en kaffeslarv/lyging ombord utover vinteren og evt på 2017 NN-tur
Skal ombord i morra på TOS sør, og da er vi i TRD fredag 6. frem til kl 10:00 og på nord 9. frem til kl 12:00. Deretter sør igjen den 17. til kl 10:00, Så skal vi på verksted på Fosen/Rissa, og da vil det nok også kunne la seg gjøre med noen kveldskaffeslæbbisser

Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp m.m del 8 s344*
Er nettopp tilbake på leir, så for meg er det meppe mulig før den 17. Utover det er jeg jo opprinnelig fosning, så Rissa er forsåvidt muligBikeridr wrote:Er vel ikke helt umulig.JK95 wrote:Stemmer, du jobber på Hurtigruta du? Åssen er det med kaffeslaberas når dere ligger i Trønderhovedstaden?Bikeridr wrote: Dog et meget flott bekjentskap. Vel overstått Lord'en. Håper vi treffes over en kaffeslarv/lyging ombord utover vinteren og evt på 2017 NN-tur
Skal ombord i morra på TOS sør, og da er vi i TRD fredag 6. frem til kl 10:00 og på nord 9. frem til kl 12:00. Deretter sør igjen den 17. til kl 10:00, Så skal vi på verksted på Fosen/Rissa, og da vil det nok også kunne la seg gjøre med noen kveldskaffeslæbbisser(og fremfor alt lyging).


Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp m.m del 8 s344*
Nord-Norge og Nordkapp m.m del 9

Det er ikke fult så tidlig morgen i dag, sykkelen min er levert til service og Jon sin sykkel er levert for dekk omlegging, ingen grunn til å stresse seg avgårde med andre ord
Greit å få sove litt ut etter mange dager på veien. Mr. Touretts som har underholdt oss med x antall "krangler" i søvne var overraskende rolig i natt. Det samme kan ikke sies om Bamsefar
Vi er kanskje begynt å bli vant til hverandres vaner/uvaner

Vi tok alle en etterlengtet dusj, fønet håret og stelte diverse kroppsdeler før vi gjorde oss klar til å erobre hotell frokosten. Dæven det skulle bli godt med en skikkelig hotellfrokost nå
Men den gang ei. De har på magisk vis klart å skryte på seg 3 stjerner. Hvordan de har klart dette forstår jeg bare ikke.
Frokosten var i beste fall elendig i et lokale som kunne minne om pub/danselokale/barnerom
Dette ble naturligvis en skuffelse for undertegnede, men som mange vet er denne delen av verden beriket med flotte jenter. Utsikten var ikke til å klage på
Vi fikk tryllet i oss noen grønne egg, et par harde loffskiver og et par kopper kaffe. Vi hadde avtale om at Bikerider skulle hente oss når syklene var klare hos forhandler. Han stilte presis som alltid og vi fikk sjekket ut av rommet.

Riga har et noe kaotisk trafikkbilde. Ikke den vanskeligste byen å orientere seg i sånn sett, men til tider lovløse tilstander på veien. Som helt ukjent var det forbanna greit å ha privat sjåfør

Arne ligger limt på støtfangeren for å være helt trygg på å ikke miste oss på veien. Jeg husker ikke hvor langt det var å kjøre, men det var langt nok til at man kunne klare å rote seg godt vekk om man var uoppmerksom et lite øyeblikk


Bikeridr krydret på med mye lokalkunnskap som jeg dessverre ikke klarer å gjenfortelle etter hukommelsen. Jeg er hvertfall helt trygg på at hit skal jeg tilbake. Om ikke det skulle bli på sykkel, så skal jeg hvertfall prøve meg på en weekend. Vi fikk ikke sett gamlebyen, som skal være veldig fin. Så dette får jeg/vi ha tilgode til neste gang
Vi svinger inn på plassen til forhandleren. Der står det to relativt gjenkjennbare sykler med Norske skilter. Jeg hadde jo bestilt nye dekk, så jeg var veldig spent på hvordan disse dekkene skulle bli på sykkelen



Jeg husker ikke ned på kronen hvor mye jeg betalte for 10.000 km service og nye dekk, men mener fast bestemt på at det kom rett i overkant av 6000,-
Ikke veldig mye billigere enn i Norge på selve servicen, men dekkene var en god del billigere. Det var litt overskyet i dag, men solen hadde så vidt begynt å skinne gjennom og temperaturene steg deretter.
Vi skulle tilbake til Bikeridr å hente sykkelen hans, han skulle slå følge med oss et lite stykke før han returnerte hjem igjen. Vi salet opp, pakket på syklene og gjorde opp for oss. Dekkene var litt uvant med en gang, akkurat som de vibrerte litt i lav hastighet. Dette hadde jeg lest om på forhånd via andre som hadde gode erfaringer med dekkene. Det var på ingen måte ubehagelig, men merkbart.
Sa noen stretch?

Ut på hovedveien og snuten mot huset til Bikeridr. Gjennom tett trafikk, x antall rundkjøringer og noen lyskryss. Bikeridr lå hele tiden i tet og loset oss, men jeg hadde lagt inn adressen hans på GPS'en i tilfelle vi skulle kuke noe til. Vi kom oss fram samlet, og overraskende nok hadde ikke GPS'en et eneste feilslag
Jeg skulle virkelig få erfare hvor kjekt det kan være med GPS på denne turen. Til nå hadde jeg lagt inn hele ruten via BaseCamp. Men fra Riga og hjem var ikke noe spikret.

Ingen ting å si på boforholdene her borte
Casa del Bikeridr var intet mindre enn imponerende. Kan ikke si det samme om størrelsen på hundene hans, men det er en helt annen historie
Vi får omsider tullet oss avgårde, men vi blir nødt å ta oss en liten stopp hos naboen til Bikreidr.... "tomat" plantene i hagen hans var noe mistenkelige blader på
Bamsefar var raskt ute med kamera, så regner med det dukker opp et bilde etterhvert
Vi setter kursen mot Jelgava, stort sett motorvei og lite spenning. Selv om denne delen av Europa kan skilte med mye flott arkitektur.

Vi stopper på et naturlig samlingsted, her blir det en liten prat før vi ønsker hverandre god tur videre og takker for følget.
Jeg må bare få si tusen takk for strålende service Esben
Ordnet med verkstedtime til syklene våres. Kjøring til og fra verksted, samt loset oss trygt ned til Riga. Det har vært et eventyr å bli kjent med deg. Du er en sta mann, ikke ulikt meg
Det har vært mange artige diskusjoner, noe usakligheter og mye morro. Jeg håper våre veier krysses igjen
Tusen takk for en fantastisk tur ilag.

4 blir til 3, turen må fortsette og det er ikke veldig mange milene til der vi skal overnatte. Vi har ikke godt med tid, men akkurat nok til å få med oss en liten attraksjon på veien. Hill of Crosses Jeg har lagt inn adressen på GPS'en å staker ut raskeste vei. Her blir det et par timer med motorvei, hvem faen kunne vite at den skulle være snorbein
men ført måtte vi krysse nok en grense.


Det bærer tydelig preg av at det har vært ganske høy aktivitet på disse grenseovergangene tidligere, men i dagens Europa står de igjen som spøkelses områder. Noe politi/grensevakter var det nok, men de virket helt uinteressert i hva som passerte
Los tres Amigos strekker litt på beina før vi fortsetter på enda mer motorvei. Nå kjenner jeg det var begynt å bli forbanna kjedelig. Så det var relativt digg når GPS'en varslet at vi snart skulle ta av på en liten grusvei. Perfekt, får vi testet ny dekkene på løsere underlag også
Vi var ikke mange km unna Hill of Crosses nå, men jeg stusset veldig på ruten vi ble anbefalt. Det kan vel lettest beskrives som en privat traktorvei med så som så standard. Dekkene overrasket stort i forhold til hva jeg var vant med (anakee 3) Jeg ble faktisk veldig positivt overrasket
Vi leker oss avgårde, drister meg til litt gladgassing og tenker lite over den støvskyen jeg etterlater meg til "kompisene" bak
Vi passerer noen gårder hvor tiden har stått stille de siste 100 årene. Der står en ku lenket til husveggen og alt virker veldig feil. Vi kan da umulig være på rett sted?
Vi tar et lite lagmøte og konkluderer med at her har vi nok bommet kraftig og bestemmer oss for å komme oss ut på hovedveien å kjøre mot overnattingsstedet. E77 som Taurage er bortimot noe av det kjedeligste jeg noen gang har kjørt på sykkel. Å reis til helvete for et mareritt. Rett fram uten noe å se på
Eller jeg må vel rette litt på meg selv, vi fikk jo se et par lekre rasteplasser på veien

Om jeg noen gang klager på Bergen - Voss, minn meg på denne turen
Jeg blir oppmerksom på en "snarvei" på GPS'en. Den vil spare oss 30 min med kjøring og ser noe svingete ut. Så jeg guider gutta inn på denne sideveien å fortsetter mot grensen til Polen. Her får vi endelig litt svinger det går an å legge sykkelen mer enn 5 grader i. Det løfter humøret på undertegnede betraktelig
Balsam.

Vi kjører gjennom et lite tettsted. Her ser det også ut som tiden har stått stille, litt sånn Aidensfield preg på det hele. En fin miks mellom nyere bilder og hest med kjerre
I innkjøringen til tettstedene/byene er det liten tvil om at det er de mest velstående som bor. For her er det fete villaer, oppført i mur/betong også plutselig er vi tilbake på 1800 tallet igjen med gårder som kan minne om scener fra Game og Thrones.

Når en endelig kommer over noe å ta bilde av, må det stoppes å knipses litt. Det var også på høy tid med en liten pause. Rett ved siden av denne kirken drev de å pusset opp det gamle kirketårnet som var x antall hundre år gammelt. Men det var dekket i presenning for anledningen. Mens vi står der å preiker litt, svinger det en noe sliten rød golf inn på tunet. Ut spretter det en ungdom (ca 30år) å hilser på oss. Han pratet godt norsk, kunne fortelle at han jobbet i Norge og bodde på Osterøy utenfor Bergen
Hva er oddsen? Han var vist hjemme å besøkte familie og hadde blitt oppmerksom på skiltene våres når vi passerte han for å parkere

Vi takker for praten og han ønsker oss god tur videre. Hadde vært artig å truffet på han igjen her i Bergen
Los tres Amigos seiler nok en gang i medvind og har satt fokus på å komme fram til campingen før det blir svarte natta. Det byr på magiske scener i det vi nærmer oss grensen til Polen


Vi tar oss en liten stopp på en Bensinstasjon før vi kjører opp til campingen. Gutta må ha noen pils å leske seg på når vi er vel fremme. Vi ruller inn på en camping som har høye gjerder og elektrisk bom, her står det ikke på sikkerheten. Hu gamle røya som eier campingen skjønner at vi er i beit etter plass å bo, så prisene er ikke akkurat billig. Jeg føler meg litt lurt i det vi takker ja til de to rommene, men det spiller liten rolle. En god natt søvn er viktigere enn noen kroner ekstra. Det er bare prinsippet når folk er så jævlig vanskelig.
Vi tar et lite spillermøte på lugaren til Bamsefar og Gielas. Hva faen skal vi gjøre videre nå? Arne mest fri igjen og har lyst å få med seg alpene, jeg har minst fri og har også lyst å få med meg alpene. Er det verdt å ta en lang dag til med motorveikjøring for å få seg 2 dager i alpene for så å måtte ta en lang dag med motorvei igjen for å komme seg hjem? Jon er mer lysten på å sette kursen rolig hjemover, om jeg husker det rett. Uansett så har dagen i dag, med så lite spenning satt en god trøkk i kjørelysten. Jeg har egentlig jævlig lyst å være med Bamsefar nedover i Alpene, men hjemlengsel og liten kjørelyst saboterer litt de planene for meg. Fornuften i meg sier at jeg bør seile hjemover. Vi blir enig om å starte dagen i morgen også sover vi litt på tingene.
Neste morgen PLASKER det ned. Vi snakker skikkelig Bergens regn
Her er det bare å hive på seg regndressen å skalke alle luker
Arne har bestemt seg for å slå følge med oss et stykke også seile sørover når vi nærmer oss grensen til Tyskland (om jeg husker riktig) Så vi peiler ut en fornuftig rute og setter i veg.
For de av dere som klager på veiene i Norge, bør seriøst prøve dere en tur på småveier i Polen. Reis til helvete for en dårlig standard. Et lappeteppe av såpeglatt asfalt ( på vått føre) som Arne smertelig skulle få erfare. Jeg ligger i tet, og kikker jevnlig i speilene for å se at jeg har med følget. Noe jeg har, men bare Jon sine lys er synlig. Det er ikke ofte Arne henger etter, men av og til stopper man for å ta bilder osv. Jeg kjører inn til siden, spør Jon hvor Arne ble av? Han hadde ikke sett han på en liten stund, men vi regnet med at han kom til å ta oss igjen snart. Noen minutter senere triller Bamsefar opp på siden av oss. Han hadde sklidd ut i en sving. Ikke hadde vi noe fart å snakke om heller. Hadde fått seg noen skrubbsår på stoltheten, ene sidekofferten var bulket, slipt hull i, og buksen hans var slitt hull i. Småtteri i den store sammenheng, men likevel forbanna surt. Vi triller videre til neste bensinstasjon for å samle oss litt.

Vi inspiserer skadene på sykkelen, på sjåføren og konkluderer med at vi har vært heldige. Dette bidro til at det ble litt satt stemning. Arne slo fra seg solo tur nedover i Alpene og ville heller holde følge med oss hjem (forståelig nok) Man tar alltid for gitt at det går bra når man er ute å kjører på tur ilag. Men faen det knyttet seg godt i magen når dette skjedde. Bamsefar presiserer at det går helt fint og det ikke er så mye å tenke på. Han slår av et par vitser, å da er vi helt sikker på at han har det bra, selv om han sikkert fikk seg en liten støkk han også.


Vi startet jo tidlig, uten frokost i dag. Så vi blir enige om å toppe på en butikk i nærmeste by å kjøpe oss noe frokost, samt proviant til å ha videre på tur. Mat og drikke er viktig på tur
Vi stopper på en Lidl butikk i Gizycko og gjør unna de nødvendige innkjøpene. Været har lettet litt, så vi tar like godt å smører oss egen lunsj nede ved havnen. Jeg lurer på om ikke dette er et sted hvor seiling er over gjennomsnittet populært


Vi bestemmer oss for å fortsette vestover. Det er ingen av oss som er kjent i området, å vi har heller ingen spesielle ting vi har lyst å se i området. Så vi prøver å rulle så mange mil som mulig. Uendelige strekker med variabel trafikk og fartsgrenser. Inn og ut av tettsteder, åker så langt øyet kan se og utrolig dårlig veistandard.

Vi flytter oss ikke så mange mil som vi skulle ønske, veistandarden er såpass dårlig at vi kan like godt ta inn på motorvei å få øke gjennomsnitthastigheten litt. For de siste timene har ikke vært veldig inspirerende. Det begynner å bli tid for litt mat igjen, stadig vekk kjører vi forbi flotte restauranter som ligger i utkanten av byer. Typiske steak houses. Ikke bare luktet det fortryllende hver gang vi passerte en slik, men det fristet også jævlig til et bedre måltid. Vi blir enige om å stoppe ved neste mulighet.

Det var skivebom! Betjeningen kunne ikke et ord engelsk, menyen var på polsk å hele situasjonen var på grensen til håpløs haha. Nei, slikt har man ikke tålmodighet til. Jon har akkurat fått tent seg en røyk når vi prøver å stresse han opp med at vi skal rulle igjen
Det blikket skulle vært fanget på film
Jeg husker faktisk ikke hvordan det ble med mat denne dagen. Hvor vi tilslutt endte opp med å spise, men jeg husker bare at når vi kom til en bensinstasjon litt senere på dagen at jeg hadde fått nok. Jeg hadde presset "lei av turen" knappen gjennom gulvet. Polen hadde tatt fullstendig knekken på alt som het videre kjørelyst, å jeg hadde bare et mål... seile hjemover. Vi kunne nok ha planlagt Polen å turen hjemover bedre i forkant, men det får bli en lærepenge til neste gang. Men som Bamsefar presiserte til meg på Alpeturen, begynner du hjemoverturen er turen ferdig. Da er det bare å kjøre. Dette er forbanna mye sannhet i!!!
Hvem parkerer en mig i hagen? (som jeg tror det er)

Vi kommer til et sted der været står stille. Det blir helt sjukt klamt i luften, himmelen blir mørke blå og det lukter storm på lang vei... Helt utrolig spesiell opplevelse. Landet er så flatt, at en kan se været på en helt annen måte en vi er vant til her hjemme.

Vi stopper på en bensinstasjon, slenger på oss regndressen å forbereder oss på hva som er i ferd med å møte oss. Her blir det møkkavær

Vi triller ut fra stasjonen i det vinden begynner å ta tak... det begynner så vidt å dryppe fra oven, før skyene virkelig åpner slusene... Det bøtter ned i slike mengder at det er vanskelig å se både vei og trafikk. Det blåser sidevind med storm i kastene. Flere ganger jeg holder på å bli presset over i motsatt kjørefelt. Noe som resulterer i at Jon og Arne velger å snu tilbake til stasjonen. Jeg blir selvfølgelig bekymret for de når jeg mister lysene deres. Så jeg snur. Men ingen Arne eller Jon å se. Hvor faen ble de av??? Jeg snur igjen å fortsetter. Været blir ikke bedre, så jeg er nødt å søke ly på en ny stasjon. Der får jeg kontakt med gutta på telefon. De stod litt gjemt på den stasjonen tidligere og bestemte seg for å ikke kjøre videre. Fuck it, jeg gidder ikke snu gjennom den stormen igjen. Jeg fortsetter mot nærmeste by å legger meg inn der.
Jeg legger meg inn bak to vogntog å holder følge med de noen mil. Vinden har løyet litt, men regnet står på som aldri før. Noen få mil blir plutselig til 3 felts motorvei og jeg nærmer meg grensen til Tyskland. Det er jo alltid slike overnattingssteder på grensene, så jeg bare fortsetter noen mil til. Jeg har aldri kjørt i så jævlig vær før. Å dekkene, de funker på vått kan jeg bare love dere!
Jeg stopper på en Mc.Donalds på grensen. Fått melding med Bamsefar om at de har kommet seg trygt fram til et eller annet motell. Jeg skal sjekke inn på et motell på grensen, men der er selvfølgelig fullt
Faen, hva nå da? Jeg kjøper meg en 6 pack med RedBull å bestemmer meg for å kjøre videre. Ikke finnes jeg trøtt, regnet har gitt seg og jeg er drit lei med hjemlengsel
Jeg informerer Arne, jeg ringer hjem til fruen, spiser meg en bedre kvelds og legger i vei.
Det går fra kveld til natt... Det blir mørkt, det blir veldig mørkt, jeg kjører med sotet visir og Autobahn er ikke akkurat godt belyst
Damn it!!! Hva gjør jeg nå? Jeg kjører inn til siden på en veiskulder, ikke en bil! ikke et lys, bare meg og GPS'en... Her er det bare å søke på nærmeste overnatting
Akkurat i det jeg begynner å trykke på skjermen ruller det tidenes convoy forby meg. Det så ut som de lastebilene i coca-cola reklamen som går i julen. Jeg kaster meg på hjul å smetter meg inn bak de. Jeg ler litt for meg selv inne i hjelmen, å tenker på Smokie and The Bandit.... We got ourself a convoy

Soloppgang.... helvete, hva skjedde med de siste 6 timene?
jeg kjørte vel omtrent 2 timer om gangen, før jeg stoppet på slike stasjoner som ligger langs veien å tok en kaffe, samt litt å bite i. Den natten gikk overraskende fort.

Jeg kjenner jeg sliter litt med å holde øynene oppe når jeg nærmer meg Flensburg. Jeg stopper på en rasteplass, lager meg noe godt å spise og tar en halvtimes powernap. Solen varmer i ansiktet og livet på 2 hjul føles veldig herlig igjen.
En liten hylles til Nutella gutten

Det tikker inn en god morgen melding fra Bamsefar, han virker ikke overrasket over at jeg har kjørt hele natten
Vi takker for følget å ønsker hverandre god tur videre. Litt kjipt at The Tres Amigos skulle splittes på den måten, men vi har kjørt ilag før vi. Å flere turer skal det bli. Så det overlever vi
Jeg kjører innom citymarket eller hva det heter i Flensburg. Ser på galskapen her, samt sjekker prisene på noe godt brunt brennevin
Jeg får fruen hjemme til å sjekke muligheter for båt hjem. Det er enten fullt eller stein dyrt. Jaja, da kan jeg like godt kjøre over broen å ta Sverige hjem! Jeg er jo så godt igang 
Heldigvis fant hun en billett på båten fra København til Oslo. Jeg hadde god tid på å rekke båten, så det var bare å trille videre i eget tempo.



I det jeg parkerte utenfor terminalen i København kjente jeg virkelig på at jeg hadde vært våken i mange timer, samt kjørt en god del mil. En kjapp kikk på google maps, kunne anslå omtrent 1600km siden jeg startet i Polen la med Arne og Jon

Ikke vondt et eneste sted, finnes ikke stiv, støl, tresmak i fisen osv osv.... BMW R1200 GSA er vel den beste langtur maskinen jeg noen gang har prøvd. For en fantastisk kjøremaskin dette er. Den setter pr dags dato ikke noen begrensninger for meg. Den har åpnet en helt ny verden og gitt meg så utrolig mye mer glede og sider ved mc-livet. På denne turen har den virkelig fått bryne seg på sine asfalt egenskaper, å det er vel muligens ikke en sykkel som kan klare å matche
Jeg begynner virkelig å forstå hvorfor det selges så sinnsykt mange av nettopp denne modellen

Mens vi venter på å kjøre ombord, kommer jeg i prat med et par andre karer som har vært på langtur. De har vært i alpene på sine store cruisere. Det hersket liten tvil om at de hadde hatt en fantastisk tur. Slike møter med helt fremmede som deler samme lidenskap er ganske spesiell og gjør at jeg blir bare enda mer motivert til å ta lengre turer "neste" gang

En rask tur i taxfree for å plukke med meg en Dark Storm også var det tilbake på lugaren for en dusj og finne sengen. Klokken var ikke 19 enda, men jeg var stup trøtt
Men i dusjen fikk jeg en jævlig svie på ryggen. Akkurat som jeg hadde brannsår. Hva faen skjer tenker jeg? Det viser seg det at den forbanna ryggskinnen jeg har, ikke puster godt nok. Å når du da blir klam på ryggen over så lang tid, skulle jeg få en jævlig reaksjon. Hele ryggen min var ildrød, klødde som makk i ræven og var særdeles ukult. La oss bare si at den rygg skinnen ligger igjen på en av DFDS sine båter
Jeg våknet friskt og uthvilt dagen etter. 200 mil med motorvei hadde liksom gjort litt med kjørelysten, så det var bare å komme seg på sykkelen og gjøre ferdig siste sjarmøretappen hjem. Solen strålte fra blå himmel, temperaturen var langt over gjennomsnittet og livet smilte. Tollerne vinket meg rett forbi og jeg satte kursen mot den "faste" farvel stasjonen i Oslo. Den Shell stasjonen vi skilte våre veier på sist Bamsefar
Full tank.... Bergen, here we go!

Det gikk ikke mange milene før eventyrlysten igjen våknet. Dra til sies så fine veier vi har i Norge. Det er jo bare svinger. Noe jeg hadde fått alt for lite av de siste dagene.

Hardangervidden, nesten helt nyasfaltert.... bare et stort glis hele turen


En av flere avstikkere på de mange grusveiene som går her oppe. Her bestemte jeg meg for at jeg skulle tilbake. Her er mange mil med diverse grusveier som skal utforskes. Å herregud for en fantastisk natur vi har i Norge. Man glemmer ofte hvor flott man har det.
Det er ikke umulig at jeg kommer med i en eller annen Bollywood film/musikkvideo. Jeg sniker meg forbi en bom, drar av på en grusvei når det kommer to karer stormende ut veien. De vinker febrilsk med hendene å ber meg om å snu... De holder på å filme



På vei nedover til Eidfjord tar jeg gamleveien på utsiden av alle tunnelene. Det er igrunn overraskende at denne ikke er bedre merket. For her var jo det som å kjøre inn i en forsvunnet tid?



Det er mulig at jeg så noe som kunne ligne på et forbudt skilt ene plassen, men det var så utydelig at jeg valgte å ignorere det


Jeg tar en liten runde her i Eidfjord å ser over muligheten for å slå opp camp til neste år, også bare ta noen dagsturer opp på vidden å utforske grusveiene. Her skal jeg tilbake med langt bedre tid.
Herfra går det strake veien hjem. Vel hjemme møter jeg en overlykkelig samboer og en like glad sneip... Det var jaggu godt å komme hjem
8000 km med bare ett mindre uhell, en storslått tur som ble et fantastisk eventyr
Gjort seg gode erfaringer med egne grenser, utvidet horisonten og fått en helt ny glede av sykkel livet.
Tusen takk til Doktoren som tok initiativet til denne turen, for å gi så mye for å glede alle andre. Det er en sann glede å ha lært deg bedre å kjenne.
Tusen takk til alle som var med å gjøre denne turen til det eventyret det ble, dette vil bli husket så lenge jeg lever
At en så stor bukett med individer klarer å lage så god stemning og samhold er bare helt unikt.
Med vennlig hilsen
Thomas

Det er ikke fult så tidlig morgen i dag, sykkelen min er levert til service og Jon sin sykkel er levert for dekk omlegging, ingen grunn til å stresse seg avgårde med andre ord





Vi tok alle en etterlengtet dusj, fønet håret og stelte diverse kroppsdeler før vi gjorde oss klar til å erobre hotell frokosten. Dæven det skulle bli godt med en skikkelig hotellfrokost nå

Men den gang ei. De har på magisk vis klart å skryte på seg 3 stjerner. Hvordan de har klart dette forstår jeg bare ikke.




Vi fikk tryllet i oss noen grønne egg, et par harde loffskiver og et par kopper kaffe. Vi hadde avtale om at Bikerider skulle hente oss når syklene var klare hos forhandler. Han stilte presis som alltid og vi fikk sjekket ut av rommet.

Riga har et noe kaotisk trafikkbilde. Ikke den vanskeligste byen å orientere seg i sånn sett, men til tider lovløse tilstander på veien. Som helt ukjent var det forbanna greit å ha privat sjåfør


Arne ligger limt på støtfangeren for å være helt trygg på å ikke miste oss på veien. Jeg husker ikke hvor langt det var å kjøre, men det var langt nok til at man kunne klare å rote seg godt vekk om man var uoppmerksom et lite øyeblikk



Bikeridr krydret på med mye lokalkunnskap som jeg dessverre ikke klarer å gjenfortelle etter hukommelsen. Jeg er hvertfall helt trygg på at hit skal jeg tilbake. Om ikke det skulle bli på sykkel, så skal jeg hvertfall prøve meg på en weekend. Vi fikk ikke sett gamlebyen, som skal være veldig fin. Så dette får jeg/vi ha tilgode til neste gang

Vi svinger inn på plassen til forhandleren. Der står det to relativt gjenkjennbare sykler med Norske skilter. Jeg hadde jo bestilt nye dekk, så jeg var veldig spent på hvordan disse dekkene skulle bli på sykkelen




Jeg husker ikke ned på kronen hvor mye jeg betalte for 10.000 km service og nye dekk, men mener fast bestemt på at det kom rett i overkant av 6000,-

Vi skulle tilbake til Bikeridr å hente sykkelen hans, han skulle slå følge med oss et lite stykke før han returnerte hjem igjen. Vi salet opp, pakket på syklene og gjorde opp for oss. Dekkene var litt uvant med en gang, akkurat som de vibrerte litt i lav hastighet. Dette hadde jeg lest om på forhånd via andre som hadde gode erfaringer med dekkene. Det var på ingen måte ubehagelig, men merkbart.
Sa noen stretch?

Ut på hovedveien og snuten mot huset til Bikeridr. Gjennom tett trafikk, x antall rundkjøringer og noen lyskryss. Bikeridr lå hele tiden i tet og loset oss, men jeg hadde lagt inn adressen hans på GPS'en i tilfelle vi skulle kuke noe til. Vi kom oss fram samlet, og overraskende nok hadde ikke GPS'en et eneste feilslag


Ingen ting å si på boforholdene her borte



Vi får omsider tullet oss avgårde, men vi blir nødt å ta oss en liten stopp hos naboen til Bikreidr.... "tomat" plantene i hagen hans var noe mistenkelige blader på



Vi setter kursen mot Jelgava, stort sett motorvei og lite spenning. Selv om denne delen av Europa kan skilte med mye flott arkitektur.

Vi stopper på et naturlig samlingsted, her blir det en liten prat før vi ønsker hverandre god tur videre og takker for følget.

Jeg må bare få si tusen takk for strålende service Esben




4 blir til 3, turen må fortsette og det er ikke veldig mange milene til der vi skal overnatte. Vi har ikke godt med tid, men akkurat nok til å få med oss en liten attraksjon på veien. Hill of Crosses Jeg har lagt inn adressen på GPS'en å staker ut raskeste vei. Her blir det et par timer med motorvei, hvem faen kunne vite at den skulle være snorbein



Det bærer tydelig preg av at det har vært ganske høy aktivitet på disse grenseovergangene tidligere, men i dagens Europa står de igjen som spøkelses områder. Noe politi/grensevakter var det nok, men de virket helt uinteressert i hva som passerte

Los tres Amigos strekker litt på beina før vi fortsetter på enda mer motorvei. Nå kjenner jeg det var begynt å bli forbanna kjedelig. Så det var relativt digg når GPS'en varslet at vi snart skulle ta av på en liten grusvei. Perfekt, får vi testet ny dekkene på løsere underlag også

Vi var ikke mange km unna Hill of Crosses nå, men jeg stusset veldig på ruten vi ble anbefalt. Det kan vel lettest beskrives som en privat traktorvei med så som så standard. Dekkene overrasket stort i forhold til hva jeg var vant med (anakee 3) Jeg ble faktisk veldig positivt overrasket



Vi passerer noen gårder hvor tiden har stått stille de siste 100 årene. Der står en ku lenket til husveggen og alt virker veldig feil. Vi kan da umulig være på rett sted?




Om jeg noen gang klager på Bergen - Voss, minn meg på denne turen


Jeg blir oppmerksom på en "snarvei" på GPS'en. Den vil spare oss 30 min med kjøring og ser noe svingete ut. Så jeg guider gutta inn på denne sideveien å fortsetter mot grensen til Polen. Her får vi endelig litt svinger det går an å legge sykkelen mer enn 5 grader i. Det løfter humøret på undertegnede betraktelig


Vi kjører gjennom et lite tettsted. Her ser det også ut som tiden har stått stille, litt sånn Aidensfield preg på det hele. En fin miks mellom nyere bilder og hest med kjerre


Når en endelig kommer over noe å ta bilde av, må det stoppes å knipses litt. Det var også på høy tid med en liten pause. Rett ved siden av denne kirken drev de å pusset opp det gamle kirketårnet som var x antall hundre år gammelt. Men det var dekket i presenning for anledningen. Mens vi står der å preiker litt, svinger det en noe sliten rød golf inn på tunet. Ut spretter det en ungdom (ca 30år) å hilser på oss. Han pratet godt norsk, kunne fortelle at han jobbet i Norge og bodde på Osterøy utenfor Bergen



Vi takker for praten og han ønsker oss god tur videre. Hadde vært artig å truffet på han igjen her i Bergen



Vi tar oss en liten stopp på en Bensinstasjon før vi kjører opp til campingen. Gutta må ha noen pils å leske seg på når vi er vel fremme. Vi ruller inn på en camping som har høye gjerder og elektrisk bom, her står det ikke på sikkerheten. Hu gamle røya som eier campingen skjønner at vi er i beit etter plass å bo, så prisene er ikke akkurat billig. Jeg føler meg litt lurt i det vi takker ja til de to rommene, men det spiller liten rolle. En god natt søvn er viktigere enn noen kroner ekstra. Det er bare prinsippet når folk er så jævlig vanskelig.
Vi tar et lite spillermøte på lugaren til Bamsefar og Gielas. Hva faen skal vi gjøre videre nå? Arne mest fri igjen og har lyst å få med seg alpene, jeg har minst fri og har også lyst å få med meg alpene. Er det verdt å ta en lang dag til med motorveikjøring for å få seg 2 dager i alpene for så å måtte ta en lang dag med motorvei igjen for å komme seg hjem? Jon er mer lysten på å sette kursen rolig hjemover, om jeg husker det rett. Uansett så har dagen i dag, med så lite spenning satt en god trøkk i kjørelysten. Jeg har egentlig jævlig lyst å være med Bamsefar nedover i Alpene, men hjemlengsel og liten kjørelyst saboterer litt de planene for meg. Fornuften i meg sier at jeg bør seile hjemover. Vi blir enig om å starte dagen i morgen også sover vi litt på tingene.
Neste morgen PLASKER det ned. Vi snakker skikkelig Bergens regn


For de av dere som klager på veiene i Norge, bør seriøst prøve dere en tur på småveier i Polen. Reis til helvete for en dårlig standard. Et lappeteppe av såpeglatt asfalt ( på vått føre) som Arne smertelig skulle få erfare. Jeg ligger i tet, og kikker jevnlig i speilene for å se at jeg har med følget. Noe jeg har, men bare Jon sine lys er synlig. Det er ikke ofte Arne henger etter, men av og til stopper man for å ta bilder osv. Jeg kjører inn til siden, spør Jon hvor Arne ble av? Han hadde ikke sett han på en liten stund, men vi regnet med at han kom til å ta oss igjen snart. Noen minutter senere triller Bamsefar opp på siden av oss. Han hadde sklidd ut i en sving. Ikke hadde vi noe fart å snakke om heller. Hadde fått seg noen skrubbsår på stoltheten, ene sidekofferten var bulket, slipt hull i, og buksen hans var slitt hull i. Småtteri i den store sammenheng, men likevel forbanna surt. Vi triller videre til neste bensinstasjon for å samle oss litt.

Vi inspiserer skadene på sykkelen, på sjåføren og konkluderer med at vi har vært heldige. Dette bidro til at det ble litt satt stemning. Arne slo fra seg solo tur nedover i Alpene og ville heller holde følge med oss hjem (forståelig nok) Man tar alltid for gitt at det går bra når man er ute å kjører på tur ilag. Men faen det knyttet seg godt i magen når dette skjedde. Bamsefar presiserer at det går helt fint og det ikke er så mye å tenke på. Han slår av et par vitser, å da er vi helt sikker på at han har det bra, selv om han sikkert fikk seg en liten støkk han også.


Vi startet jo tidlig, uten frokost i dag. Så vi blir enige om å toppe på en butikk i nærmeste by å kjøpe oss noe frokost, samt proviant til å ha videre på tur. Mat og drikke er viktig på tur

Vi stopper på en Lidl butikk i Gizycko og gjør unna de nødvendige innkjøpene. Været har lettet litt, så vi tar like godt å smører oss egen lunsj nede ved havnen. Jeg lurer på om ikke dette er et sted hvor seiling er over gjennomsnittet populært



Vi bestemmer oss for å fortsette vestover. Det er ingen av oss som er kjent i området, å vi har heller ingen spesielle ting vi har lyst å se i området. Så vi prøver å rulle så mange mil som mulig. Uendelige strekker med variabel trafikk og fartsgrenser. Inn og ut av tettsteder, åker så langt øyet kan se og utrolig dårlig veistandard.

Vi flytter oss ikke så mange mil som vi skulle ønske, veistandarden er såpass dårlig at vi kan like godt ta inn på motorvei å få øke gjennomsnitthastigheten litt. For de siste timene har ikke vært veldig inspirerende. Det begynner å bli tid for litt mat igjen, stadig vekk kjører vi forbi flotte restauranter som ligger i utkanten av byer. Typiske steak houses. Ikke bare luktet det fortryllende hver gang vi passerte en slik, men det fristet også jævlig til et bedre måltid. Vi blir enige om å stoppe ved neste mulighet.

Det var skivebom! Betjeningen kunne ikke et ord engelsk, menyen var på polsk å hele situasjonen var på grensen til håpløs haha. Nei, slikt har man ikke tålmodighet til. Jon har akkurat fått tent seg en røyk når vi prøver å stresse han opp med at vi skal rulle igjen



Jeg husker faktisk ikke hvordan det ble med mat denne dagen. Hvor vi tilslutt endte opp med å spise, men jeg husker bare at når vi kom til en bensinstasjon litt senere på dagen at jeg hadde fått nok. Jeg hadde presset "lei av turen" knappen gjennom gulvet. Polen hadde tatt fullstendig knekken på alt som het videre kjørelyst, å jeg hadde bare et mål... seile hjemover. Vi kunne nok ha planlagt Polen å turen hjemover bedre i forkant, men det får bli en lærepenge til neste gang. Men som Bamsefar presiserte til meg på Alpeturen, begynner du hjemoverturen er turen ferdig. Da er det bare å kjøre. Dette er forbanna mye sannhet i!!!

Hvem parkerer en mig i hagen? (som jeg tror det er)

Vi kommer til et sted der været står stille. Det blir helt sjukt klamt i luften, himmelen blir mørke blå og det lukter storm på lang vei... Helt utrolig spesiell opplevelse. Landet er så flatt, at en kan se været på en helt annen måte en vi er vant til her hjemme.

Vi stopper på en bensinstasjon, slenger på oss regndressen å forbereder oss på hva som er i ferd med å møte oss. Her blir det møkkavær



Vi triller ut fra stasjonen i det vinden begynner å ta tak... det begynner så vidt å dryppe fra oven, før skyene virkelig åpner slusene... Det bøtter ned i slike mengder at det er vanskelig å se både vei og trafikk. Det blåser sidevind med storm i kastene. Flere ganger jeg holder på å bli presset over i motsatt kjørefelt. Noe som resulterer i at Jon og Arne velger å snu tilbake til stasjonen. Jeg blir selvfølgelig bekymret for de når jeg mister lysene deres. Så jeg snur. Men ingen Arne eller Jon å se. Hvor faen ble de av??? Jeg snur igjen å fortsetter. Været blir ikke bedre, så jeg er nødt å søke ly på en ny stasjon. Der får jeg kontakt med gutta på telefon. De stod litt gjemt på den stasjonen tidligere og bestemte seg for å ikke kjøre videre. Fuck it, jeg gidder ikke snu gjennom den stormen igjen. Jeg fortsetter mot nærmeste by å legger meg inn der.
Jeg legger meg inn bak to vogntog å holder følge med de noen mil. Vinden har løyet litt, men regnet står på som aldri før. Noen få mil blir plutselig til 3 felts motorvei og jeg nærmer meg grensen til Tyskland. Det er jo alltid slike overnattingssteder på grensene, så jeg bare fortsetter noen mil til. Jeg har aldri kjørt i så jævlig vær før. Å dekkene, de funker på vått kan jeg bare love dere!
Jeg stopper på en Mc.Donalds på grensen. Fått melding med Bamsefar om at de har kommet seg trygt fram til et eller annet motell. Jeg skal sjekke inn på et motell på grensen, men der er selvfølgelig fullt



Det går fra kveld til natt... Det blir mørkt, det blir veldig mørkt, jeg kjører med sotet visir og Autobahn er ikke akkurat godt belyst



Akkurat i det jeg begynner å trykke på skjermen ruller det tidenes convoy forby meg. Det så ut som de lastebilene i coca-cola reklamen som går i julen. Jeg kaster meg på hjul å smetter meg inn bak de. Jeg ler litt for meg selv inne i hjelmen, å tenker på Smokie and The Bandit.... We got ourself a convoy



Soloppgang.... helvete, hva skjedde med de siste 6 timene?


Jeg kjenner jeg sliter litt med å holde øynene oppe når jeg nærmer meg Flensburg. Jeg stopper på en rasteplass, lager meg noe godt å spise og tar en halvtimes powernap. Solen varmer i ansiktet og livet på 2 hjul føles veldig herlig igjen.
En liten hylles til Nutella gutten


Det tikker inn en god morgen melding fra Bamsefar, han virker ikke overrasket over at jeg har kjørt hele natten



Jeg kjører innom citymarket eller hva det heter i Flensburg. Ser på galskapen her, samt sjekker prisene på noe godt brunt brennevin


Heldigvis fant hun en billett på båten fra København til Oslo. Jeg hadde god tid på å rekke båten, så det var bare å trille videre i eget tempo.



I det jeg parkerte utenfor terminalen i København kjente jeg virkelig på at jeg hadde vært våken i mange timer, samt kjørt en god del mil. En kjapp kikk på google maps, kunne anslå omtrent 1600km siden jeg startet i Polen la med Arne og Jon


Ikke vondt et eneste sted, finnes ikke stiv, støl, tresmak i fisen osv osv.... BMW R1200 GSA er vel den beste langtur maskinen jeg noen gang har prøvd. For en fantastisk kjøremaskin dette er. Den setter pr dags dato ikke noen begrensninger for meg. Den har åpnet en helt ny verden og gitt meg så utrolig mye mer glede og sider ved mc-livet. På denne turen har den virkelig fått bryne seg på sine asfalt egenskaper, å det er vel muligens ikke en sykkel som kan klare å matche



Mens vi venter på å kjøre ombord, kommer jeg i prat med et par andre karer som har vært på langtur. De har vært i alpene på sine store cruisere. Det hersket liten tvil om at de hadde hatt en fantastisk tur. Slike møter med helt fremmede som deler samme lidenskap er ganske spesiell og gjør at jeg blir bare enda mer motivert til å ta lengre turer "neste" gang


En rask tur i taxfree for å plukke med meg en Dark Storm også var det tilbake på lugaren for en dusj og finne sengen. Klokken var ikke 19 enda, men jeg var stup trøtt

Men i dusjen fikk jeg en jævlig svie på ryggen. Akkurat som jeg hadde brannsår. Hva faen skjer tenker jeg? Det viser seg det at den forbanna ryggskinnen jeg har, ikke puster godt nok. Å når du da blir klam på ryggen over så lang tid, skulle jeg få en jævlig reaksjon. Hele ryggen min var ildrød, klødde som makk i ræven og var særdeles ukult. La oss bare si at den rygg skinnen ligger igjen på en av DFDS sine båter

Jeg våknet friskt og uthvilt dagen etter. 200 mil med motorvei hadde liksom gjort litt med kjørelysten, så det var bare å komme seg på sykkelen og gjøre ferdig siste sjarmøretappen hjem. Solen strålte fra blå himmel, temperaturen var langt over gjennomsnittet og livet smilte. Tollerne vinket meg rett forbi og jeg satte kursen mot den "faste" farvel stasjonen i Oslo. Den Shell stasjonen vi skilte våre veier på sist Bamsefar


Det gikk ikke mange milene før eventyrlysten igjen våknet. Dra til sies så fine veier vi har i Norge. Det er jo bare svinger. Noe jeg hadde fått alt for lite av de siste dagene.

Hardangervidden, nesten helt nyasfaltert.... bare et stort glis hele turen




En av flere avstikkere på de mange grusveiene som går her oppe. Her bestemte jeg meg for at jeg skulle tilbake. Her er mange mil med diverse grusveier som skal utforskes. Å herregud for en fantastisk natur vi har i Norge. Man glemmer ofte hvor flott man har det.
Det er ikke umulig at jeg kommer med i en eller annen Bollywood film/musikkvideo. Jeg sniker meg forbi en bom, drar av på en grusvei når det kommer to karer stormende ut veien. De vinker febrilsk med hendene å ber meg om å snu... De holder på å filme




På vei nedover til Eidfjord tar jeg gamleveien på utsiden av alle tunnelene. Det er igrunn overraskende at denne ikke er bedre merket. For her var jo det som å kjøre inn i en forsvunnet tid?




Det er mulig at jeg så noe som kunne ligne på et forbudt skilt ene plassen, men det var så utydelig at jeg valgte å ignorere det



Jeg tar en liten runde her i Eidfjord å ser over muligheten for å slå opp camp til neste år, også bare ta noen dagsturer opp på vidden å utforske grusveiene. Her skal jeg tilbake med langt bedre tid.
Herfra går det strake veien hjem. Vel hjemme møter jeg en overlykkelig samboer og en like glad sneip... Det var jaggu godt å komme hjem

8000 km med bare ett mindre uhell, en storslått tur som ble et fantastisk eventyr

Gjort seg gode erfaringer med egne grenser, utvidet horisonten og fått en helt ny glede av sykkel livet.
Tusen takk til Doktoren som tok initiativet til denne turen, for å gi så mye for å glede alle andre. Det er en sann glede å ha lært deg bedre å kjenne.
Tusen takk til alle som var med å gjøre denne turen til det eventyret det ble, dette vil bli husket så lenge jeg lever


At en så stor bukett med individer klarer å lage så god stemning og samhold er bare helt unikt.
Med vennlig hilsen
Thomas

I would like to apologize to anyone I have not yet offended.
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
Instagram
YouTube
MyRoute-app
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
YouTube
MyRoute-app
- biker7
- Posts: 1325
- Joined: 27 Mar 2011 23:30
- MC: BMW R1250GS HP -20mod.
+ Honda NX650 Dominator -89mod
Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp siste del s348*
Et meget godt beskrevet eventyr



- Palma
- Posts: 4835
- Joined: 09 Oct 2015 19:20
- MC: BMW R1150GS 2000mod. "Betty"
BMW F650GS 2001 Mod. "Litjkar'n" solgt 2018
BMW F650GS 2003 mod. "650'n" solgt 2018
BMW F800GS 2013 mod. "800'n"
Honda Crf250L 2020 mod. - Location: Tjura
- Contact:
Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp siste del s348*
Kjempeavslutning Thomas. God lesning som alltid. PMS-kurven gjorde et drastisk hopp her nå... Snart vår 

- Kant1
- Onkel
- Posts: 3269
- Joined: 06 Oct 2015 06:10
- MC: BMW R1250GSA 2019
Yamaha XTZ 660 Ténéré 1997 (Gamlegutten)
Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp siste del s348*
Reisereferat servert midtvinters... skikkelig deilig, Lordy. Jeg har jo fått muntlig referat fra turen tidligere, men gøy å lese, og se gilde fargebilder
Tusen takk for at du delte turen med oss.
Klem fra Hammerfest

Tusen takk for at du delte turen med oss.
Klem fra Hammerfest

Nothing last forever---- Nichts is für die Ewigkeit
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Norges kanskje beste MC blogg:
http://www.kant1.no
Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp siste del s348*
Slenger meg på, du er dyktig å beskrive opplevelsen 

- ojda
- Bamsefar
- Posts: 9331
- Joined: 09 Apr 2008 20:45
- MC: "Helene-GS" BMW R1200GS-Rallye. 2018.
+ en Rally til: 2022 - Honda CRF300 Rally "Doffen"👍😇
2023 - Aprilia Tuareg660 "Amanda" 🫣 - Location: Kristiania
Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp siste del s348*
Du vet jeg elsker de illustrerte eventyrene dine Thomas
Å dette siste er intet unntak i så måte.
Glimrende fortalt, på ett personlig nivå med alle som delte opplevelsen gjør det bare enda mere PLUSS
Og ikke minst ledsaget av en bråte fantastiske bilder, som på 80'tallet hadde gjort deg til
raka fant (med regninga for fremkalling og kopiering) i høyrehanda
Tusen takk for innsatsen du har gjort med referatet, og ikke minst tusen takk for selskapet


Å dette siste er intet unntak i så måte.
Glimrende fortalt, på ett personlig nivå med alle som delte opplevelsen gjør det bare enda mere PLUSS

Og ikke minst ledsaget av en bråte fantastiske bilder, som på 80'tallet hadde gjort deg til
raka fant (med regninga for fremkalling og kopiering) i høyrehanda

Tusen takk for innsatsen du har gjort med referatet, og ikke minst tusen takk for selskapet


2020: 17000km. 19: 16.6k. 18: 22k. 17: 19k. 16: 28k. 15: 22k. 14: 24k. 13: 25k. 12: 19k. 11: 9k.
Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp siste del s348*
Takk for det gutter
kjekt å høre dere gleder dere over referatene
Selv om de to siste avsnittene har latt vente lenge på seg 
Jeg har også samlet hele sulamitten i en egne tråd, for de som måtte ønske å følge med fra begynnelsen igjen
Tusen takk for nok en høydare på 2 hjul. Vi begynner å få noen mil på 2 hjul ilag og håper selvfølgelig på at vi får langt langt fler ilag



Jeg har også samlet hele sulamitten i en egne tråd, for de som måtte ønske å følge med fra begynnelsen igjen

Gleder meg å kunne glede.ojda wrote:Du vet jeg elsker de illustrerte eventyrene dine Thomas![]()
Å dette siste er intet unntak i så måte.
Glimrende fortalt, på ett personlig nivå med alle som delte opplevelsen gjør det bare enda mere PLUSS![]()
Og ikke minst ledsaget av en bråte fantastiske bilder, som på 80'tallet hadde gjort deg til
raka fant (med regninga for fremkalling og kopiering) i høyrehanda![]()
Tusen takk for innsatsen du har gjort med referatet, og ikke minst tusen takk for selskapet![]()
Tusen takk for nok en høydare på 2 hjul. Vi begynner å få noen mil på 2 hjul ilag og håper selvfølgelig på at vi får langt langt fler ilag

I would like to apologize to anyone I have not yet offended.
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
Instagram
YouTube
MyRoute-app
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
YouTube
MyRoute-app
Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp siste del s348*
Denne har jeg venta lenge på, veldig bra!
Også vil jeg være med på Vidda til sesongen og kæmpe litt og utforske grusveier, håper det er greit for deg. [emoji12]
Sent from my SM-G935F using Tapatalk

Sent from my SM-G935F using Tapatalk
Re: LordShaft - *Nord-Norge og Nordkapp siste del s348*
Det er du selvfølgelig hjertelig velkommen til å hive deg med påTrondgv wrote:Denne har jeg venta lenge på, veldig bra!Også vil jeg være med på Vidda til sesongen og kæmpe litt og utforske grusveier, håper det er greit for deg. [emoji12]
Sent from my SM-G935F using Tapatalk


I would like to apologize to anyone I have not yet offended.
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
Instagram
YouTube
MyRoute-app
Please be patient, I will get to you shortly
------------------------------------------------------------
2019: Nye dekk på 1900 km - Mitas E-07+
------------------------------------------------------------
YouTube
MyRoute-app