Var ikke gjort på 1,2,3 å fordøye HPR. La meg si det kort. Det var kjempebra! La oss nå håpe at Olav klarer å jobbe såpass gjennom året at han har til salt i såret også etter HPR -19 hvis han går glipp av noen dager med joystick-spill på en random båt i den forbindelsen.
Men dagen i dag startet som vanlig med hanegal og steikende sol. Jeg fikk en følelse i går kveld at jeg skulle på en grustur i dag. Det var nesten som et kall!
Pål, gjør deg klar! Du skal ut på tur i morgen, og du vet hvor du skal! Det gikk nesten kaldt nedover ryggen på meg. Oi, er turen min kommet nå tenkte jeg. Jeg klikka frem MyRouteApp på EDB-maskinen og så ruta med en gang for mitt indre øye. Etter noen klikk så var den klar og lastet inn på GPS-dingsen.
Nå har jeg blitt litt pingle på grusen med Betty, så jeg stikker ut i garasjen å setter på framhjulet med Mitas E-09 på. Gir litt mer trygghet mellom øra mine.
Morgenen etter hanen hadde gjort sitt så ble det en rask frokost, litt trøst til fruen som kom til å savne meg heeeeeele dagen så bar det av gårde..
De vanlige veiene innover Finnskogen, ned til Rotna og videre nordover på fine grusveier.
Var innom området hvor vi hadde vannpassasje på Grustur i Øst i fjor, men der var det rimelig utfordrende å kjøre. Melis elelr finmalt siktet hvetemel er vel passe begrep her. Jeg kom meg ut på fastere dekke igejn og fortsatte.
Tok veien opp mot Gravberget i dag, en forholdsvis kjedelig strekning med lange rette strekninger som byr på lite utfordringer. Nå var temperaturen på min side i dag, jeg hadde startet kl 08.30 og dagen var enda ung. Lukene i Klim var enda ikke åpnet.
Jeg dro på så godt jeg kunne nordover og krysset snart RV 25 (Elverum-Trysil) Osen lå foran. Jeg fant ei bensinpumpe oppi Osen, Betty var langt fra
tom, men greit å safe mtp fuel.
Osedalsvegen var en av målene i dag. Stoppet ved bommen for å fikse bompenger(25kr) og fikk etterfylt litt væske i kroppen + et par hardkokte egg. Egg er faktisk ganske godt.
Veien innover var forholdsvis fin. Ikke den standarden som forventet, men ok. Noen hadde kjørt her tidlig i vårløsningen og sporene i midten var her enda, så det var lurt å velge side ganske tidlig.
Lengere innover var det preget av sommerens tørke. Veien var rimelig knusketørr og begynte å ligne på ei sandstrand, både med tanke på konsistens og støvføyka som hang i lufta bak meg meg. Men det var greit å holde 60-70-80 innover rettstrekkene.
Det er utrolig deilig å komme litt opp i høyden å se landskapet åpne seg, vinden friskne til og kjenne den deilige fjellufta.
Jeg er fortsatt alene på veien og ettersom jeg igjen har litt mobildekning sjekker jeg LocaToWebben. BMWilly og Toffinteppen er i nærheten, og sannelig har ikke han tomflaskeBusa'n rota seg østover og. Han har visst vært og investert noen pantepenger i Alvdal. Kan si hva en vil om drikking, men det blir penger av det.
Vel over Osedalsvegen nærmet jeg meg Åkrestrømmen, LocaToWebben fortalte at det var kjentfolk i nærheten, og etter hvert tikket det inn melding der fra Willy at jeg skulle holde meg i ro på Åkre.
Ja det var ikke vanskelig, magen skrek etter burger.
Og sannelig ble det ikke dessert og
Willy og Toffinteppen dukket opp like blide og koselige som alltid og kjørte samme menyvalg. Dama på YX'n der oppe var rimelig premenstruell så Toffinteppen fikk ikke bacon på burgern sin. Men det skal jo mere til for å ødelegge dagen for den damen.
GS'ene lainet opp på YX'n på Åkre.
Veien videre. Var litt tvil om veivalg videre for W&TT, jeg hadde planen klar og dro på vestsiden av Storsjøen nedover, Epylypzon hadde fristet med noen bilder derfra en gang så den var spikra.
Det truet noen skyer i sør så TT&W tok østsiden og asfalt nedover.
Storsjøveien, fortsatt uten en eneste bil var flott. Fast fint dekke, men passelig med løsgrus for å ha det litt morsomt. En flott utsikt utover Storsjøen der hvor skogeierne hadde tatt et jafs.
Ellers så bød naturen på både en frustrert fjorårselgkalv som virret rundt, sannsynligvis jaget av mor som venter ny(e) kalver, og et rådyr som forsvant oppover lia med det hvite akterspeilet blussende. Harer var det og opptil flere av på turen.
Vel over Storsjøvegen kom regnet, jeg dro igjen luftingene som var åpnet og bare koste meg med sommerens første regn. Det var faktisk deilig. Så på en rasteplass litt sør for Deset vinket og kavet det noen armer. Der satt Willy og TT igjen. Her var det kaffe på gang. Hva hadde verden vært uten slike folk?
Det ble nytrukket kokekaffe og sjokolade i regnet. Ja regnet betø svært lite, det var faktisk bare morsomt og overraskende.
Jeg hadde lagt opp mere grus på turen hjemover, men merket at jeg begynte å bli litt mett, og dra inniver grusveier nå så Betty skulle blir SKIDDEN fristet egentlig ikke. Så jeg sendte Toven en tanke og kikket ned på de to gaffelbena som svettet og lakk om kapp så det ble RV3 fra Rena og ned til Elverum. Neste stunt var Væssivegen fra Elverum og mot Kirkenær. Møtte ei heftig regnskur ved Braskereid, men jeg sto ho av. Vel hjemme etter en fantastisk dag på hjul.
Betty skuffer ikke, har jobbet litt med tanker i dag ang sykkelparken. Hva i huleste skal jeg med mitt kjørebehov med Litjkar'n når jeg har Betty. Men det får bli en annen post..
Dekkvalg i dag, må skrive noen ord om det. Med slik underlag, dvs tørr grus, stedvis løst sitter det meste mellom øra. Men jeg synes at et godt feste foran som jeg fikk med Mitas E-09 var gull, i tillegg til passe slipp bak med TKC 70 så hekken var lett å få ut i svinger passet meg utmerket. Får man ut bakhjulet i svinene går resten av seg selv. Innenfor rimelighetens grense vel og merke.
Takk for at du ble med helt til bunnlinja her, det har vært en herlig dag for Palma, og takk til gode venner TT&W som løftet dagen enda mer.
Har du fått lappa sammen Beeeeemmmææææærn da, jeg har hørt de har noe jææævla bra billig lyn-lim på biltema som du sikkert kan bruke 
