Værmeldingen var super, pluss litt.
Utenfor jobben min satt lærlingen klar klokka 13, enda jeg hadde sagt at jeg neppe var klar før kl 14.
Og kl 14 var jeg rigga, klærne på, og ene sideveska var full av godsaker og kjøkkenredskaper.
Vi drog avgårde, traff Trond Arve (TAM- eller halvTAM, siden han ikke er så høy) i Odda og drog på utover fjorden i en frustrerende tett sommertrafikk. Det er blitt så ille med sommertrafikken her i fjordene nå (spesielt i retning Kinsarvik) at jeg ikke anbefaler å dra denne veien lengre.
Jeg må ta den undervurderingen på meg selv... men fra BU (der Hardangerbrua møter land på østsia) blei det lengre mellom de trafikkale hinderne.
Altså bobiler.
Det gikk sømløst over vidda, vi kjørte forbi alt som såg ut som det rørte på seg.
Innsjekk på Bardøla, og så ut på tur uten bagasje.
Nedover asfalten, så til høyre inn på en grusvei, over elva, og inn på den underholdende vegen som går sørover, på vestsia av dalen. Denne veistubben har mange ulike standarder, men mest spektakulær er nok "Høgspenten" opp lia fra Sangefjellsvegen.
Og her skulle "Lærlingen" opp for første gang, hun har blitt riktig flink i det siste, og har alle basic skills inne.
Fagprøven skulle altså avlegges her etter to års læretid hos Onkel Olav. Og hun bestod med glans.. Eller -- Bestått Meget Godt, som det heter.
20230622_183719.jpg
Den videre runden gikk fint, og klokken 19 satt vi i sofaen på Bardøla og hadde oss en pils sammen med de andre som hadde ankommet.
Middag kl 20.30, samtlige i seng kl 23.
Middagen var fullt godkjent, men satt med en liten følelse av at Bardøla har tapt seg litt de siste årene. Mulig det bare var meg.
Neste morgen, frokost, og ut på tur.
"Tvåans vexel klokkan nio" lærte jeg av Elling i sin tid, og det greide vi.
Nedover Lauvrudvegen, opp Høgspenten med alle mann, og på toppen var samtlige strålende fornøyd. En lettet turleder hadde "lest" gruppa rett, og turen videre gikk lett.
20230623_095247.jpg
En nyoppsatt bom i Ridalen sendte oss ned i dalen før jeg hadde tenkt, men med litt mer "scouting" skal jeg få til ei riktig fin rute her, til neste gang.
Krysser riksvegen ved Trillhus, opp på Torpoåsen. Her hvor veien tar av oppover lia, er det greit å ta det pent, for ene huseieren som bor inntil grusvegen her, er ikke ALTFOR happy med grisekjøring over trappa si. Vi lunket forbi på tomgang, uten å flytte et sandkorn mer enn nødvendig.
Utsikten mot Hemsedal er alltid like flott oppå her
20230623_112325.jpg
Etter mer underholdning på noen kjekke småveier var det klart for et parti med VELDIG dårlig vei, jeg snappet opp en veisnutt ifjor som viste seg å være med i "Roadbook Norway. Her fikk folk lov å svette litt, men alle kom seg igjennom, og var superhappy etterpå.
20230623_121450.jpg
Videre over Lykkja, demningen ved Storfjorden, Panoramavegen og diverse underholdende småveier til Joker Tislei.
Lunch utenfor butikken her.
Så videre på en kryssing jeg gjorde ifjor, på kurs ilag med Pål Anders. Forbi en bom jeg ikke såg dengang, men da kom vi andre vegen.
Litt blandede følelser på denne biten altså, men siden vi var tidlig ute en fredag før ferietiden, møtte vi ingen fra "knickers-adelen".
Lengre nede på ruta møtte vi en bom, snudde og kjørte tilbake, enda vi hadde lett kommet oss forbi. Må sjekke litt mer her, før jeg drar folk forbi.
Så blei det mest finere grusveger, og øltørste som vi var, gikk turen mer eller mindre rett til Ullsaker, der det var levert kald øl rett i kjølerommet.
Og når voksne menn med GS får kald øl etter en fantastisk kjøredag, da er det ikke mye sure miner å spore.
20230623_164153.jpg
20230623_171700.jpg
Jeg gikk nesten umiddelbart i gang med maten, for her er vi vårt eget cateringteam.
Rødvinssausen skal koke skikkelig inn, TO ganger, så den trenger tida.
Og vi begynner med sjalottlauk såklart
20230623_172038.jpg
Kjøkkenteamet serverte forrett, røkt ørret fra eget røykehus, kaviar, avocadokrem, lettkokte røbetbiter som blei finhakket før servering, anrettet med toast på salatseng.
20230623_203036.jpg
Innertier
Hovedrett var reinsdyrsfilet, det fine med dette er at den er enkel og rask å tilberede, og trenger ikke mye tilbehør.
Vi holdt oss til det enkle og raske, fløtepoteter, selerirot-creme og glaserte gulerøtter. Og selvsagt, bringebærkokte pærer (får en frisk, søt smak med en dyprød farge) for å gjøre det hele innbydende.
Også den malabarisk gode rødvinssausen såklart, med viltkraft som base
Ingen klager her heller
20230623_204026.jpg
Når mat og vin var vel fortært, ble det såklart en avec i salongen (man er da dannede mennesker) og morgendagens rute blei presentert, og heller ikke denne kvelden var folk seine i seng. Vi er kanskje gode på gruskjøring, vin og god mat. Men dårlig på å rangle til seine natta.
Lørdagen blei fin den også

Mer om den i neste post
You do not have the required permissions to view the files attached to this post.