Det er mandag morra 9.juli og endelig er det tid for alpetur


Avreise Oslo:

Resten av dagen og kvelden går med til å nyte noen øl og en matbit ombord før vi finner senga.
Dagen etter er vi klare for å komme oss videre sørover på kontinentet. Er fint kjøre-vær med opphold og litt over 20 grader.


På onsdag tar vi sikte på A9 for litt rask forflyttning sørover. Det meste av denne dagen tilbringes derfor på Autobahn. Ikke det helt store i mine øyne, men er jo veldig effektivt da, så lenge trafikken går greit. Møter etterhvert noen regnskurer, og må stoppe for å få på litt mere klær. Regnet varer ikke så lenge, og det blir greit kjørevær igjen. Ca ved Nurnberg tar vi av A9, og satser på å finne oss en overnattingplass i Berching litt lengre sør. Etter et par forsøk her, ender vi opp på et hotell med eget bryggeri.



Fikk parkering i øl-lageret


Torsdag er det på tide å komme seg litt nærmere «fjellstrøka». Hadde egentlig tenkt på Kitzbuhel, men regner med det er litt «sossete» og dyrt der.

Etter en ganske varm dag i salen, kommer vi endelig fram. Finner overnatting rett utenfor sentrum, og det smaker fortreffelig med en kald øl for et par svette bikere rett etter ankomst.


Endelig kan vi se alpene fra hotellrommet:

Litt senere går vi til sentrum for en matbit, og det er masse folk der. Var visst noe slags tilstelning for diverse barneorkeste som spilte «ompa-musikk» og lignende. Ikke alt som er like pent å høre på


I sentrum av Sankt johann:

På fredag er det endelig klart for skikkelige alpeveier. Grossglockner står for tur denne dagen.

Etter noen mil fra Sankt johann er vi endelig der, får løst billett, og er klare.


Vi legger i vei, og jeg koser meg skikkelig i godt driv oppover her.

Kommer etterhvert til toppen.

Vi kan ta oss god tid på toppen, for har bare tenkt oss videre til Heiligenblut denne dagen.


Det blir også en tur opp til Edelweiss spitze.




Herlig utsikt:


Man kan faktisk leie et par campinghytter her på nesten 2600meters høyde:

Etter flere herlige svinger, går turen innom Franz Josefs hoehe.



Kommer etterhvert ned til Heiligenblut der vi har tenkt å overnatte. Men dette viser seg å ikke være så lett.. Er visst noe slags stort trimløp på tråsykkel med flere tusen deltagere i Grossglockner denne helga




Gir etterhvert opp jakten på overnatting i Heiligenblut, og reiser litt lengre sørover.
Får etterhvert napp på denne plassen i Grosskirchheim:

Vi innlosjerer oss, og BMW-Bjørn sier seg ferdig med dagens kjøring. Men det er jo fortsatt tidlig, så jeg bestemmer meg derfor for å «svinge meg» litt til



Ikke akkurat «Grossglockner-kvalitet» på asfalten her kan man si.. Men flott utsikt er det oppi fjellsia.
I retning Heiligenblut:


I retning Grosskirchheim:

Titter litt på GPS,n og finner ut at denne «krøtterstien» skal kommi ut igjen litt øst for Heiligenblut. Kommer ut igjen ikke langt fra bomstasjonen til Grossglocner, og kommer på at jeg har jo betalt dagsbillett tidligere i dag. Blir derfor enda en tur på denne flotte veien.



Utsikt fra Hochtor i retning Heiligenblut:

Tar en liten matbit der, før jeg via Heiligenblut returnerer til Grosskirchheim den vanlige veien.
Denne flotte dagen avluttes så med noen øl, schnapps og en bedre middag på hotellet.
Blir også en liten spasertur før det er på tide å finne senga.

Del 2, Slovenia
Lørdag er planen å komme oss videre til Kranjska Gora i Slovenia. Frokost, pakking, og vi er klare for avreise.
Når vi skal hoppe på syklene utenfor hotellet, hører vi plutselig bremseskrik i veien utenfor. Et par katter var på vei over veien, og den ene er truffet av en bil..




Kommer oss til slutt på hjul, og kjører sørover. Kommer etterhvert over et «mini-pass» på snaue 1000m. Vi tar en stopp her på Gailberghøhe.

Kommer der i prat med en trivlig amerikaner som har leid seg en AfricaTwin i 3 uker for å kjøre alpepass.

Vi dreier deretter østover. Gradestokken viser 28-30 grader når vi kjører noen mil nedover en dal med litt lite inspirerende veier. Dette kombinert med masse ferietrafikk, folk som kjører 20-30 km under fartsgrensa, og en kar som egentlig liker seg best under 22-23 grader, gjør at det ikke er fritt for at det kommer noen gloser inni hjelmen min.

Men etterhvert kommer vi på litt mindre veier, og situasjonen bedrer seg.


Ikke akkurat noen luksus-rom de har ledige, men duger for et par bikere som oss. Og prisen kan man ikke klage på, 34 euro for enkeltrom inkl. frokost.


Utsikt fra hotel-balkongen:

Etter innsjekk tar jeg meg en liten seighteseeing på Tracern i området rundt byen. Men blir en kort tur, for været skifter plutselig fra sol til sprutregn og torden.
Men uværet varer ikke lenge, og vi spaserer litt senere i greit vær til sentrum for middag og noen øl.
Har faktisk godt weissbier i Slovenia også


"Hippie-Boble" utenfor restauranten vi spiste på:

Det er søndag, og BMW-Bjørn har bestemt seg for en fridag fra salen. Jeg derimot har en plan om en liten dagstur. Er spådd litt regn denne dagen, men med oppholdsvær ca klokka 10 tar jeg sjansen og reiser. Ferden går sørover opp Vrsic-passet. Veldig smalt, dårlig asfalt, og brostein i veldig krappe hårnålsvinger oppover. Ikke akkurat egnet for veldig aktiv kjøring, men fint på toppen.


En tysk motorsyklist knipset dette bildet :



Nedover fra Vrsic mot Trenta er det litt bedre vei, men her er det derimot veiarbeid med lysregulering flere plasser langs den smale hårnåls-veien.. Etter Trenta kjører jeg en stund i en fin, smal dal der GPS,n sliter litt med dekningen. Kommer etterhvert til avkjøringen til Mangart Road, og bestemmer meg for å kjøre opp. Litt oppi bakkene står det noen folk som selger biletter til denne veistrekningen som er Slovenias høyeste. Jeg betaler de 5 euroene det koster, og legger i vei videre oppover den smale veien. Ganske spennende og spektakulært, og faktisk mye bedre asfalt enn Vrsic.


Undertegnende på Mangart (også dette bildet er knipset av en tysker) :

Utsikt sørover:


Utsikt nordover innover Italia:

Mangart Road er en endevei, så må kjøre samme vei tilbake til hovedveien. Rett etterpå passerer jeg Italia-grensa og sjøen Lago del Predil.
(Bilde av Lago del Predil lånt på nettet:)

Etter snaue 3 mil til er jeg tilbake i Slovenia og Kranjska Gora. Ble en fin dagstur, og regnet holdt seg unna.

Avslutter som vanlig dagen med en bedre middag, noen øl og schnapps.
I morra er det mandag, og vi har tenkt oss videre inn i Italia.

Del 3, Stelvio
På mandag kommer vi oss avgårde ca klokka 10 som vanlig, og forlater Granjska Gora.
Hadde egentlig planlagt å reise til Arabba i hjertet av Dolomittene i dag, men grunnet litt dårlig værvarsel i de traktene er planen blitt forandret. Dagens nye mål er nå Vipiteno.
Vi kjører vestover, og ganske snart er vi i Italia og kommer til Tarvisio. Derfra er nå planen å kjøre en vei parallelt med motorveien en stund. Men er fort gjort med litt misforståelser på den derre GPS-dingsen ,og plutselig befinner vi oss på A23 !





Ved Pontebba svinger vi opp på en liten «krøttersti» mot Studena Alta. Litt smal og dårlig vei oppi her, men vill og vakker natur.

Studena Alta (bilde lånt på nettet) :

Følger denne lille, svingete veien ca 2,5mil før vi kommer på større veier.
Kjører deretter noen fine veier øst i Dolomittene.
Kommer etterhvert til Padola der det blir en liten stopp.



Fra Dobbiaco til Bressanone blir det litt kjedeligere veier, mens gradestokken viser «HETT»!

Og her er «Slowmotion-turistene» tilbake i hopetall langs veien, så glosene kommer tett inni hjelmen en stund.

Men kommer oss til slutt til Vipiteno, og jakten på overnatting begynner. Viser seg å ikke være enkelt og få rom for natten. (noe som egentlig blir en liten gjenganger på denne ferieturen..



Det er tirsdag 17.juli, og dagens mål er Nauders i Østerrike.
Vi starter med Giovo-passet rett etter avreise fra Vipiteno. Fint pass, men asfalten trenger nok snart en oppgradering. Herlig utsikt på toppen.




Nedover igjen blir jeg forbikjørt av to godt voksne motorsyklister. Henger meg på hjul, og det går riktig så friskt nedover til San Leonardo.

Når vi senere kommer til avkjøringen mot Stelvio, skiller vi lag. BMW-Bjørn skal kjøre «raka vegen» til Nauders og fikse husrom. Han har kjørt Stelvio flere ganger før, og er ikke så nøye på det denne gangen. Jeg derimot bare MÅ, ettersom det er min første gang.









Og Grue MC-Klubb måtte jo markere revir på Stelvio




Fant jammen igjen undertegnede på fotostelvio.com, på vei opp Stelvio



Etter en stund på toppen kjører jeg videre, og svinger høyre litt nedi skråningen. Befinner meg plutselig i Sveits når jeg kjører hårnåler ned mot Santa Maria Val Mustair. Etter en ca 2 mils svipptur i Sveits, kommer jeg til grensa til Italia igjen. Blir faktiskt stoppet på grensa, med dette pga. kassebilen foran meg skal undersøkes litt. Blir vinket videre etter noen minutter, og tar en liten stopp på grensa.


Ved sjøen Lago di Resia ringer jeg mitt reisefølge, og får bekreftet at husrom i Nauders er i boks.


Litt senere befinner jeg meg i Østerrike, og finner igjen BMW-Bjørn på Haus Maria som blir vår base til onsdag.


Utsikt fra hotellrommet i Nauders:

Blir en "grov-vask" av Tracern på en bensinstasjon, før en dusj og Nauders heftige natteliv


Utsikt fra en uterestaurant i Nauders:

Del 4, Nordover
Det er onsdag 18.juli, og nå 10. dagen vår på tur.
Rundt klokka 10 er vi som vanlig pakket og klare for avreise.
Litt vemodig egentlig, da vi vet at turen nordover vekk fra «fjell-strøka» starter i dag.

Fra Nauders kjører vi først litt mindre veier, og ungår østerriske motorveier. Kommer etterhvert til Fernpass. Sikkert et ålreit pass å kjøre hvis lite trafikk, men slik er det desverre ikke i dag.. Blir stort sett køkjøring i «jogge-fart» over her.

Ved Fussen på tysk side går plutselig veien over til å bli A7 (Autobahn), og det er nå faktisk en liten befrielse å kunne gasse litt skikkelig en stund mens fartsgrensa er «fri fart».


De neste timene tilbringes på Autobahn, mens gradestokken etterhvert nærmer seg 30 grader.

En del veiarbeid og innsnevringer av veien, men vi slipper gudskjelov full stopp i varmen og det går forholdsvis greit. Blir en stopp ca hver time i jakt på skygge og litt væskepåfyll.
Etter ca 33 varme mil på A7, svinger vi av og starter jakten på overnatting. Har sett oss ut en liten by som heter Arnstein, og finner et par gasthaus/hotell på GPS,n. Prøver disse plassene, men uten hell. Et har «ruhetag» (fri/stengt), mens et annet er fullt.. Og det er varmt !!

Litt senere ankommer vi Werneck og finner «Brauereigasthof Werneck».

Og jammen har de ledig rom.

Men blir en MEGET omstendig innsjekking i 30 varmegrader og varme mc-klær, som tar minst en halvtime.
Her er det virkelig rom for forbedringer !

Får til slutt utdelt rom, og kan ta en etterlengtet avkjølende dusj. Men er nå faktisk så sliten og lei, at jeg trykker «Hjem» på GPS,n og vurderer avreise utpå natta. Varmen har nok blitt litt mye for meg denne dagen..

«Brauereigasthof Werneck» er nok en fin plass og har sikkert masse deilig øl, men blir bare middag og et par øl før jeg trekker meg tilbake etter dagens strabaser. Men jeg tar meg en liten spasertur i litt bedre temperatur før jeg legger meg, og får klarnet hodet litt. «Får vel prøve noen dager til», tenker jeg før jeg sovner inn på rommet.

Tracern parkert bak bryggeriet:



Våkner torsdag morgen i bedre humør og form.

Vet at dagens planlagte etappe ikke er så veldig lang (ca 25mil), da vi har tenkt oss til Lauenførde og Biker-hotellet Villa Løwenherz. Etter en bedre frokost på «Bryggeriet» saler vi opp. Blir et par times-etapper på Autobahn, før vi svinger av og får med oss litt artige, svingete småveier på landsbygda.
Kommer til Lauenførde ganske tidlig på dagen, og Villa Løwenherz har faktisk ledig rom til oss.

Dette er faktisk 4. gang vi besøker denne trivlige plassen. Anbefaler andre å ta en tur hit hvis i nærheten.


Vi hadde rommet i "tårnet" til venstre i 3.etage


Etter innsjekk tar jeg en liten kjøretur i nærområdet. For det er jo fortsatt tidlig på dag, og jeg er vel muligens litt rastløs av meg.

"BMW-Bjørn" derimot holder fortet, og "chillern" med en Weissbier i hagen på Villa Løwenherz.

Finner noen svingete småveier, før jeg etter noen mil returnerer til Lauenførde. Resten av dagen/kvelden tilbringes på Villa Løwenherz med litt titting på sykler, godt drikke, og den gode middags-buffeten plassen tilbyr.



Bardisken på Villa Løwenhwerz:

Og Grue MC-Klubb har fått markert seg litt igjen


I morgen er det fredag, og ferden nordover fortsetter.

Del 5, Hjemover
Litt utpå fredags-morrann forlater vi Villa Løwenherz, etter nok et hyggelig besøk.

Kjører først litt mindre motorveier, så en stubb på A7, og deretter mindre veier litt lengre øst.
Tar en liten stopp på en bensinstasjon i nærheten av Salzgitter, og får DEN kaffekoppen !


Kunne nok med fordel valgt «kleine» istedet for «grosse»,
for her snakker vi minst en halvliter kaffe !

Etterhvert kommer vi til Oldenburg, som blir siste overnattingsplass i Tyskland.
Finner igjen samme hotell vi har brukt et par ganger på tidligere turer , og de har faktisk 2 ledige rom til oss.

Den eldre, koselige dama der kjenner oss faktisk igjen fra 4 år siden. Artig.


På lørdag er vi på hjul klokka 9, litt tidligere enn vanlig. Siste snaue 4mil på tysk jord blir unnagjort, og vi kommer til ferjekaia ved Puttgarden.

Grue MCK får markert seg litt her også


Blir ikke lange ventetiden før vi blir vinket ombord, og vi forlater Tyskland for denne gang.
På ferja Puttgarden-Rødbyhavn:

Når vi kjører i land i Danmark, blir vi faktisk stoppet i passkontroll.

Men slik er det vel når man er skummel Biker.

Så blir det effektiv men litt kjedelig motorvei igjennom Danmark til Øresundbrua.
Er jævlig kø ved betalingen på svensk side av brua, og det tar nok 40-50 minutter før vi er igjennom bommen.

Og det blir nok noen banneord og frustrasjon inni hjelmen min her også, på nok en ganske varm dag.


Vi freser oppover fra Malmø, og har egentlig ingen plan om hvor langt vi skal i dag.
Men ca ved Varberg begynner vi å bli fornøyde, og satser på overnatting i Kungsbacka.
Når vi nærmer oss hotellet vi har lagt inn på GPS,n skjer det ting.

Veien er sperret rett ved innkjøringen til hotellet, og det er full action med polti, sykebiler, brannbil etc. Vi får snudd, og finner en annen vei inn til hotellet. Snakker med noen folk utenfor, og det har visst vært en kollisjon mellom bil og mc.


Går inn på hotellet og spør etter rom. Nja.., de har visst igjen et rom eller to med dobbeltseng til den nette sum av 2800 kroner (!!!). Ellers er alt fullt, og det er det visst på de fleste steder i området rundt Gøteborg får vi beskjed om. Konsert med Guns,n Roses på Ullevi denne lørdagskvelden er grunnen. Flaks lissom..

Etter litt vurdering blir Uddevalla vår neste destinasjon.
Ca kokka 19.30 ruller vi inn på Hotell Skøna Rum i Udevalla. Også dette en ålreit plass vi har brukt før.

Karen i resepsjonen er så grei at vi får to enkeltrom til samme pris som et dobbeltrom.

Og det til godt under halve prisen sammelignet med tilbudet vi fikk i Kungsbacka

Årner seg for snille gutter vettu

Blir en litt sein burger-middag på en restaurant/uteplass i sentrum, men vi blir ikke så lenge på denne plassen.
Sier bare lørdagskveld og høylydte, fulle svenske ungdommer i hopetall...

Vi går tilbake til hotellet, og det blir en «Nightcap» før senga kaller.
Søndag er det bare sjarmøretappen hjem som gjenstår. Kommer oss avgårde etter en meget bra frokost på hotellet.
Turens beste uten tvil.

Etter noen dagers kjedelig motorveikjøring, velger vi i dag litt småveier hjemover.
Kjører opp til Dals Ed og tar vestsiden av sjøen Stora Le. Jævli artig veistubb, med splitter ny asfalt.


Og plutselig er vi på norsk jord igjen etter 2 uker utenlands.
Kommer inn på vei21 ved Fossby, og følger denne kjente, kjære veien via Ørje til Skotterud.
Vi tar en avslutningsmiddag i form av speketallerken på Eda/svenskegrensen, og mimrer litt over turen vår.


En times tid senere svinger jeg inn på tunet hjemme, og eventyret er over for denne gang.

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Totalt sett ble dette en fin ferietur på mange artige veier. (og noen ikke fullt så artige..)
Tilbakelagt distanse på 14 dager ble 430mil. Ingen uhell, og syklene våre fungerte knirkefritt.
Del 6, Oppsummering
I løpet av «Alpetur 2018» ble det jo noen erfaringer, både på godt og litt vondt.

Slike turer er jo balsam for sjela mens man koser seg på herlige veier i diverse alpepass og flotte fjellområder. Ihvertfall hvis man er heldig med været.

Men Tyskland er jo et ganske stort land, og det må derfor kjøres over 100 mil før man kommer til «rosinen i pølsa». Klart man kan «pine» seg igjennom på Autobahn i løpet av 2 dager/1 overnatting, men synes for egen del at dette kanskje er i meste laget. Ihvertfall på Tracern. Har tidligere brukt litt mere kapabelt redskap på Autobahn i form av både ZX12R og ZX9R, og disse var nok vesentlig bedre egnet til formålet. Men i alle tilfeller blir Autobahn bare et nødvendig onde i mine øyne. Men skulle jeg velge meg en sykkel av de jeg har hatt som passer greit både på Autobahn og i svingete alpepass, så trur jeg faktisk at jeg setter en knapp på ZX9R,n. Rask og ganske komfortabel på Autobahn, og morsom og lett å håndtere i alpepassene (ca 180 kg tørr).


Så er det jo selvfølgelig en mulighet å bruke litt lengre tid gjennom Tykland, noe vi delvis gjorde. Men da går det jo enda lengre tid før man kommer ned til «smørøyet». Og de alternative «halvstore» veiene i Tykland man da eventuelt må kjøre for å få tilbakelagt litt distanse, er ikke akkurat så veldig små, spennende og svingete.

Når man så er ferdig med fine dager og kjøring nedi alpe-strøka, så tar man fatt på den lange veien hjemover. Først opp igjennom Tyskland igjen, og evt. slik vi gjorde, gjennom Danmark og Sverige. Vi snakker da minst 190mil transport på hjemturen for vår del. Så jammen går det bort mye tid og mange mil i transport altså.


Men i bunn og grunn transportdager. Når det gjelder mil, så ble ca 140 mil tilbragt i alpestrøk av totalt 430 mil. Altså kan 290 mil kalles transport.
Man kan jo selvfølgelig ta ferje delvis hjemover også, både fra Kiel og Danmark. Men tidsmessig er det jo ikke mye å spare. Blir jo også litt mindre antall mil på denne måten (ref. Kielferja), men dreier seg da eventuelt bare om en dags kjørings lengde som da må tilbringes på ei ferje i stedet.
Så mitt poeng er altså at jeg synes det er litt langt å komme seg til «fjellstrøka» sør for Tyskland.
Og spesielt hvis man bare har et par ukers tid til rådighet.
MEN har det jævli ålreit mens man er der da.

Jeg kan også si litt om turister og trafikk. Virker som det blir mere og mere folk nedover.. Kan jo selvfølgelig skylde oss selv litt når vi reiser i kanskje den verste turist-tiden, men ikke alltid man har mulighet til ferie-avvikling tidligere eller senere. Men vi har vært på slike turer på ca samme tidspunkt tidligere, og det har ikke vært så mye trafikk tidligere år. Blir vel kanskje slik med en verden i stadig utvikling.

En god del trafikk på Autobahn, men dette gikk igrunn overraskende bra.

Litt tregt innimellom grunnet veiarbeid, men vi slapp lange køer og total stopp. Noe som var helt greit i varmen. På litt mindre veier i Tyskland var det ofte mye trafikk, spesielt ved tettstedene/byene man kom i nærheten av. Kombinasjonen litt kjedelige veier, masse lyskryss, køkjøring og varme er ikke så gøy på motorsykkel..

I nesten alle pass/fjellveier jeg kjørte så synes jeg faktisk det var overraskende lite trafikk.


Men nedi dalene i «fjellstrøka» er mitt inntrykk litt anderledes. Ofte masse biltrafikk (mange av de turister), lastebiler etc. i begge kjøreretninger. Og så har vi disse bilturistene som skal ligge 20-30 (-40!) km/t under fartgrensa da.




Ble i slike situasjoner produsert noen gloser inni hjelmen på en overopphetet motorsyklist kan man si.

Når det gjelder overnatting, så var det en liten gjenganger at det var litt vanskelig å få rom for natten. Skyldes sikkert delvis at det har blitt mere turisme. Men her kan vi nok sikkert skylde oss selv litt også, da vi satset på overnatting «rett på døra».. Er nok online-bestilling som gjelder i dag, og vil tro det hadde gjort det litt lettere. Enten bestille dagen før eller litt tidlig på avreisedag. Må nok vurdere dette ved eventuelt senere turer i disse områdene.

Vi var vel egentlig heldige med været på denne turen. Stort sett fint kjørevær nedover Tyskland og i alpene. Men det var til tider mere enn varmt nok nedi dalstrøka, spesielt bak tidligere nevnte kø-turister. Og i perioder på vei hjem nordover var det egentlig litt for varmt for en kar som ikke tåler alt for mye varme.


Var mye herlig kjøring i fjella nedi sør.

Kjøremessig må jeg nok si at Grossglockner var i en klasse for seg selv, både når det gjelder asfalt og passe krappe svinger til skikkelig tohjuls-kos.


Syklene våre fungerte knirkefritt hele turen.

Eneste jeg gjorde med Tracern var å smøre kjedet 4-5 ganger. BMW-Bjørn slapp til og med dette (ref kardang).

Men må vel kunne si at Tracern ikke akkurat er den helt ultimate motorvei-raceren. Den første tiden nedover Autobahn var faktisk ganske slitsom, spesielt for skulderpartiet. Men jeg gjorde nok kanskje en liten tabbe ved å glemme og sette på en litt høyere vindskjerm før avreise.

Litt høyere «Puig Sport» ville nok hjulpet litt. Men fikk justert den lille skjermen min fra laveste til høyeste posisjon, og det hjalp en del. Sittekomfort/sete har jeg jo skrevet litt om i tidligere innlegg.
Kjørte første del av turen med setet i laveste posisjon, men har vel nå desverre funnet ut at dette heller ikke hjelper så veldig mye i lengden.

I litt lavere hastigheter, mere aktiv kjøring, og pass-kjøring fungerte Tracern veldig bra.

Hadde det vesentlig artigere nå enn sist jeg befant meg nedi slike områder, da på en 40-50 kilo tyngre ZX12R.
Så, blir det alpetur neste år?

Kan vel med temmelig stor sikkerhet si at svaret er nei.
Har hatt en fin tur totalt sett, men er nå mettet for en stund.
Satser nok da heller på tur langs litt mindre trafikkerte vestlandsveier, eventuelt nordover.
For jammen kan det være fint her i Norge også.

Blir det alpetur om 2 år da?
Usikker..

'Følelsen nå er vel at det er litt langt ned til «fjellstrøka».
Hvis man kunne «viske ut» Tyskland fra kartet, så hadde nok situasjonen vært en annen.
Men nå har jo følelser og lyst en tendens til å brått kunne forandre seg, så plutselig er tonen en helt annen.

Og ellers så finns det jo fly og sykler til leie feks. nederst i Tyskland, så dette er jo også en mulighet man kan ha i bakhodet.


Time will show.

