Du bør lese ALT!
DU kan gjette hvor lang tid det tok for meg å skrive alt dette (dette topicet kunne nesten blitt en 'sticky')
De Viktigste prinsippene ved førstehjelp
- Sikre ulykkesstedet for hjelpere og pasienter
- Skaffe seg oversikt over situasjonen og legge bevisstløse i sideleie.
- Ringe medesinsk nødsentral 1-1-3.
- Gi livreddende førstehjelp.
- Prioritere de som trenger mest hjelp
- Lindre smerter og gi psykisk støtte til de som er skadet.
Sikre ulykkesstedet for hjelpere og pasienter:
Vurder hurtig om det er muligheter for større eller nye skader!
Kan det komme flere bilder/motorsykler?
Skaffe seg oversikt over situasjonen og legge bevisstløse i sideleie:
undersøk:
- Hva slags ulykke der er, og om mulig snakk med noen som var til stede.
- Hvor mange skadete det er. Søk området rundt ulykkesstedet etter flere skadete. Sjokkerte pasienter kan bevege seg bort fra ulykkestedet. Legg bevisstløse i sideleie mens du søker. Hvis dere er flere, kan andre setter til å behandle enkeltskader, men den som tar ledelsen, må alltid skaffe seg oversikten først. Hvis ikke risikerer du å behandle småskader uten å oppdage at andre trenger livreddende hjelp.
- Behovet for hjelp. Hvis en eller flere personer er døde, er det et uttrykk for at ulykken har vært alvorlig, selv om de tilsynelatende ser kjekke ut.
Er det flere hjelpere til stede, kan oppgavene fordeles slik at:
- Èn gir melding
- Èn sikrer skadestedet
- Der er en hjelper til hver av de skadete.
RING 1-1-3
Fortell:
- Hvem som ringer
- Hva som har skjedd
- Hvor ulykken har skjedd
- Hvor mange som er skadet og hvor alvorlige skadene er
FÅ MELDINGEN BEKFREFTET FOR Å VÆRE SIKKER PÅ AT DEN ER OPPFATTET!!!
Gi Livreddende førstehjelp:
Sørg for:
* Respirasjon (Frie luftveier, munn-til-munn-innblåsning)
Hvis en pasient har frie luftveier, men likevel ikke puster selv (respierasjonsstans), må noen puste for han/henne. I en slik situasjon må vi sørge for å gi pasienten kunstig respirasjon. Når vi skal puste for noen andre, er det viktig at vi puster med samme frekvens som de normalt skulle hatt.
Gå fram på følgende måte:
- Legg pasienten på ryggen.
- Legg èn hånd på pannen og den andre under spissen på haka til pasienten, og bøy hodet godt bakover.
- Hvis du ser fremmedlegemer (tyggis, eple osv.) i pasientens munnhule, legg hodet litt over til siden og fjern fremmedlegemene med en finger.
- Klem neseborene til pasienten for å hindre at den lufta du blåser inn, kommer ut gjennom nesa.
- Dekk over pasientens munn med din munn, og blås luft inn i pasientens lunger.
- Blås langsomt inn så mye luft at brystkassen hever seg. Hvis du blåser for fort inn, risikerer du att lufta går ned i magen i stedet for til lungene. Dette kan være alvorlig og er en av grunnene til at der er lurt p trene på dukke (plast dukke feks.).
- Ta munnen din bort fra pasientens munn slik at lufta kan strømme ut igjen.
- Se på pasientens brystkasse, og se om den senker seg.
- Gjenta innblåsningen med jevn takt.
Voksne: ca. 15 ganger i minutten (eller når du selv føler trang til å puste)
Store barn: ca 20 ganger i minuttet
Spedbarn: ca 40 ganger i minuttet.
Når vi gir en pasient munn-til-munn-innblåsning, kan han/hun komme til å gulpe opp matrester. Skjer det, skal du legge pasientens hode over til siden og rense munnen med fingrene eller et lommetørkle. Forsett så med innblåsningene. I noen tilfeller kan pasienten få kjevekrampe slik at kjeveleddet låser seg og du får ikke åpnet munnen hans. Blås da luft gjennom pasientens nese, og press leppene hans sammen slik at ikke lufta kommer ut her. Ved kunstig respirasjon på små barn kan det være nødvendig å dekke over både munn og nese. Avstanden mellom munnen og nesa på barnet er liten, og det kan være vanselig å komme til med fingerene som skal klemme igjen neseborene. Mengden luft vi blåser inn, må avpasses etter størrelsen på den vi gir munn-til-munn-innblåsning. Er pasienten et spedbarn, skal vi bare blåse inn like mye luft som vi selv har plass i munnen. Hvis hjelpereb blir svimmel og kjenner prikking i fingrene, kommer det av at han/hun har puster for mye. Ved å holde pusten 15-20 sekunder vil ubehaget forsvinne, og munn-til-munn-innblåsningen kan fortsette.
Når vi puser for fort eller for dypt mange ganger (hyperventilerer), fører det til at vi puster ut for mye karbondioksid (CO2). Lite karbondioksid i blodet gjør at blodårene i hjernen trekker seg sammen, og hjernen får redusert blodtilførsel. Det kan føre til at vi blir svimle og kjenner prikking i fingrene. I veste fall kan vi besvime.
* Sirkulasjon (stopp blødning, flatt leie med beina høyt, brystkompresjoner)
- Legg pasienten på ryggen på et mest mulig hardt underlag slik at det ikke fjærer når du skal trykke.
- Plasser hendene dine oppå hverandre midt mellom brystvortene. Du kan også finne dette stedet ved å plassere hendene dine to fingerbredder ovenfor den nedre spissen av brystbeinet. Bruk håndroten, og ikke la fingrene presse ned mot brystkassa. (håndroten er den delen av håndflaten som er lengst fra fingrene.)
- Stå på knærne, ha rette armer og trykk raskt rett ned 4-5 cm. Slipp like raskt opp igjen.
- Gjenta dette 15 ganger etter hverandre med en fart på ca. 100 ganger per minutt. Tell høyt: en-og-to-og-tre-og-osv. Trykk ned på tallet og opp på og.
Respiransjon og sirkulasjon - Hjerte-lunge-redning:
Det skal gis til voksne:
- 2 innblåsninger og 15 brystkompresjoner, 2 innblåsninger og 15 brystkompresjoner, osv.
Det skal gis til barn og spedbarn:
- 1 innblåsning og 5 brystkompresjoner, 1 innblåsning og 5 brystkompresjoner, osv.
Prioritere de som trenger mest hjelp:FØRSTHJELP NÅR PASIENTEN ER BEVISSTLØS OG IKKE PUSTER:
- GI MUNN-TIL-MUNN-INNBLÅSNINGER.
- RING 1-1-3
- UTFØR HJERTE-LUNGE-REDNING PÅ EN PASIENT SOM HAR RESPIRASJONSSTANS OG SIRKULASJONSSTANS TIL LEGE/AMBULANSE KOMMER.
- PASIENTER SKAL TIL SYKEHUS.
Hvis det er flere skadere enn hjelpere, er det viktig å ta seg tid til å vurdere hvem som trenger hjelpen mest. Noen ganger kan en hylende eller stønnende pasient lett få mest oppmerksomhet, men vi må huske at en bevisstløs pasient ikke kan rope.
Vi kan se på
- Hudfargen (blek, blå)
- Synlige tegn på skade (åpne brudd, sår, blødninger)
- Om de skadete er våkne eller tilsynelatende bevisstløse.
Vi kan ta på
- Huden (klam, kald)
Vi kan snakke med den skadete for å finne ut
- Om han er våken
- Hva som har skjedd
- Om han har smerter
- Om han kan bevege armer og bein.
Lindre smerter og gi psykisk støtte til de som er skadet:
De færreste av oss er forberedt på en ulykkessituasjon fordi den kommer helt akutt. Som hjelpere må vi likevel berolige og trøste de som er skadet. Dette vil bidra til å lindre smerter hos de skadete.
Håper dette vil hjelpe dere i en hektisk og akutt situasjon. Dette er allmenn kunnskap, så dette er noe som BØR! leses og pugges.
Øvelse gjør mester!!!