MC-forumet.no

Jalmar wrote:Tror det kommer av at kvinner "innreder" lommeboka med alt fra gamle visittkort til små lapper med unødvendig info på. Penger er det jo aldri oppi dem.

Skal det være penger i lommeboken? Jeg trodde kreditt- og datt-kortene hadde overtatt den plassen.

Jeg er veldig glad i å lese. Bøker er godt tidsfordriv. Anbefaler "De grønne delfiners land". (Der fikk du en utfordring, Ulvinnen. Den er ikke lett å finne. )

Desmo wrote:

Jalmar wrote:Tror det kommer av at kvinner "innreder" lommeboka med alt fra gamle visittkort til små lapper med unødvendig info på. Penger er det jo aldri oppi dem.

Skal det være penger i lommeboken? Jeg trodde kreditt- og datt-kortene hadde overtatt den plassen.

Det hender at jeg har kontanter. Noen i husstanden må nesten ta det ansvaret.

Kontanter er fint. Jeg husker jeg hadde noen kontanter en gang.

Husker du den gode følelsen av å ha penger mellom fingrene? Kort er ikke helt det samme...

Kort er ikke det samme nei. Bunker med kash er morro.

Men nå er jeg spent om bibliotekaren kan finne ut noe om "De grønne delfiners land". Det er faktisk en utrolig bra roman. Jeg kunne gi deg forfatteren, men da hadde oppgaven blitt litt for lett sånn i startfasen.

Det er en utfordring jeg tar i mot

Hm, hva vil du vite? Forfatteren er Elizabeth Goudge, den er oversatt av Fritjof Dahl og har 611 sider.

Jeg må inrømme at jeg kom med en unøyaktig tittel.

Den riktige tittelen er: Den grønne delfinens land.
Forlagt av H. Aschehoug & Co. 1946

Original tittel: Green Dolphin Country
Amerikansk tittel: Green Dolphin Street.

Har du alt sporet den ja. Flink pike

Skaff den og les den. Men sørg for en stor boks lømmetørkler.

Ja, jeg oppdaget at tittelen var unøyaktig, derfor fant jeg den ikke på google. Men NORBOK klarte å finne den med litt trunkering. Jeg ser at boken står i magasinet på mitt lokale bibliotek, så da skal jeg reservere den der.

Det er mange år siden jeg leste den. Forfatteren klarer å skildre en missforståelse så utrolig godt, at man som leser blir sittende med en fortvilet følelse på personen i bokens vegne. Jeg brenner av lyst til å referere hele innholdet her nå, men skal holde meg i skinnet.

Å ja, du må for all del ikke røpe for mye nå! Jeg har aldri likt å lese bøker der jeg vet hvordan slutten er. Nå har jeg resertvert boken, så jeg kan stikke innom biblioteket i løpet av kommende uke. Hvis jeg ikke blir syk da... Junior ligger rett ut med 39.3 i feber, så jeg er redd jeg står for tur snart. Med litt flaks får jeg tak i boken før jeg blir dårlig, så jeg har noe å holde på med om jeg blir sengeliggende.

Jeg skal ikke røpe noe. Skal vente spent på hva du syns om boken. Det er mange år siden jeg leste den, men fortsatt husker jeg handlingen mer eller mindre.

Egentlig er det en sånn kjærlighetsroman, så jeg burde sikkert ikke flagge at det er favorittromanen min. :oops:

He he, jeg skal ikke røpe det for noen!

Liker du krim? Den aller beste krimboken jeg har lest er "Sort messe" av John Dickson Carr. Det er den eneste boken jeg har snudd og begynt på første side på igjen straks jeg var ferdig med siste side. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest den totalt, men det er ikke få. Jeg leste den første gang som ungdom, og den er fortsatt min favoritt.