Husker en sang med CC Cowboys.. Blodsbrødre tror jeg det var.
Der går ei strofe omtrent som følger:
"For livet er å leve i vår egen tids magi"
Og det skal ikke stikkes under en stol at denne våren er en smule spesiell.
Men magi, det finnes.
Vi som kjører MC har kanskje litt ekstra glede av dette som utspiller seg nå.
Det er jo knapt en eneste bil å se. 22 mil idag, og møtte jeg mer enn 20 biler tilsammen?
Men dagen begynte mildt og fint, og blei varmere og varmere.
Kl 12 var det 15 grader utenfor.
Jeg droppet hotpants og gubbejakke idag.
Med MotoZ Tractionator GPS mot asfalten blir handlingen litt treigere, de dekka veier jo 10 kg pr stk. Før moms.
Men det blir veldig stabilt og rolig over råten asfalt
Men inn til Odda hadde jeg ærend, nemlig å kjøpe andebryst på Rema 1000.
Og DET har jeg lært fra BusaKakeKona, at Rema 1000 har landets beste andebryst. Kun saftig, velsmakende B og C cup.
Det var dagens reklame.
Utover Sørfjorden, retning Utne, men har en liten plan idag, siden jeg har litt mer allsidige dekk på sykkelen.
Litt utenfor Odda ligger fjellgården Åse. Opp dit er det grusvei, svinger, utsikt...ja hva mer kan man be om.
Blir ei rask stripe opp i høyden, og gårdsnavnet Åse stemmer til navnet sitt, da denne åsen er flat og fin oppå toppen. Faktisk er det to gårder oppå her, som begge er i drift.
Ned igjen, videre forbi Måge og Nordnes (der Lothepusen vokste opp, og det bodde opptil flere fine unge damer, dengang da, når man var ung, lovende og med Suzuki GT 100)
Rett forbi her, går en grusvei opp i lia. Til en idag fraflyttet gård, ca 300mtr over fjorden.
Gjertveit.
Siste generasjon som vokste opp der, er vel på min alder, pusher 50 eller deromkring.
Er mange år siden jeg har vært opp denne veien, og at det ikke er fastboende her oppe, merkes på veien.
Men at det var SÅ mange tighte skarpe hårnåler, så helvetes bratt på utsida, det hadde jeg glemt. Eller fortrengt.
Det må ha vært mange vinterdager der det ikke har vært forsvarlig å kjøre opp her.
Idag er det vår, den første dagen med litt varme. Fullt forsvarlig å tøyse litt med høyrehånda oppover.
Utsikt fra tunet, mot nord
Fant en litt spesiell tilhenger oppi der. Eldgammel Gaupen henger, med Momo alufelger og lavprofil dekk. Man tager hvad man haver lissom??
Men jeg skal videre, utover. Ned til asfalten, og med dekk som funker like bra til vanns som til lands (eller noe sånt) går det greit unna. UP har vel kanskje koronafri de også!?
I det øyeblikket du svinger av på Utne, inn på veien mot Jondal begynner festen.
Det er andre gang jeg drar oppover disse bakkene i år, og herregud hvor det gledes.
Disse svingene, bakketoppene som innbyr til noen hensynsfulle og aktsomme hjulløft, samt utsikten på en solskinnsdag...
Og ikke EN bil å se.
Skal ikke tulle for mye med det... men jeg begynner et øyeblikket å LIKE denne Koronagreia.
Utsikt fra Alvsaker
Atter en gang ruller jeg over Åsleitet, og litt ned i bakkene tar jeg høyre ut mot Mælen igjen.
Er jo tid for lunch
Utsikten fra hyttefeltet
Dette er nok en av de fineste plassene i Hardanger. Ikke AKKURAT her kanskje, men skiltet har definitivt noe for seg her ute
Rasteplassen sin dette. Si ifra om du vet om en bedre
Så blir det litt suppelunch også, sammen med en bit sjokolade, solskinn og solbærtoddy.
Trenger man mer....
Bortsett fra andebryst da.. men de skal jeg ikke ha her.
Nuvel, jeg pakker sammen, og drar ned mot Herand, det er en grusvei der jeg vil kjøre. Den går ganske langt innover, og oppover.
Men det viser seg at snøen ligger i høyden, så turen blir ikke så lang.
Tar noen avstikkere på tildels elendig underlag. Men det går det også, disse dekka slutter ikke å overraske. Eller jo.. de er dårlig på snø.
Faktisk så dårlige at på vei ned igjen får jeg en kjempesleng og går overende.
Dette er helt og holdent dekka sin skyld, og ikke eget overmot kombinert med litt for stor fart. Kremt
Etter litt plunder og heft kommer man seg avgårde igjen, man får slå fast at noen ganger er lykken større enn forstanden. For oppi der, var det ØDE
I mellomtida har det skyet over, så hjemturen går i gråvær,
De siste hundre meterne opp til Heimdal begynner regnet å dryppe. Godt timet, man setter sykkelen uti regnet, så blir det lettere å spyle av skitten.
220km på en solskinnsdag. Helt greit med heimeferie i Hardanger.
Bytter ikke med noen
