"Sender mer når jeg er våken"??? Skrev jeg virkelig det???
Jaja. Nå er jeg temmelig våken... Har kjørt stor kassebil hjem fra Rudskogen da kameraten min veltet og måtte overnatte på sykehuset i Fredrikstad...
(Dette er en oppsummering av helgen "i detalj". Bilder kommer..)
Jeg var selv i sjokk og måtte slå følge med en annen kamerat hjem fordi jeg mente ikke hadde klart å konsentrere meg nok til å klare å kjøre riktig. Det er en påkjenning å se en kamerat gjøre rundkast to meter rett foran nesen din. Jeg drev å tok bilder av han i depotsvingen og sto innenfor muren da det skjedde. Highside...
(Ingenting brukket virket det som, men antagelig en liten hjernerystelse).
Jeg ble naturlig nok preget av det hele og 1000 tanker svirret rundt i hodet. Heldigvis er guttene så hjelpsomme der at det er var ikke nei å få ved å be om litt hjelp.
Jeg fikk da hjelp til å ordne sykler på plass i bilen slik at jeg kunne ordne med de andre praktiske tingene.
Tankene jeg gjorde meg er at jeg IKKE noengang skal kjøre alene til Rudskogen på trening. Never!!! Man er avhengig av at noen kan ordne tingene dersom det skulle skje noe, for ting ordner seg ikke av seg selv.
Ellers må jeg gratulere min kamerat Ivar med banelisens og utrolig godt kjørt!
Jeg bare tipper at ting skjer på tampen av dagen fordi man er som mest sliten og sulten etc.
Det var mange sykler som ble plukket opp. Spesielt i dag. Dårlig vær og lange mange pass. Det gikk med en del gatesykler... og sykler som ikke hadde regndekker på.
For å oppsummere litt av helgen for egen del...
Fredag var det teori. Det var 93 påmeldte. Teorien foregikk i mange timer og det ble masse input. Så måtte vi avlegge teoriprøve. Mange vanskelige spørsmål, men vi fikk lov å bruke hjelpemidler på de fleste spørsmålene. To bøker og undervisningen ble lagt til grunne for prøven. Ferdig 20.30.
Så var det lørdagen. Og det startet 07.30 så jeg var oppe 04.30 for å være klar til Ivar som kom med kassebilen.
Vi ankom Rudskogen etter en times kjøring.
Så meldte spørsmålene seg....
Jeg ankommer Rudskogen med totalt ukjent sykkel, som er fundamentalt forskjellig fra gatesykkelen min og jeg har aldri før vært i nærheten av å kjøre racer eller plastrakett i det hele tatt. Pluss at den var mye høyere enn jeg først antok, så jeg nådde ikke ned med føttene...
Dette ga meg naturlig nok store utfordringer.
Utfordringene var;
- klarte IKKE i tilfredsstillende grad buksere sykkelen inne på parkerinsdepot. Dette gjorde at jeg hadde to velteuhell på samme dag.
Første dag rett før andre pass var det en som presset seg forbi meg idet vi skulle kjøre til depot. Jeg hadde akkurat så vidt startet kjøringen og var i ferd med å svinge ut etter instruktøren da jeg måtte ombestemme meg midt i "prosedyren" for å unngå kollisjon med "dusten". Å hva skjer da når jeg må avbryte uforberedt en påbegynt kjøring? Jo, fordi jeg har for korte ben og allerede hadde styreutslag på sykkelen går den jo selvsagt rett ned i asfalten, og fordi jeg hadde gasspådrag fordi jeg forsøkte å holde igjen sykkelen, går det som det må...
Og hvordan endte det? Sykkelen drukner i bensin!
For en j****idiot!!!
Må da skjønne at man ikke skal presse seg frem å bare ta "plassen" til andre eller kjøre forbi uansett om de kan virke "trege". Jeg trengte nemlig plass nettopp fordi det var temmelig vanskelig for meg å kjøre denne sykkelen. Da er det spesielt lurt å ta ekstra hensyn. Bare sambla dumt jeg ikke veltet rett inn i sykkelen hans! Antagelig så han ikke hva som skjedde for han kjørte bare videre. Ikke vet jeg. Alle andre kjørte jo også da, så jeg følte meg temmelig dum...
Men det var nok av hjelpsomme fyrer der så det ble egentlig ikke noe problem der da.
Jeg fikk da på en måte start på den igjen og kjørte den en runde, men den var tydeligvis ganske syk, for den sperret istedet for å gi meg turtall så dette rykket og nappet litt. Da jeg kjørte tilbake til parkeringsdepot'et så ga den seg helt.
Deretter var det litt forskjellig rart som skjedde. Alt fra at den startet og jeg skulle kjøre ut på nytt før til at den ikke ville likevel... Det var mange spekulasjoner om hva som egentlig feilet den, alt fra at batteriet ikke ga nok strøm til at relleet ikke fungerte osv. Da den ble tatt på trill låste bakhjulet seg.
Det endte med at min (kjekke) snille instruktør var den som lette seg fram til hva det var som feilet den. Det endte med bla utluftning og nye plugger og ny bremsehendel. Fordi jeg hadde glemt kassen med reservedeler hjemme ble jeg nå 600,- kroner fattigere. Noe jeg gjerne skulle ha belastet tufsen som forårsaket det hele.
Men det viktigste var at helgen ble reddet; STOR takk for at du hjalp meg, Fredrik!!!
Senere på dagen hadde jeg kjørt inn i parkeringsdepot fordi sykkelen føltes litt rar... Jeg var ikke sikker på om den var helt friskmeldt (joda, den var nok det), og da var det forholdsvis tomt på stallene rundt der. Da jeg skulle sette/balansere meg på sykkelen igjen kom det er par med hund. Det var nok til at jeg mistet konsentrasjonen så jeg mistet sykkelen på den andre siden også. DA tenkte jeg selvsagt; "ikke nå igjen!!!" og så for meg samme problem som sist.
Men nå hadde jeg ikke gassen inne, så det var bare å få den opp igjen, starte den og kjøre.
Det som er utrolig deilig er at det ikke gjør meg noe som helst å miste sykkelen eller å få skader på den. For det er jo en banesykkel og det er derfor jeg kjøpte den fordi det IKKE skal gjøre noe å miste den. Så det bekymret meg over hodet ikke.
Det samme da jeg mentalt var forberedt på å kjøre ut på det glatte føre i dag. Tenkte bare at "ok. Det er greit å kjøre ut, bare jeg ikke skader meg". Det siste jeg bekymret meg for var sykkelen.
DET kunne jeg ikke gjort dersom jeg hadde hatt gatesykkelen. Da hadde jeg ikke hatt NOE å kjøre med da! Verken på bane eller vei!
Så det er en rimelig løsning å skaffe seg brukt racingsykkel. Deler får man sikkert også med.
Er endel som kjører med ødelagt gatesykkel hjem i dag, og noen som må transportere sykkelen og seg selv hjem på annen måte.
Penger spart på å skaffe banesykkel, det er jeg helt overbevist om.
Så til selve kjøringen og opplevelsene av det.
Jeg har kjørt på Rudskogen ved en anledning tidligere, og det var for tre år siden på Full Kontroll-kurs med Brevaen. Det gikk strålende! Og det var så gøy at jeg siden da har ønsket meg en banesykkel fordi Brevaen ikke hadde mere nedleggsvinkel å gå på. Men også fordi det blir for dyrt å tryne med en gatesykkel.
Så var denne ukjente sykkelen da....
Ved hjelp ble den tatt ned fra bilen og satt på depotstøtta. Vi fikk utdelt instruktører og fikk greie på hva vi skulle lære først; bli kjent med banen. Så var det kjøring.
Problem 1)
Få sykkelen av depotstøtten.
- Balansere sykkelen samtidig gi den en dytt fremover.
- Støtten bare skle etter sykkelen
Heldigvis for hjelpsomme mennesker så tok de ned støtten for meg.
Problem 2)
Komme seg på sykkelen uten sidestøtte (Suzukien har en STOR "klump/pukkel" bakpå og jeg er bare 162 over bakken så...)
- Få løftet benet høyt nok over "pukkelen" på sykkelen
- Få benet ned på siden, og da må jeg hinke meg nærmere sykkelen mens jeg hele tiden forsøker å holde balansen på den
- Om å gjøre å ikke la seg bli distrahert og å gjøre det sakte nok så man ikke mister sykkelen
Problem 3)
Giringen og igangsettingen.
- Å få hoppet/skli fra side til side ved giring og igangsetting (er vant til å ha benet på bakbremsen ved igangsetting...)
Problem 4)
Gass- og kløtsjkontroll
- Gassen er helt "vill" i mine øyne. Selv når jeg ikke beveger gasshåndtaket kan sykkelen plutselig begynne å ruse seg selv... Ellers er problemet å klare å få gassen til å møte kløtsjen ved igangsetting, krypkjøring og kjøring forøvrig. Dette slet jeg VELDIG med!
Problem 5)
Sykkelen satt ikke spesielt godt på veien
- Jeg opplevde at bakhjulet føltes som "gele"
- Styringen virket ustabil ved gasspådrag ut av sving
- For lang (eller jeg for kort i overkroppen)
Disse tingene har jeg fått hjelp til å stabiliser (har klart det meste bortsett fra ustabiliteten i styret (foreløbig))
Demperne var ikke tilpasset meg, så demperne foran ble justert på styrekronene, og den ble stivet opp litt bak.
Dekket bak hadde ALT for mye luft (ikke rart jeg følte at det "glapp"?)
Styredemperen var ikke skrudd til (er ikke kvitt problemet her ennå, men må jobbe det frem).
Søndag ble det vått føre hele dagen, så da hadde vi et problem til;
Problem 6)
Kaldt og vått og jeg hadde kun "slicks" å kjøre på...
Kalles vist "slicks" fordi det er forbudt å kjøre på rene slicks på 600 i Norge (klasse superstock), derfor er det laget "spor" dekket. Sporene er temmelig tynne og vet ikke i hvor stor grad det har noe for seg... En instruktør forsøkte å forklare meg dette.
Dekkene fikk heller ikke opp temperaturen fordi det var kaldt, men også fordi jeg følte for å stoppe litt i banedepot'et fordi jeg hadde endel bakhjulsslipp.
Den ene gangen ble jeg temmelig svett!
Jeg lå friskt ned mot slakteren og hadde beregnet motorbrems samt forbrems som jeg stort sett pleier. Det som slo feil nå var jeg at jeg giret for lavt og klarte ikke møte med ny gass, slik jeg fikk bakhjulslåsing.
Inn med kløtsjen og i full fart inn i svingen! Hvordan skulle jeg NÅ klare å innhente den for store farten på SÅ kort tid? Det går ikke!!!
Jeg bremset meg ned og var på en måte på vei ut i sandbanken og tenkte at jeg på EN eller annen måte MÅTTE forsøke å kompansere for den for høye farten, bremsen midt i svingen og nytt gasspådrag og mer nedlegg. Jeg måtte også kompansere for oppoverbakken som følger svingen i etterkant...
Jeg klarte det!!!!
Jeg var overlykkelig for at jeg IKKE falt for "fristelsen" å stivne midt i svingen men at jeg klarte å PRESSE meg til å fortsette å styre mot en sving. Og det er TUNGT da også!
Jeg kjørte småsjelven men triumferende inn til banedepot for å innhente både pust og nerver.
Videre utover dagen ble jeg bare lykkeligere og lykkeligere fordi jeg mestret hvert bakhjulslipp jeg fikk på sykkelen. Jeg ble på sett og vis vant til det, og det kilte litt i magen hver gang bakparten begynte å slenge ved gasspådragene i utkanten av hver sving. Det var jo gøy!
Nå skal det sies at jeg også vet at det om det VIRKELIG hadde sluppet, har vel INGEN noen særlig sjanse, men heldigvis var jeg ikke borti den type slipp hvor det slipper både foran og bak.
Intruktøren var svært imponert og mente jeg kjørte godt. Han trodde faktisk ikke at jeg skulle følge han som en klegg. Han måtte kjøre stadig fortere for hver runde fordi han undervurderte meg. Jeg hang meg på helt til jeg følte at sykkelen ikke satt på vegen noe særlig lenger og da kjørte jeg inn til depot'et for å "roe" meg ned et par hakk.
Ikke særlig lurt med tanke på at dekkene ikke får opp temperaturen på denne måten, men fordi jeg ikke klarer å jenke meg på banen. Derfor er dette en måten jeg må gjøre det på.
Det resulterer jo i at jeg får færre runder, men jeg kjørte dekket helt ut på lik linje me alle de andre der.
Hvorfor jeg har mindre "frynser" på dekket sies er grunnen i at dekket jeg kjører på er hardt og at jeg ikke fikk nok temperatur i det, men at jeg har kjørt med like nedlegg som de "alle" andre (jeg hadde også 1 1/2 mindre pass enn de andre i går).
Det var fint å høre da målet mitt faktisk var å få mer "frynser" enn jeg fikk, men været i dag tillot ikke det.
Jeg ga meg mens leken var god og jeg følte mestring.
I motsetning til i går da jeg ikke var særlig fornøyd med alt det ukjente, så var jeg desto lykkeligere i dag.
Jeg var regelrett STOLT av meg selv som kjørte såpass fort som jeg gjorde uten et uhell. Jeg er stolt av at jeg kjørte det dekkene tålte og av at jeg fortsatte å kjøre og fortsatte å gi gass til tross for at bakhjulet "vinglet".
Jeg følte jeg kontrollerte slippene og jeg følte meg tøff som torde å kjøre sykkelen på grensen.
Det er lov å skryte/være stolt av seg selv, vel?
Når man føler at man får det til?
Så kommer en ærlig greie som overrasker sikkert mange (også meg selv).
Etter å ENDELIG å kjøre en sykkel som mange sverger til, en plastikkrakett, en japse og ikke minst en Gixxer, så er jeg ikke videre imponert.
Hvorfor ikke?
Vel... det første er kanskje min egen feil, at jeg ikke klarer å kjøre sykkelen riktig, men jeg synes den var tregere enn jeg hadde regnet med. Jeg hadde ikke nubbsjangs til å kjøre forbi noen (vel jeg tok EN i langsvingen, en rett før svingen på langsletta og en på vei opp fra slakteren men det kom heller av at de kjørte sakte...). Jeg kjørte til og med helt ned i 2 gir uten at det gikk.
Gjør jeg noe feil?
Dette var temmelig frustrerende fordi jeg aldri klarte å kjøre forbi de som jeg lå bak og stanget hele tiden, for de ga bånn gass hver gang de kom ut av svingen, men jeg innhentet de igjen enten rett før svingen eller midt i svingen. Jeg er IKKE tøff nok til å bremse meg inn i svingen foran dem, på en fremmed sykkel!
Har noen noen tanker om hva det kan være?
Er 600 slik, eller kan det være at jeg gjør noe galt? Det hjelper heller at jeg tar dem på yttern eller innern og gir mer gasspådrag enn dem før og ut av svingen, fordi de likevel tar meg igjen kjører fra meg på flata, fordi det er for god plass til at de bare kan gasse seg "inn igjen".
Det endte med at jeg måtte kjøre sakte på slettene for å få rom nok foran meg, men det tok bare en halv runde eller så, så var jeg der igjen...
Så til poenget;
Siden en slik sykkel ikke ga meg noen hjertebank (bortsett fra noen nervøse slag) så banker hjertet mitt desto mer for de gamle klassikerne. Det var nemlig to gamle klassikere der, og en annen jeg også har lyst til å kalle "klassiker"; En Honda et eller annet, og to Moto Guzzier.
Dere kan tro jeg smilte bred og moret meg ved så se disse to flotte Guzziene på banen blandt alle plastikkracererne!
Gjett hvem jeg heiet på?!
De hang hakk i hæl på racerne og kara sa selv at de ble svært overrasket over hvor mye Guzziene hadde å gi. Jeg så ikke de ble kjørt forbi en eneste gang de gangene jeg så på. Selv om jeg nok antar at de har blitt det, selvsagt.
Det er ganske utrolig hvor mye en Guzzi kan gå bare man får blåst dem litt og trent litt på høye turtall.
Siden følelsene mine har vist meg for hva hjertet mitt banker for, så tror jeg veien å gå vil være å overflytte banekjøringene etterhvert over på noe mer "levende", noe "morsommere" og mere interessante; Classic racing, og da selvsagt; Guzzi!
Men først skal jeg lære meg Gixxern og banekjøring så godt at jeg føler jeg mestrer det kjempgodt. I hvertfall i min målestokk.
Summen er;
Jeg er kjempefornøyd!!! Og jeg har nå banelisens og praktisk talt treningslisens!!! JIPPI!!!
Ønsker alle en trivelig mc-sesong!!! 
- BLOGGEN - 
