Ola M - våren ruller endelig avgårde

[tshansen]

Takk for turen ja Kjempe suksess dette. Håper vi klarer å ordne oss med flere turer i løpet av sesongen

[Ola M]

Gjorde hjulstilling her om dagen, ser ut som den er litt utenfor marginene...





Sånn, det var bedre.





Du trekker rett og slett en snor rundt bakhjulet, taper den fast bakpå og strekker endene fram til noe tungt. Så flytter du disse vektene slik at snoren på hver side såvidt er borti framkanten av bakdekket, dvs helt parallell med det. Snorene kontrolleres ved at man måler avstanden mellom de, det skal naturligvis være likt med bakdekkets bredde. Det er det eneste man trenger å måle, resten går på øyemål og blir veldig nøyaktig. Når man skal justere, sett snorene så rett som du kan, øyemålt med framhjulet. Så løsner du justeringsskruene til bakhjulet og kikker ned på snoren som i bildet over. Det er kjempelett å justere etter snoren, fingerskruing helt til dekket såvidt kommer borti den og selvsagt er likt på begge sider. Interessant hvor unøyaktig merkingen på svingarmen er.




Bestemte meg også for å senke fronten litt hvor kjappere styring. Neida, bare en liten balansering av oljenivået.



Og så en god vask og polish! Nå er det lørdag og søndag på arbeid, så er det 3 dager på tur i Sogn & Fjordane og Møre & Romsdal. Meldt litt dårlig vær men det gjør ingenting!

Km stand pr nu er 88 140, regner med å legge til ca 1 000.

[TageSK]

Km stand pr nu er 88 140, regner med å legge til ca 1 000.

hmmm, jeg må ut å svinge meg litt, ser jeg. Jeg har noen ti-tusen km i forsprang på deg, men jeg kan ikke ligge på latsiden forstår jeg
Ut på tur - aldri sur.

[TaSK]

[Ola M]

Bra jeg kan jage litt på deg!

Sykkelen er pakket, nå er det ut på tur. Snakkes.

[tshansen]

God tur....Skulle lett vært med på den turen (hadde jeg hatt fri)

Husk å ta masse bilder

[Ola M]

1217 km totalt og nesten 2 Gb med bilder. Har ikke fått tid til å ordne bilder / trykke ut ord ennå, skal begynne etter jobb. En liten smakebit:

[gbruaset]

Vakkert! snart er det min tur!

[Ola M]

Håper dere tilgir litt latskap, jeg linker til posten jeg allerede har skrevet på engelsk her:

http://www.advrider.com/forums/showthread.php?t=474408

2 av 3 dager postet så langt, en diger haug med bilder inkl masse panorama.

Km stand etter turen er 89 357 km, vel 4000 km siden 15 april altså.

[KiM]

Flott referat. Tenker meg noe ala den turen der i sommer

[Ola M]

Latskap overkommet, oversettelse igang. Dag 1 av 3.

Hovedidéen med denne turen var å se Geiranger og Trollstigen, de store destinasjonene, samtidig som turen opp og ned skulle inneholde mye fint. I tillegg skulle jeg seg hvor klar jeg var for Europatur med mange mil pr dag (eller mange timer i salen pr dag) og teltliv.


Turen tok totalt tre dager og jeg poster bilder i tre oppdateringer. Det tok lang nok tid å trøkke alle ordene ut på engelsk for advrider.com, tar jammen litt tid å oversette også


Mange av bildene er gjort som panorama, de kan du klikke på for større version (900 +/- px høyde). Så ser du et bilde som er lavere enn de andre, klikk i vei, åpne bilde i nytt vindu, scroll sidelengs og lat som du er der. Bildetekst under bilde, stort sett.




Her er ruten til dag 1. Fra Bergen over Vikafjellet, ferge over Sognefjorden, over Gaularfjellet, gjennom Jølster og Byrkjelo til Stryn.



Den gode gamle GSXen er pakket og klar for tur.

Førstedelen av turen er langs E39, en vei jeg begynner å bli litt lei. Det er ikke det at den er spesielt kjip, er bare alltid den man må gjennom før man kommer et nytt sted (eller hjem). Autopilot på, spis mil.





Hadde F5et yr.no febrilsk uken før turen og sett langtidsvarselet endre seg tre ganger. De meldte dråpene kom litt tettere enn sist varlset, så jeg stopper på Voss for å ta på genser, pakke ned GPSen (jeg vet hvor jeg skal!) og...




Oppfriske visiret med Raincoat og Fog Tech. To meget gode produkter hhv for dugg på innsiden og dråpespredning på utsiden. Raintech har noen gode egenskaper. Bare smør det på, vent til det tørker, polér med en bomullsklut og...



... solen titer fram! Fantastisk produkt. Mulig jeg smurte litt tynt for bygene kommer fort tilbake.



Og de fortsetter når jeg skal til å klatre opp på Vikafjellet.



Nærmer meg toppen.




Ganske kjølig oppå toppen, 5-6 grader. Høyeste punkt er ca 1000 m, det er vått men ikke glatt. Ganske morsomme veier men fingrene mine ler ikke. Jeg trenger noen bedre hansker.




Det er ikke langt over Vikafjellet. Plutselig smetter man ut av denne grotta til grønt land og varmere luft. Ikke noe regn på denne siden heller, glimrende. Jeg tar en kjapp sigg og varmer hendene på kjøleribbene.




Tregrensa er på ca 700 m her.




Nede på havnivå, det er bare en liten kjapp tur fra Vik og ut til dagens eneste (!) ferge.



Fergeflaksen min svikter ikke, så snart jeg har parkert kommer hun tøff-tøff-tøffende in. Jeg sniker av sedvane først ombord, hvorpå fergebilletøren gir meg en liten korreks. Oops! Han peker meg mot andre enden av båten, først tror jeg han mener at jeg skal av men så skjønner jeg greia. ALLE bilene kjører av på neste stopp, de som skal et stopp til (inkl meg) kjører på igjen slik at de peker rett vei. Syklene settes like godt i rett ende med en gang. Er du godt vant med denne fergen kan du humre litt av meg her. Sånn, det holder!



En middelaldrende mann på BMW. Dem er det mange av på disse veiene!



Kast miner, fiendtlig ferge rett akter!



Trygt iland starter turen opp Gaularfjellet. Dvs jeg begynner på turen, innser det er 8 mil til neste bensinstasjon, snur, fyller på en liten selvbetjeningspumpe og setter ivei igjen.

Stemningen over Gaularfjellet er mye likt som Vikafjellet. Kaldt, vått og kjipt. Stopper ikke for bilder før nedstigningen er godt i gang.



Glimrende veier på nedstigningen, jeg legger inn litt brattere vinkler i svingene når jeg endelig har tørre veier og litt temperatur i dekkene. Så er det tilbake til vår venn E39 (som på endel steder ikke har gul stripe, slik er det i Fjordfylket). Ikke noe særlig trafikk og ingen lasermenn.



Endelig i Jølster og det er lunchtid. Den avslåtte GPSen i bagen tar meg ca 200 m i feil retning og jeg finner meg en elendig plass for lunch. Etter å ha latt joggebuksa (dvs et kritisk punkt på framsiden av den) tørke litt etter det ene stedet i skinnbuksa som lekker innser jeg min dårlige dømmekraft og kjører inn til selve Skei.





Kjøper meg en fin pølsesnabb på Coop og benker meg til utenfor. Fint!



Så tilbake til nevnte Europavei, men bare til Byrkjelo der jeg tar av til Stryn.



Reindsyr på skisenteret.






Endelig i Stryn. Pølsen var litt for god, må ha en lunch til og mer kaffe. Bilkulturen står sterkt i Stryn og jeg ser det er to ting ungdommen sysler med på fritiden. Prate om bil (som de på benken ved siden av) eller kjøre bilen sin rundt og rundt (samme BMW cab passerte ca fem ganger). Stryn er jo ikke spesielt stort så rundetidene er gode selv om man tar det lungt.



Videre! Jeg stoppet litt for bilder og la merke til denne franske bobilen. For fjerde gang. Hadde kjørt forbi de tre ganger tidligere, de tok meg igjen hver gang jeg stoppet. De legger merke til meg og glor litt, jeg sniker inn et bilde når de ikke ser. Bikkja lot ikke øynene slippe meg da, hehe.



Fjorden strammer seg fint opp når vi nærmer oss dagens destinasjon, gamle Strynefjellsvei!





Et godt gammeldags fjellpass dette. Det begynner å bli sent og de eneste andre på veien er sauer. Stort sett god asfalt hele veien opp, gøy å kjøre på.



Endelig på toppen, dvs rett forbi stengingen. Må prøve en posering som er signaturen til darth peach, en poster på advrider.com.



Skisenteret kan melde om gode forhold 8. juni.




På vei ned igjen, på jakt etter en god teltplass. Jeg finner en nederst i dalen her.



Sørsiden av dalen, med min sykkel og et hollandsk fugletitterpar. De var i Norge i tre uker i en camping-rigget pickup.



Nordssiden med teltet mitt, satt opp for første gang utenfor hagen. IT-versjonen av Lars Monsen kjenner brysthårene gro.



Hmmm, hva er det der i bekken?



Hmmmf! En plastpose! Hvem gidder å forsøple den fine naturen her? Lurer på hva som er oppi...



HANSA FATØL HURRA!




Ahh, spekepølse, øl og elva. Dette er livet dere. (ok posen var min)




Noe stilig rotordynamikk tilkjennegjort med en artig sky borti andre dalen.




Jeg sjekker inn på Rica Hotell Plastikk og nedi soveposen godkjent for ørken og jungel. Vent, hvor høyt var vi igjen? Neste dag i morgen...

[Erlend]

Knakandes moro å lese/se på. Du er flink til å skrive, det skal være visst!

[Night Rider]

Herlig turrapport! Jeg ler meg fjollete

[RH racing]

mange kule bilder + kommentarer

[TageSK]

Latskap overkommet, oversettelse igang. Dag 1 av 3.

Alle kan lese engelsk; viktigere med to rapporter enn samme rapporten på norsk og på engelsk.

[TaSK]

[Ola M]

Dag 2. Stryn - Geiranger - Trollstigen - Romsdalen - et sted å sove.



Ruten er delt i to siden Google Maps er for feig til å kjøre ned Trollstigen.

Dag 2 begynte kaldt som pokker og når jeg sier "begynte" så mener jeg rett etter midnatt. Telting i 1000 meters høyde og fuktigheten fra elva og myra fjernet effektivt all varme fra min underisolerte kropp. I 3-tiden var jeg fullt påkledd og skalv som et aspeløv. Så begynte regnet...og det regnet og regnet. Fikk kanskje 2 timer søvn.

Sto opp i ni tiden når regnet hadde sluttet og fyrte opp den Kongelige Norske Spritbrenner, designet for å holde stakkars store sterke karer velfødd med sodd og kaffe i 40 blå mens de holder tilbake den Sovjetiske invasjonen. Naturligvis fikk jeg ikke skikkelig fyr i den, fikk varmet en stusselig kopp kaffe til ca kroppstemperatur. Momser i meg to brødskiver før...






...været kommer som et godstog opp dalen. Det er 4 minutter mellom bildene. Pissregn igjen, jeg faller inn i teltet og sover en time til i fullt utstyr. Denne gangen stoppet det ikke så hvis det skulle bli noe tur måtte jeg bare sette igang. Til slutt følte jeg meg noenlunde uthvilt. Kald, fuktig og trøtt istedetfor frossen, blaut og i svime. Pakket det jeg kunne inni teltet, heiv det sykkelen, rev ned teltet og trøkket det nedi bagen så fort jeg kunne.

Sykkelen var selvsagt tungstartet, men jeg kom meg av gårde. Ned gamleveien til ca 400 m høyde, inn på nye veien og opp fjellet igjen. Sjelden jeg er glad for tunneler, der var det tørt! Ut på toppen kan jeg konstatere 5 grader pluss, lav og tett overskyet grøt og SLUDD! 9 juni, god sommer.

Selv med så mørk himmel blir man blendet av all snøen, så jeg måtte ha solvisiret nede. Det hadde ikke fått Fogtech-smurning og dugget som pokker. Raintechen hadde problemer med sludd og jeg gnei litt av den av med hansken. Så ... vintertemperatur, mørk himmel som allikevel blender, visir som dugger på innsiden og er tett av dråper på utsiden, hanskene blaute, hender og kropp kald og jeg aner ikke om været blir bedre. God tur! Det falt meg så vidt inn å snu, det falt meg aldeles ikke inn å stoppe for bilder. Det var ihvertfall ikke glatt.

Heldigvis lå Djupvasshytta der som en oase i ørkenen, det måtte litt viljestyrke for krumme frosne fingre rundt bremsehendelen.






For et vær...




Åååå-ååhh, akkurat det jeg trengte. Glovarm, sterk kaffe og vaffel med rømme og syltetøy. Nesten som om det kom rundt halsen til en St Bernhard fra Røde Kors.




Jeg gir visiret en skikkelig rens og kjører på med Raintech og Fogtech. Og som det burde stått på pakken...





... kommer solen fram. Dette funker jo veldig bra!




Alle dine trollbehov dekket.



Fire middelaldrende tyskere på BMWer (en R1150R utenfor bilde) på vei fra Geiranger og kunne rapportere elendig vær. De hadde uflaks, jeg hadde tro på at værskifte var permanent. Etter at hanskene er tørket og kroppen varm er klar for tur, humøret er på topp!





Joda, ser bra ut.





En skikkelig seter. Ta deg gjerne et øyeblikk med en stykke tykk brunost, se på bildet og klikk følgende link for korrekt bakgrunnsmusikk:

http://www.boksasp.no/lyd/hulderlokk.mp3

Alt jeg kan høre i øyeblikket er de fire japanske melkespannene som jafser i seg tettere og tettere luft etterhvert som vi stiger ned mot Geiranger, vakker musikk det og.



Etter noen glimrende hårnåler og sveipende svinger nedover møter jeg et par busslass turister.



Geiranger, endelig.



Prater litt med bussjåføren, sikkert kollega av Kjell "Kjellen" Bigset, som kjører en FJ1200 på fritiden. Jeg spør om veien til Dalsnibba og han kan opplyse at den går fra Djupvasshytta og er et gjørmehøl på denne tiden. Fast grus går fint, gjørme holder jeg meg langt unna. Får bli en annen gang.



Kaffepause på 0 m.o.h. Endel båter, inkludert hurtigruta. De små shuttlebåtene skyfler turister og deres deilige utenlandske valuta inn til trollsjappene. Føler meg litt meta-turist, her for å se på turistene.

Men men, det ble en sen start idag, har mange mil igjen. Bare å sale opp...





...og kjøre ca 10 min. Man kjører ikke forbi Ørnesvingen...



Panorama hjelper ikke her, det er ingen måte å formidle følelsen av dybde og mektig natur gjennom foto. Utrolig syn. D'ekje so høgt, men det e steike bratt.



Det som ser ut som små gule løv som flyter på vannet er en flokk kajakker. Ikke verst.

Jeg tar til meg inntrykkene så langt det går. Det er et problem av og til, dette med å ta til seg inntrykk. Når har du sett det nok? Hjernen kan ikke lagre minnet av hvert eneste foton som treffer hornhinnen, minnekortet kan ihvertfall ikke lagre nok. Se mer eller kjøre mer? Mange mil eller lange utsikter? Når man er alene er det ihvertfall lett å si "ja det er flott ja, men avgårde". Og det er akkurat det jeg gjør.

En ny klatring, en ny vidde, en ny nedstigning. Det er lite trafikk, bobilene er stort sett høflige og slipper meg forbi, helt greie forbikjøringsmuligheter også. En turistbuss blinker meg forbi og jeg gir han et solid vink som takk. Har perfeksjonert forbikjøringsvinket med gasshånden. Full gass, tøm andregiret, clutch inn, gassarmen ut i fint vink, hånda på plass igjen og clutch ut.



Dagens fergetur, ikke lange turen over.




Norske båtnavn er traurige greier. Hva gjør den? Legger kabel i fjorden. Hva kaller vi den? Fjordkabel. Kom igjen! I England ville den hett Illustrious Champion of Electricity, Communications and Prosperity med mottoet "Damn the Deep Fjords, Full Speed Ahead".



Vi får ihvertfall skikkelig fergemat, kaffe og svele. Jeg overbeviser de fire middelaldrende østerrikerne til å kjøpe svele også. Ingen kantinedame, putt penger på glasset.



VENT NÅ LITT jammen er det to japsesykler sammen med BMWene! Hva kan ha skjedd på grensen? Neida, spøk til side. BMW er naturligvis en glimrende tursykkel og de er innenfor budjsettet til noen som har råd og tid til tre uker i Norge - da er man gjerne middelaldrende også. Jeg har motorsykkelsmak som en 46 åring selv om jeg ennå ikke har bikket 30, synes det er bedre enn de lokale unge motorsyklistene som tidvis blåser forbi meg i dongeri og joggesko.




Gjennom Valldalen.



Ved Gudbrandsjuvet, en veldig smal elvedal der sidene har tålt erosjonen og bare elvebunnen graver seg nedover. Her bygges det flittig som endel av Turistveg-prosjektet. Har tidvis vært miljømurring om dette, at man skal la naturen være i fred og ikke bygge for mye fornøyelse oppå. Spar meg! Dette er ikke uberørt natur, her har det vært vei i hundre år og gardsdrift i tusen, dette er berørt natur. Vil du ha edelt og jomfruelig, ta på deg fjellskoene og gå dit selv, så kan busslassene med turister få noe også. Det er nok natur til alle.










Opp en ny dal...



...der det bratter seg fint til.




Endelig er vi på Trollstigen anleggsplass.




Jeg er så spent på utsikten at jeg like godt mister hjelmen i bakken og skraper opp visiret. Jaja, det er en slitedel.



Denne tradisjonelle gravemaskinen ble brukt av budeiene for å laste nasjonalromantikk ombord i dampbåtene som skulle til museumet.




Lykke til lille vanndråpe.



Du har et langt fall foran deg.



Et virkelig langt fall!




Mer turistvegbygging, dette utsiktspunktet blir utrolig bra.




Jeg bytter "ta bilde av meg" med en sveitser, håper hans bilde hadde mindre ølvom. Jeg er slankere enn dette!


Så litt ny bildeteknologi, det vertikale panorama. Ble veldig bra synes jeg, bare ta en vertikal sekvens med portrettorientering og la programmet (PTGui) sy det sammen. Vet ikke hva det skal hete, pitchorama? Vertorama?




Vestsiden av dalen med Bispen øverst, 1462 m. Ikke veldig høyt sånn generelt blant fjell, men med tanke på at dalbunnen bare er noen titalls meter over havet så tårner den virkelig.



Østsiden. De med et øye for geologi vil se at den nedre tredjedelen er utelukkende materiale fra ras. Jeg har lært meg et nytt ord, "rasvifte" og speider etter de hele tiden. Etter isbreen hadde skjært til en fin dal og smeltet bort, ble fjellsiden (som ikke lenger hadde støtte) ustabil og mye har rast ut. Er man nervøs kan man trøste seg med at det er et selvstabilisernde system. Til slutt er det ikke mer stein som kan falle, ikke sant?




Ikke noe vinkellureri her, det er ganske langt under fotsålene.



Artige små lekebiler og lekebusser som prøver å komme seg gjennom de 11 hårnålene.







Fotoner absorbert, hukommelse brent inn, minnekort fylt opp, sveiv i gang motor og kjør. Jeg kjenner magen hadde satt pris på noe annet en brødskive med spekepølse og suser inn til Åndalsnes gjennom skogen og langs en eldre vei ved siden av elva.



Noen andre trenger litt næring også, bensin, kjedesmurning og en slurk 10W40.



Kjekk liten kafé på kaia, du kan ane teltet mellom fallostreet og et av Marinens slagskip.



Fin Jaguar, elendig parkering. Kan ikke huske sist jeg så en dyr bil parkert bra. Hva er greia?



Nå snakker vi.



NEI GÅVEKK DU FÅKKE! Ok da, ta litt av deigen. AAAAA HERREGUD plutselig svermer hundrevis av dem rundt.




Magen full, tanken full, siktglasset fullt, det er ivei på E136. Farlig for lappen denne veien her, slake svinger, bred vei, kjempegod sikt. Jeg strekker bena til GSXen litt for langt. Si hva du vil om å kjøre for fort, men det er TEIT å risikere sertifikatet eller i verste fall fengselsstraff på et sted man ikke er kjent med hvor de lokale lennsmenn pleier å skyte laserpistol. Noen kjører for fort der det ikke er trygt, men mange fler kjører for fort der det faktisk går an - men blir du tatt, ikke grin til meg. Du vet hva fartsgrensen er, du vet hva straffen er. Farten blir uansett kraftig redusert av...



... den mektige Trollveggen! Totalt 1700 m fra Raumas overflate til topps, ca 1000m i fritt fall. Og her snakker vi rasvifte dere. All grusen og steinen som ligger i røysa under...har falt ned fra veggen. Du ser at selve veggen kurver innover der materiale har falt ut, millioner på millioner av tonn.



Ikke mitt bilde (desverre, hadde tjent noen kroner på det), men slik så det ut i 1998 når to hundre tusen tonn stein falt 900 m rett ned og slo ut 2.2 på finsk seismikk. Bare et tynt lite lag oppå de tusenvis av rasene som ligger der fra før...



Et virkelig spesktakulært stykke fjell.




Andre siden er vel ikke akkurat stygg... men definitivt mindre fotografert. Isbreen tok en høyresving her, på vei nordvest, så den har slitt mykere mot denne siden og hardere mot Trollveggen. Resultatet er relativt slakt og stabilt fjell her, bratt og ustabilt på andre siden.

Man hvor var vi, E136 ja. Jeg legger merke til at trailerne holder 80 gjennom 60-sonen, så jeg går ut ifra at ingen laseronkler er på vakt. Jeg gjetter riktig, men det hadde blitt hjemtur i baksetet til en viss stasjonsvogn hvis de tok meg i et sårbart øyeblikk. Gøy, men TEIT. Jeg har jo ikke hastverk. Eneste jeg stopper for er...






...POKKER nå har jeg gjort det. Ikke fulgt med på skiltene og endt opp i Sør Amerika. Neida, oppdrett av lama er jo ganske utbredt nå, sikkert mange som har sett de før.



E136 strekker seg videre østover.



Nok myggmos til en god proteinshake. Jeg stopper på Dombås for en sigg og litt planlegging av overnatting. Vågå passer fint.



Tilskyet kveldssol i slak u-dal. Jeg kommer til Vågåmo litt før kl ti. Siden det er en stund til det blir mørkt tar jeg meg god tid til å sette opp teltet sikkelig.



Se der ja, ser solid ut.



Mye bedre inni også nå, la ikke merke til badet og TVen natten før. Kald pils, pizzarester fra Åndalsnes og Band of Brothers på TV. Aaahhh, dette villmarkslivet har virkelig noe for seg allikevel.

Dag 1 var 12 timer og ca 48 mil, dag 2 11 timer og 38 mil. En dag igjen, fremdeles noen fjelloverganger igjen og utrolig nok...plass igjen på minnekortet, dog har jeg måttet gå ned til 4 megapixel. Dag 3 imorgen!