1.jpg
Fra Kiel båten er starten på alle Europaturer nesten like - Tyskland er der for å transportere seg sørover på Autobahn på en rask og grei måte
Men nå har noe skjedd, tyskere som er så strukturerte - "Ordnung muss sein" må vite. Det er vist ikke like gjeldende

vi merket noe hadde skjedd under turen i Mai. Tidligere ble du nærmest landsforvist om du ikke brukte blinklys eller slapp inn folk som blinket. Nå er det mer fritt vilt, bilene har ikke blinklys lenger, mange bare glir hensynsløst mellom filene

Noe likt slik vi gjør hjemme i Norge. Blinker du er det fint for deg, dog er det ikke alltid du blir sluppet inn i fila... Biler som snitter deg når de skal inn foran har dessverre blitt en gjenganger
Kort summert - Autobahn er ikke like behagelig og strukturert lenger, men transporten sørover går fortsatt like raskt unna
Etter å vært sultefôret på Alpepass, sikter vi mot Grossglockner, Geir er førstereisgutt. Da er både jeg og Arne enige om enkelte ting må vi gjennom, slik er det bare. Men det tar vi gjerne i reprise, sjarmerende og vakre Alpepass slår aldri feil
2.jpg
Selv om skyene henger tungt over Grossglockner og klokka ser ut til å gå fortere her nede enn hjemme svinger vi av både mot Edelweisspitze og Kaiser-Franz-Josefs-Höhe. Her skal det være full pakke
3.jpg
Turistene er få, men i gjengjeld har Østerrike tømt landet for motorsykkel politi og sendt de på tur over Grossglockner

De kom ikke én og én, men 10 og 15 i slengen, å de viste å kose seg i alpesvingene. Noe sa meg det ikke var fartskontroll her i dag, dog innbød ikke dråpene som hang løst i luften til noen inspirerende kjøring med ferielesset sykkel. Men når har ikke ett pass sin sjarm?
I Lienz sikter vi mot Italia og vest mot Dolomittene. Planen var grovt hakket ut med kjente pass som Tre Croci Pass , Giau passet samt Campolongo og Gardena - to av passene rundt Sellamassivet.
4.jpg
Mens vi nærmer oss den italienske grensen velger vår herre å legge ett lokk over himmelen. Brått blir det beksvart, skyene perlevenner mens Tor byr opp til fest med tilhørende øs-pøs-regn

Vi søker dekning under ett lekkevorent bensinstasjon tak, mens enkelte som har drar på seg regntøy og andre ser etter ett passende hotell. Det nærmeste til en ok pris er 1/2time unna gjennom noe som ser ut som et svingete dalføre. Meget ok under andre forhold
Det er skremmende hvor mørk enn vei kan bli i regnet på kveldstid i skinnet av en XR´s fjøslykter, som nettopp lyste som fjøslykter i dette været. Vi tok heldigvis igjen en italiener jeg la meg på hjul etter som lyste opp veien. Om han var så glad i Geir sine ekstralys tviles, han var utstyrt med noe mer lumen enn meg. Skitt samme, i dette været er alt lov

Italieneren svinger av og vi forsetter myyye saktere inn mot Padola.
Mens vi jekker øl henges klær opp til tørk i hele hotell rommet med varmeovnene på max
Grytidlig neste morgen er vi dresset og klare for en ny dag, 2:ans växel legges inn før 11. Vi har Stelvio passet og pølse med tilbehør i tankene.
I Sterzing får Geir ett blink på blinklyset før jeg drar av til en Spar butikk, det må investeres noen euro i øl og potetgull, dessuten er det passende med en liten pause. Nok en gang er ikke klokka helt på vår side, så hotell i Riffan bookes og en diett utelukkende på potet og øl er ikke direkte næringsgivende for globetrottere som oss. Pizza må til, før vi sikter videre over Jaufen Pass
Jeg håper vi ikke er like surrete på tur som Locato´n påstår
5.jpg
SS38 er nok kjent for mange - om ikke ved navn, så er den kjørt. Dalen er ikke bemerkelsesverdig eller unik. Men den fører oss vest mot Stelvio passet. Det vi alle stusser over i etterkant er km på km med epletrær så langt øynene kan se

Her går de Hardangerbøndene en høy gang i epledyrking! Jeg og Arne er ikke sikker, men her har vi begge kjørt tidligere og det har aldri vært milevis med epler i denne dalen?
Detaljer skal vi ikke henge oss opp i. Når vi etter hvert nærmer oss Stelvio, er det 1 og 1 hver for seg – Vi møtes på toppen. Svingene, gladgassing, sportsbiler og utsikt nytes om hverandre

Førstemann på toppen parkerer lett synlig med god plass til alle 3. Selvfølgelig må klassisk bilde og pølse til på disse breddegrader. Tradisjoner skal ikke rokkes ved!
6.jpg
5a.jpg
Tanken var Dolomittene vestover til Route Grandes Alpes, før vi vender sørover mot Middelhavet og båt fra Livorno til Korsika.
6a.jpg
Kaffekoking, foto, benstrekk og allmenn surr tar dog sin tid. Jeg og Arne finner ut vi har en noe ambisiøs plan som må kortes inn noe. Vi får rett og slett ikke i pose og sekk denne gangen. Førstereisgutt Geir får velge hva som frister mest – Franske alper eller Korsika. Ett valg vi ikke kan eller skal ta for han. Geir velger det siste - Korsika. Dermed knekker vi av sydover mot Passo Crocedonini i Breno, den ser passe trivelig ut på Google maps

Når vi kommer til starten av Crocedonini blir det 180 grader retrett.
7.jpg
Med tanke på den grove grusen og hva annet som ventet over passet, gikk vi for plan B - Goletto di Gaver.
8.jpg
Utover efta´n, midt i en slakk høyre sving langs SS669, får jeg øye på en noe skjult gressplen med benker, det er passe telt-tid og dette må undersøkes. Det viser seg rett og slett å være en perfekt camp plass, langt fra folk og fe
10.jpg
Mulig noe nære veien, men busker skjuler det meste av oss. Jo, her kan det nytes edel drikke, spekemat, potetgull og teltes.
9.jpg
Tidlig dagen derpå hører jeg det slår i bildører og stemmer ikke så langt unna. Kommer meg ut av teltet etter hvert og fyrer primus. Førstemann oppe har som oppgave å ordne med kaffevann. De andre er ikke langt etter, våkner sikkert av suset av primus og lukten av nykokt vann
Midt i første slurken av morgenkaffe, stopper en liten 4x4 suv i veikanten og ut kommer 2 menn i grønnkledde uniformer - med fotokamera og blokk

Lang historie kort. Arne prøver å føre ord - Blir lett og ledig, men høflig overkjørt av en italiensk tirade

Mens den andre fotograferer. Vi skjønner det er forbudt å campe, men ”moto” gjentatte ganger med tilhørende pekefinger er tydeligvis strengt forbudt. Vi har dessuten kjørt ett stykke ut i periferien for å få syklene ved siden av teltene. Det var ikke lurt. Han peker mot veien mens han snakker helt ustoppelig. Vi nikker med store øyne og ser for oss en heftig bot. Lovene er kanskje noe tøyd og bøyd her. Like plutselig som de kom, er de av gårde. Arne setter fra seg kaffekopp og kommanderer flytting av sykler. Ikke før sistemann har parkert ute ved veien kommer neste skogvokter bil kjørendes forbi, i veeeeldig rolig fart. Neppe tilfeldig
Vi forsetter på de svingete småveiene. I Nozza er moroa over og vi sikter raskeste vei til den italienske rivieraen. Vi sikter på en campingplass rett før kysten. Dermed blir det en rolig sjarmøretappe til Korsika båten dagen derpå. Vi kommer til en stengt og låst port. Mens vi ser etter en annen inngang til plassen, finner en parkering plass litt på utsiden av campingplassen akkurat passe for teltene våre. Dog vil noen av de fastboende noe helt annet. En av de begynner å bli veldig innpåsliten, høylytt og virker noe ustabil, ser ut til typen å lage bråk

Dermed var det bare og fortsette mot kysten
Hotell Hotel Sole e Mare i Lido di Camaiore ble redningen. Heller sent, med godt fikk vi parkere i låst bakgård. Grillet kylling med salat, serveres på balkongen sammen med øl, rom og wiskey ved midnatt, til en aldeles nydelig utsikt.
11.jpg
12.jpg
Det å nå rivieraen og varme etter noen dager på tur er helt ubeskrivelig
13.jpg
Morgenen etter er det ikke lange turen til fergekaia i Livorno. Vi somler bevist om morgenen og ved en McDonald er det frokost kaffe med bakelse. Vi må drøye tiden litt, så moro er det ikke å vente på en kai. Dessuten må billetter med båten over til Bastia på Korsika bestilles
Båtturen kan summeres til ”kjedelig” her er det ikke mye å finne på, annet enn å nyte sjøutsikt i nesten 4 1/2time
14.JPG
Det er en campingplass ikke langt unna havna i Bastia, etter en telefonsamtale med resepsjonen skal vi rekke den før de stenger for kvelden. Plassen er rimelig full og vi er ikke de eneste fra fergen som tok korteste vei hit, men 3telt kommer opp og litt roting i koffertene kan edle varer inntas under trekronene i t-skjorte og lyden av gresshopper.
15.JPG
Tidlig dagen etter sikter vi nordover på D80, som snirkler seg langs kysten
16.JPG
16a.jpg
Vi er langt fra de eneste turistene, her er det tett mellom bobilene selv i september. Vi svinger av på D35. En hinsides smal vei med midtstripe og verdens smaleste kjørefelt tar oss over til vestsiden av kysten
17.jpg
You do not have the required permissions to view the files attached to this post.