Bedre sent enn aldri håper jeg !
For en måned siden var jeg på National Rally til Geiranger. Det er første langturen jeg er med på, og første mc-treff, og det var en helt fantastisk tur. Jeg hadde også regnet med at denne turen kom til å bli bra, siden Geiranger er kjent for å være et flott sted. Men turen dit var en opplevelse i seg selv, med fantastisk flott natur og fine veier.
Vi skulle reise torsdag formiddag, men det ble litt ut på dagen før vi kom av gårde. Litt hit og dit med bensinfylling, hente noen nøkler og møte resten av reisefølget. Det striregnet, og var spådd usikkert vær både hjemme og over fjellet hele helga så det var nesten så vi ble hjemme, men heldigvis tok vi sjangsen. Da alt var pakket og vi endelig var klare ville ikke sykkelen min starte , den var tom for strøm
Jeg hadde nemlig latt den stå med tenninga på et par ganger mens jeg satt på den og ventet så ikke alarmen skulle gå. Det i tillegg til at den trekker godt med strøm når den startes opp uten å kjøre så langt tapper en god del strøm. Så da sto vi der da. I bøtte regn. Og så på hverandre. En kilometer hjemmefra….. Til alt hell fikk jeg hjelp med å dytte i gang, samboeren min var på pletten ikke lenge etter jeg ringte. Reisefølget mitt var ikke så stort, det var bare jeg og “M” og vi fikk ikke opp nok fart til å få startet den selv. Men nå kunne vi reise - endelig!
Og vi kom til Skarnes. Men da kjente jeg at jeg var skrubbsulten…. Jeg hadde stresset meg av gårde og ikke tatt meg tid til å spise skikkelig, så da ble det matstopp 20 minutter etter avreise. Jeg svelget unna rask mat mens “M” sto ute i bøtteregnet og holdt sykkelen min i gang, for jeg visste ikke om den var særlig godt ladet ennå. Men så kunne vi endelig legge oss på hjul et stykke.
“M” kom seg ut på vegen litt før meg pga plutselig kork i ei rundkjøring, og da jeg endelig nådde henne viste det seg at hun sto i vegkanten lettere frustrert. Hun var redd sykkelen hennes kokte, eller om det var noe annet alvorlig galt for det kom innmari mye røyk fra området rundt motoren. Jeg var overbevist om at det var regnvannet som dampet fra radiatoren (hun kjører en Honda) men hun hadde sine tvil iom det luktet svidd….. Vi kjørte imidlertid helt til Vallset uten at det gikk galt. Her tok vi en liten stopp sammen med fire tyske veteransykler og deres tyske førere. Nå var hanskene mine gjennomvåte, det var det eneste stedet som ikke var regntett. Jeg hadde pakket med meg regntrekk til hanskene, men de er så trange rundt strikken at de gikk ikke utenpå helårshanskene mine. Jeg skiftet til tørre sommerhansker, og da kunne heldigvis trekket brukes. Jeg har også kjøpt skikkelige støveltrekk sammen med regndressen, de var suverene. Tyskerne var nokså våte, spesielt på bena. “M” hadde ikke fått tak i regntrekk til hanskene sine så hun gikk for nødløsningen - syregrønne gummihansker fra Rimi….. Hun hilste ikke til andre mc-ister på denne turen….
Men både gummihanskene og plastposene på støvlene holdt henne tørr, så man kan ikke klage!
Vi kjørte videre til Lillehammer hvor jeg fylte bensin og vi strakk litt på bena før vi kjørte videre til Kvam, jeg tror det var her vi kjøpte proviant vi skulle ha på hytta den kvelden.
Vi hadde bestemt å ta oss god tid på turen med overnatting i Otta, på Øihusviken camping. Et nydelig sted langs Vågåvatnet. Det er en gammel koselig gard, med flere eldre bygninger, sanitæranlegg i låven, og små campinghytter langs vannet.
Hytta vi leide var veldig rimelig og nokså primitiv, men koselig og mer enn nok for oss.
Siden vi ikke hadde tenkt på at det ikke var kjøkkenutstyr på hytta ble måltidene av nokså enkel standard, men det smakte like godt
Vi fikk også tørket alle de klærne som var våte og gjennomvåte, hytta minnet mest om ei tørkestue.
Dagen etter hadde sola overtatt og jeg kunne endelig skrelle av meg det ene plagget etter det andre underveis. Jeg ville nemlig være smart og forberedt i tilfelle regn, men skjønte etter hvert at det var jeg som var dum og overkledd og at regntøyet var helt unødvending. Det ble knallvær utover dagen, og siste etappen ble en flott opplevelse.
En stopp ved Malm, hvor jeg innrømmet at jeg var noe overkledd
Fra Otta kjørte vi til Lom hvor vi ikke lenger var alene, her var allerede et stort reisefølge fra HD i Arendal, og en buss med pensjonister som hadde andre reisemål.
Vi spiste lunsj og så på trafikken med HD‘er som putret forbi, og en liten baileys på polet fant vi også før vi fortsatte videre over fjellet.
Fra Lom forandret naturen seg for hver kilometer, det var som å kjøre i malerier. Tror jeg smilte hele veien, og hadde en skikkelig god feriefølelse hele dagen. Vi stoppet kort ved Grotli bare for å ta litt bilder, og her stoppet tre dansker sammen med oss.
Danskene hadde med kjempeflagg - som blåste av rundt første sving
Siste etappe gikk fort. Jeg ville gjerne ta masse bilder her for naturen her er noe av det mest dramatiske og flotte jeg har opplevd, men det var mye trafikk og smal og svingete vei så vi valgte å kjøre.
Siste stykke ned til Geiranger var som dere sikkert vet veldig svingete, jeg fikk noen minner fra en ferie i Hellas, på Santorini for mange år siden…. Det var innmari moro å kjøre, men krevde full konsentrasjon og laveste gir og motorbrems. Jeg turte ikke ta noen sjangser.
Vi skulle bo på Dalen Camping litt ovenfor sentrum, og vår ringe enkel-standard hytte hadde underveis blitt oppgradert til Villa, og vi ble imponerte over standarden! Kostet litt mer, men innmari deilig å koste på seg litt luksus.
Etter å ha flyttet inn i hytta og dusjet og skiftet, dro vi nedover mot sentrum.
Det gjensto noen svinger før vi fant Hotell Utsikten og flere kjente, og enda flere svinger før vi var nede på treffplassen. Og tro det eller ei, det var enda flere svinger før vi var nede i selve sentrum… Denne turen har gitt meg veldig god trening i kjøreteknikk!
Vi dro ned på treffområdet for å registrere oss og ta et overblikk, og handle litt mat for helga. Så dro vi til hytta og tok felles HOG buss ned igjen litt senere. Buss-ordningen fungerte utmerket, kjempefin ordning!
Det var fulle telt og høy stemning på plassen hele fredagen til langt på natt.
Vi fikk raskt buss hjem når vi ville avslutte. Buss-turen hjem var noe nervepirrende, jeg antar sjåføren kjente til svingene bedre enn oss for han bare gliste da vi hintet om smale veier…. Men vi landet trygt.
På lørdag var det fullt program. Jeg klarte å ordne med en helikopter-tur på formiddagen sammen med fire andre, og det var en morsom opplevelse. Jeg ba om en heisatur og fikk en sightseeing over fjorden, men kan vel ikke si jeg var skuffet av den grunn, for utsikten og turen var allikevel veldig bra.
Ikke alle som kan skryte av å ha tatt flyfoto av HD'en sin, men det kan jeg, den ble bare litt liten på bildet
Senere på dagen var det turistcruise på fjorden mellom Geiranger og Hellesylt, og det var en fullpakket båt. Været var fint, omgivelsene var utrolige og i tillegg hadde vi knallbra live musikk med Gil Edwards og…(beklager, husker ikke navnet).
Kjempestemning hele veien, til og med mange som danset.
Jeg og “M” hadde tatt syklene våre ned til havna, og fant ut at vi ville ha med oss Ørnevegen, så vi heiv oss rundt da vi gikk av ferjen og kjørte den opp og ned igjen bare for å ha gjort det. (Sannheten er at vi trodde en liten stund at det var det som var Trollstigen…..men skjønte underveis at det ikke stemte….) Moro og svingete var det allikevel.
Utsikten ned til sentrum
På kvelden var det felles grilling på Fjordhotellet, og på grunn av litt regn ble det flyttet innendørs. Lørdagskvelden var overraskende rolig, jeg tror mange var veldig slitne etter en lang fredag og lørdag. Vi tok tidlig kvelden og planla en relativt tidlig avreise på søndag.
Søndag kom og det var tid for retur. Vi kjørte samme vei tilbake, men med litt større selskap enn sist. Vi stoppet igjen i Lom for å spise og hadde flere småstopp underveis for å samle krefter, denne gang var målet Øyer. Vi hadde planlagt å overnatte på en campingplass i Øyer for å slippe hele distansen på en dag,. Det ble en svært så enkel middag (…jeg hadde tatt med nødrasjoner som jeg ville få brukt opp) og tidlig kvelden, for vi måtte tidlig av sted på mandag fordi jeg skulle på jobb utpå dagen.
Jeg rakk så vidt å si hei hjemme, en kjapp dusj og et skift før jeg sto på jobb igjen, full av reisefeber.
Ønsker alle en trivelig mc-sesong!!! 
- BLOGGEN - 
Men det er ikke bestandig det er snilt å være snill heller , for å se det sånn 
Man plikter jo også å melde ifra til politi, vegvesen etc når det oppstår en trafikkhendelse, selv om en del førere ikke gjør det 
