https://locatoweb.com/map/single/094681701
Siden jeg ikke fikk mulighet til å være med på Snikkeren sin PreHøst tur måtte jeg tilfredstille kjøresuget litt på egenhånd. Det hadde vært mye greier i heimen og på jobb denne tiden så å komme seg en tur ut på sykkelen igjen skulle virkelig gjøre godt.
Bergen som utgangspunkt var blitt litt oppbrukt, å siden jeg ikke hadde den helt store planen enda! Tenkte jeg Ålesund var greit å starte fra. Da kunne jeg kjøre flere ruter som jeg ikke hadde fått med meg i år, jeg fikk bare planlegge litt underveis. Teltet lå i kofferten, så det spilte jo strengt talt ingen rolle hvor jeg havnet.
Jeg setter seil rundt lunsjtider med baugen mot Ålesund. Her blir det ikke mange avvikene fra normal rute, bortsett fra et par stikkveier som jeg ikke har fått utforsket før. Ble blandt annet en ålreit tur innom den Trondheimske postvei mellom Lavik og Førde
Her skal det utforsket mer i kommende sesong.Været smiler og jeg tar et obligatorisk stopp hos han Bakar Jon i Byrkjelo. Plukker med meg noe brødbakst og ruller videre til "Utsikten" på Utvikfjellet. Her var det blitt tid for en "bedre" middag
Real Turmat kan liksom ikke måle seg med grytene til Doktoren, men i nøden smaker dette også fortreffelig
Som noen vet, er jo denne "utsikten" plassert midt i en hårnål sving, hvor man har utsikt innover fjorden til Stryn, Loen og Olden. Det er mye turister som stopper her for å knipse bilder, eller bare se på utsikten. Jeg fikk et par nyskjerrige tyskere som ville glo på sykkelen min, samt finne ut hva det var jeg spiste til middag på "besøk". Det så jo veldig praktisk ut med frysetørket mat, helt til de fikk høre om prisen
Ettermiddagssolen varmer i trynet, men man merker at det er litt kjønsli i luften når solen går bak skyene. Det er bare å rulle videre, det kan bli kaldt når det nærmer seg kveld. Jeg fortsetter videre til Stryn, men når jeg kommer til Faleide, kjører jeg mot Nordfjordeid i stede for Grodås! Her kjører jeg over den berømte Panoramavegen.... Utrolig flott stykke vei å bare cruise langs i rolig tempo. Det er smalt, men fin asfalt her.
Jeg stopper ved det utkikspunktet som er her, rett ved den tunnelen. Der får man litt bedre utsikt over fjorden og fjellene.
Det er langt ifra noe fin sykkel, den er schvær, klumpete og noe med den bare oser eventyr (i mine øyner) Det er noe tøft og eget med looken til adventure sykkelen
I det jeg nærmer meg Nordfjordeid og Stigedalen, tikker det inn en melding fra Snikkeren! Jeg må bare komme innom på kaffe om det passer. Det fristet naturligvis veldig, men siden Ålesund var målet i dag, og klokken begynner å bli sent. Blir det veldig sent om jeg slår av litt tid med Snikkeren i dag, nei vi får ta det igjen neste gang! Jeg kjører Standalen i stedet
Når man kommer over Stigedalen å ned til Bjørkedal, fortsetter man litt lengre ut mot Folkestad (fergen) å tar av til høyre mot Fyrde! En bortgjemt liten perle med ekstremt artige veier. Smalt, men jævlig gøy
Når jeg kommer ut på Kvivsvegen knekker jeg hardt styrbord ved den ene høyden med det buss-stoppet! Der kan man kjøre over norges minste "pass" å fortsette mot Vatnevatnet eller Ørsta Skisenter.
Jeg fortsetter mot Standalen, en finfin grusvei midt i Ivo Caprino land. For de som liker å gå i fjellet har nok hørt om både Standalshytten og Romedalen. Dette er fine startpunkt til noen av de fineste toppene i Sunnmørsalpene som f.eks Kolåstinden
Det er jaggu fint over her på denne tiden av året og med fargene som høsten gir. Fy faen, Norge har mye flott natur!!
Når jeg omsider kommer meg ned til Indre Standal, vet jeg at det er noen km igjen før jeg er ute med Fergen som går over til Sulesund (siste for dagen) Denne går veldig snart, så for å slippe å måtte vente x antall minutter på neste.... blir det stram wire og inspirert kjøring de få avsidesliggende km som befinner seg her
Jeg rekker det faen meg akkurat... Jeg triller akkurat inn på fergekaien når bommen er på vei ned! Fergebilletøren vinker meg smilende ombord. Han hadde tydeligvis hørt meg de siste 5 minuttene
For en fantastisk dag på 2 hjul. Det er ikke alt for mange dagene man er bortskjemt med slike farger på himmelen. 
Parkerer i garasjen til mine foreldre, pakker av sykkelen, får meg en bedre kveld, noen kalde pils før jeg kubber på gjestesenga i kjelleren. I morgen blir jeg å kjøre innom AMS i Fremmerholen, få prøvd meg en Klim Badland dress!
Tidlig morgen, kaffe og polarbrød til frokost
Kjører innom Rema ett tusen, handler noe proviant før jeg fortsetter turen innom AMS. Jeg er ikke videre imponert over engasjementet til hu gamla som hadde ansvaret for tekstil avdelingen denne morgenen 
Jeg er heller ikke videre imponert over passformen til Klim jakkene. Uten å dirkete fornærme noen av de som har valgt å kjøpe Klim jakke, men du skal ha litt pondus for å fylle de jakkene der Utvalget var også litt begredelig, men jeg fikk tips om å kjøre innom på østlandet. Der hadde de langt større utvalg. Der og da ble det tatt en lynavgjørelse! Jeg peiler meg inn på Østlandet og kjører via Geiranger!
En gammel kollega av meg jobber på deleverksted her! faen, hadde ikke du en 1290 sist du var her?
Det er 2 andre syklister som har bestemt seg for Geiranger i fineværet. Det er helt klart høst i luften her oppe. Så jeg må pakke på meg godt med klær under skinndressen! Dæven det frister stort med tekstildress
Jeg hadde friskt i minne turen BusaTrond hadde i samme område for ikke lenge tilbake. Han hadde kjørt på en grusvei her som jeg ikke visste eksisterte. Her måtte det letes litt på google maps.
I stede for å kjøre vanlige veien til Geiranger, når du kommer av fergen, svinger du til venstre å fortsetter inn i enden av Norddal. Her går det en liten vei opp på fjellet og over på andre siden
Takk for tips Busa 
Et lite stykke av Norge som har gått i glemmeboken for folk flest tror jeg. Utrolig fint over her. Noen små gårdshus og fraflytte hytter
Vel nede på "hovedveien" igjen, kjører jeg ut på gamleveien mot Ørnesvingene. Den går på utsiden av tunnelene og er til tider veldig gjengrodd. Her skulle jeg ønske de kuttet ned mer av vegetasjonen. Det er jo et lite stykke imponerende historie i disse veiene her.
Vel, Geiranger er Geiranger. De fleste har vært her, så det ble knipset noen bilder før jeg trillet videre opp gjennom fjellet igjen. Lite å melde her uten om mye turister
Mener å huske jeg tryllet i meg noen polarbrød, en sjokoladeknekk og en kaffe kopp her
Det er naturligvis utrolig hyggelig å være på tur med likesinnende, men det er jaggu deilig å være på tur helt alene noen ganger også. Man kan ta seg god tid, ta innover seg alle sanseinntrykk og bare fokusere på egne interesser. Det løper varmt i fotofingeren. Jeg mener å huske det er en ganske kul korketrekker sving fra gammalt av her oppe. Med en steinbro osv. Her har jeg alltid hatt lyst å ta ett kult bilde av sykkelen. Men min flaks gjør jo det umulig. De holdt på med noe vedlikehold av grusveien, så de hadde stengt av hele området
Jaja, ikke mye man får gjort med slikt. Men det er jo nok av andre plasser man kan ta flotte bilder her
Nææ... det var lettere sagt enn gjort det der! Jeg føler ofte det er vanskelig å ta gode bilder av sykkelen. Det blir så unaturlig når man prøver for hardt. Så jeg slo fra meg hele greien å fortsatte oppover. Med det været som var i dag måtte jeg oppom Dalsnibba, men neida! Veien opp var stengt...
Jeg kommer ikke på hva som gjorde at det var stengt i dag. Det fantes jo ikke snø eller dårlig vær 
Når jeg kommer ned til krysset med Langevatnet, bestemmer jeg meg for å kjøre gamle Strynefjellsveg! Det er alt for lenge siden jeg har vært her å kjørt! Man kan jo bli nasjonalromantisk av hele greien. For et fantastisk landskap
Her oppe er det vel dekket med snø store deler av året! Å har vært det i alt for mange år. Det gjør litt med landskapet og gjør litt inntrykk når man kan kjøre her å det er nesten ikke snø i det hele tatt
Grusen her er også så hardpakket at det kan vel knapt nok ansees som grusvei i så måte. Her kan man fint kjøre over med R sykkel uten at det går på helsen løs.
Jeg fortsetter turen mot Vågå.... jeg er litt usikker på hvor jeg skal kjøre videre. Jeg har hørt mye fint om Grimsdalen uten helt å vite hvor den er. Det begynner å nærme seg kveld og jeg har en gylden regel. Sett opp teltet før det blir mørkt! Da sparer man seg for utrolig mye bannskap
eller hva sier du quattrokim 
De har langt finere gårder her på disse kanter av landet, enn vi ser på Vestlandet. Jeg tar meg en liten brødblings mens jeg sjekker gamle turreferat og diverse karttjenester. Willy og Busa hadde noe innlegg om dette området mente jeg å huske. Etter mye om og men, fant jeg omsider avkjørslene til Grimsdalen og et potensielt overnattingssted
Første del av Grimsdalen var veldig fin og grei grus, men på flere lange partier var det ny gruset med løs masse som gjorde det til tider særdeles vanskelig å manøvrere. Det var skikkelig jævlig å kjøre på for en kalv som meg!
Jeg hadde jo lært litt fra Aursjøvegen, så det var bare å holde lavt gir, slik at jeg hadde muligheten til å gasse meg utav mulige "wobblinger" (i mangel på bedre ord) Det gikk heldigvis bra å komme seg forbi verste partiene. Jeg kom forbi hytten hvor du skal betale "bom" penger og derfra var det fin kompakt grus. Jeg har jo aldri vært på disse kanter med sykkel før, så det er en underdrivelse å si at jeg ble relativt målløs når jeg bikket over første toppen
For et landskap! For en magisk følelse det ga å kjøre her med solnedgangen i ryggen
Et par km til, så skulle det være en fjellcamping. Perfekt sted å slå opp teltet for kvelden. Det var dårlig med telefondekning oppi her, så jeg sendte melding til fruen å sa hvor jeg var, hva planene for neste dag var og at jeg kom til å gi en lyd når jeg fikk dekning igjen i morgen 
Her var et par bobiler og noen jakt karer som bodde i lavo. Så det var god stemning med både musikk og bålkos. Jeg ble invitert bort til å spise middagen min la med et eldre ektepar i Bobilen ved siden av der jeg hadde slått opp teltet. Man kan vel knapt be om bedre avslutning på dagen enn dette.
I det solen går ned blir det veldig fort mørkt. Å da snakker vi veldig mørkt
Det var bare å komme seg inn i soveposen å entre trallala land. Aldri undervurder en varm kvelds når man skal sove ute Jeg våkner av lyset denne morgen, det er helt stille så jeg er nok første mann oppe. Solen har enda ikke fått tatt tak og man kjenner fort at temperaturen har sunket betraktelig over natten. Fra å være 2 sifferet kvelden før til å vise 3 plussgrader er merkbart på kroppen! Det går helt fint når man står i ro. Det har jeg masse klær til å kompansere for. Det er verre når jeg skal begynne å trille på 2 hjul
Alt under 5 grader er utrivelig. Jeg varmer meg noe nudler på primusen og kjører på med 2 polarbrød til frokost. Kaffe er også helt nødvendig, men kan by på utfordringer når det kommer til toalettvaner. Etter 2 kruttsterke kaffekopper, melder behovet seg. Jeg ser meg rundt
Ikke mye å gjemme seg bak her Jaja! Må man, så må man! Jeg finner meg et egnet sted litt unna campen Takk igjen for WetWipes Jeg fortsetter turen mot Folldal og Grimsbu, her må jeg ha litt speedjuice på traktoren. Det blir ikke noe varmere og jeg må igjen ta en vurdering på hvor jeg skal kjøre. Værmeldingen kan melde om et par plussgrader lengre nord, men sørover skal temperaturene holde seg godt over 2 sifferet de neste dagene. Jeg snur med vinden å fortsetter turen sørover.
Fra Grimsbu til Atna er det drepens kjedelig vei! Vi snakker på høyde med snork6. Men fra Atna, kan man kjøre over fjellet igjen. Opp til Skjerdingen Høyfjellshotell og Imsdalen. Her også mener jeg på at Willy tipset meg en gang om å ta turen.
Selve hovedveien er fin asfalt, men det er stikkveier av grus tett som haggel over her
Midt i blinken.
Jeg stopper innom Rema ett tusen i Ringebu, her må jeg handle inn litt mer proviant og noe godt å læske seg på om kvelden. Målet var å kjøre sørover, men værmeldingene er langt ifra oppløftende. Vinden tar seg voldsomt opp og du kjenner på gikta at nå blir det ruskevær. Å kjøre i regn hvis ikke jeg må, det er helt unødvendig. Ikke vet jeg om så alt for spennende veier her heller.
Jeg har stående invitasjon fra flere på Østlandet jeg kan benytte meg av. Men jeg kjenner at jeg har litt behov for å være alene disse dagene, det gjør godt for sinnet når det er "så mye" som foregår i familien og blandt nære venner. Kreften er noe forbanna svineri 
Jeg roter meg inn på deler av Per Gynt veien, men ser kjapt på GPS'en at den leder meg "feil vei". Jeg tar en liten finte og fortsetter litt tilbake og ender til slutt over mot Beitostølen.
Jeg kjører hele tiden med regnet hakk i hel... Det har kommet noen få dråper, men aldri slik at det har blitt vått på bakken. Men i det jeg nærmer meg Beitostølen blir alt helt svart. Utrolig kult når været "treffer" deg på den måten. Det blåser kraftig og man ser regnet komme mot seg i høy fart. Haha... Det er ikke tvil, det er bare å få på seg regndressen!!
Det er jaggu flott over her også. Høsten byr på mye flott i fjellet. Det frister veldig å gå på tur i disse områdene
Regnet varer ikke lengre enn ned til Fagernes. Her letter det igjen og jeg kan lette på antrekket. Herfra går turen videre til Geilo, det begynner å nærme seg kveld. Så jeg må finne ut hva jeg skal gjøre videre. Jeg tar meg en stopp i Geilo sentrum og ringer til vår alles kjære Onkel! Han må da han noen gode veitips for turen videre. Jeg er såpass nært hjemme at jeg tar meg selv i å vurdere å kjøre raskeste vei hjem å kubbe der. Men som Onkel presiserer og som jeg selv vet så forbanna godt. Drar man hjem, er turen over!
Han gir meg noen gode pointers for morgendagen og det er vel her han røper for første gang sine planer om ny sykkel
Jeg sjekker inn på Geilo Vandrerhjem som det heter på google maps. men det er riktignok en camping
Tryller i meg noen rester fra lunsj før jeg kryper til ro i teltet. God Natt
Nesten morgen våkner jeg til susen fra elven like ved. Det er allerede aktivitet på plassen, da det er noen naboer som driver å rigger ned teltet sitt. Sweet jesus har har sovet godt i natt. Men en ting er sikkert. Det skal investeres i en skikkelig pute, faen det suger å ligge på en sammerullet genser
Får i meg frokost, slår ned teltet og er igjen klar for en tur på 2 hjul i den norske fjellheimen
Det er noe helt annet å våkne til 2 sifferet på gradestokken enn 3 grader morgenen før
Turen fortsetter nedover mot Dagali og Gaustadtoppen Man kan ikke bli heldigere med været enn jeg er i dag
Jeg tar meg i å sjekke GPS'en etter små stikkveier hele tiden. Søken etter grusveier er blitt som karbonsyka. Jeg bare må ha det....
Men jeg ser i ettertid at jeg bommet et par plasser i forhold til et par gode tips Tommas kom med. Ingen krise, bare enda en grunn til å kjøre her fler ganger
Jeg tar meg en kaffekopp i Austbygdi eller hva det heter. Før jeg triller videre. Nå begynner det for alvor å bli sommer i temperaturene...
Det plager meg litt at jeg ikke tok meg tid til å ta banen opp på toppen av Gaustadtoppen. Her hadde det gått helt fint å traske siste meterene i motorsykkelklær
Men det får stå igjen til neste gang. Det er dog ikke sikkert jeg er like heldig med været når jeg er der 
Jeg hadde en liten feberfantasi om å få med meg Lysebotn i denne turen, men en telefon hjemmefra gjorde at jeg valgte å ende opp i Bergen i slutten av denne dagen. Men jeg skulle på hjul igjen om få dager, så da kunne jeg utsette den delen av turen. Ikke noe problem
Mellom Flatdal og Rauland ble jeg oppmerksom på et nasjonal turistveg skilt. Så her måtte det utforskes mer. Gps'en er relativt lett å betjene via rullen på styret, så man fanger lett opp blindveier eller gjennomgående veier. Her skulle jeg finne en fantastisk liten grusvei. Riktignok med bom, men det er gratis for MC (kjører lett forbi på siden) Det virker som det er et område med mye hytter, for det bar preg av å være en del jobbing i området. Det var flere plasser du kom til små deponi med rør og diverse anleggmatter osv.
Det er vel ikke langt unna hvor dette bildet er blitt tatt at Myllargutten står Onkel?
Herfra gikk det strake veien hjem via Odda... Hadde meg en liten photoshot oppe i fjellene før Røldal. Her er det også tett i tett med grusveier å utforske. Men dette området ligger så nært at det kan jeg prioritere på dager eller tidspunkt når det ikke er like mye tid. Men det er notert i margen, å vil bli besøkt igjen. Kanskje med lokal guide? hvem vet
Det ble noen gode mil på sparket i høst Norge... Det trigger helt klart til langt fler av denne typen tur sesongen 2017. Det kribler ekstremt i PMS'en for tiden og det hjalp igrunn fint lite på å mimre tilbake til slutten av forrige sesong
Takk for følget
