Før jeg setter meg på sykkelen for fjerde gang i dag tenkte jeg å kjapt gå gjennom min dag på Stavanger Trafikkstasjon.
Stilte opp ca kvart på ti for å ordne det formelle (betaling og skifting til kjøreklær), samt å varme opp i kjøregården en liten halvtime. Gikk gjennom hver av øvelsene et par ganger før det var på tide å kjøre bort til der sensor holdt til. Da han fikk presentert seg klokken litt over halv elleve så jeg raskt at dette kan bli interessant hvis han skulle sitte på - han var høy og så ut til å veie nesten like mye som meg. Heldigvis var det på forhånd søkt om tilrettelagt førerprøve (oppkjøring for tjukke folk
).Tok en rask daglig kontroll samt forklarte ekstra om drivverk som stod på kortet jeg trakk; detaljer om o-ringskjede. Glemte å nevne at hjulet bør stå beint for minst mulig slitasje på drevet og andre kjipe ting som skjer hvis man ikke strammer likt på begge sider men men.
Kjørte bort til kjøregården der jeg gikk gjennom øvelsene en etter en (brukte bare et forsøk på hver i frykt av å drite meg ut på det andre som da hadde blitt tellende); ingen problemer. Synes jeg mistet litt fart i unnamanøveren men anså det som godt nok.
Etter kjøregården kjørte jeg bort til vekta som viste at sykkel, sensor og meg var 410 kg - 13 kg over tillatt totalvekt for mopeden. Sensor mente dette var et problem, så han skulle kjøre på egen sykkel bak meg. Vi kjørte bort til utgangspunktet hvor han gikk inn for å finne radio etc. Etter å ha stappa masse autocom-utstyr, walkie og et par kilometer ledning inn under skinndressen, testet, fiklet, justert støyskjerming etc så dro vi ut på tur. Meg først, han etter.
Tok til venstre ut av trafikkstasjonen og kjørte rett frem. Kom til en rundkjøring og kjørte rett gjennom den - da kom sensor opp på siden, kjørte forbi og blinket meg inn på nærmeste parkeringsplass. Kommunikasjonen virket ikke, var noe galt med senderen hans. Tilbake til trafikkstasjonen.
Etter at han rota vel og lenge inne på et kontor for å finne noe nytt (med trusselen at hvis han ikke fant noe som virket så måtte han bare sende meg hjem igjen) kom han med noe som virket. Han gikk med på å gi det en sjanse og vi kjørte på tur.
Rute R-6:
Vel tilbake var det inn på kontoret, jeg sa meg fornøyd men hadde et par ting jeg ville gjøre bedre. Han var fornøyd og bestått.
Nå er det ut på veien!
