Prolaps i ryggen
Posted: 27 Apr 2010 16:05
Tenkte jeg skulle fortelle en liten historie om meg selv.
I begynnelsen av februar fikk jeg smerter i korsryggen. Det kjentes ut som at jeg hadde trent litt for mye (aka støle muskler) - noe jeg ikke kan skryte på meg. Uansett tenkte jeg som så at "dette går nok over om noen dager". Vel dagene gikk, ukene gikk og jeg merket ikke store fremskritt. Ca en måned etter, begynte det å bli verre og verre - så jeg bestemte meg for å gå til legen. Legen gjorde noen små undersøkelser, men kunne ikke komme med noen klar diagnose, så han skrev ut en MR rekvisisjon. Jeg ringte til Unilabs og å bestille time, og fikk beskjed om at "joda du kan få time, 7 april" (En måned ventetid med andre ord). Skitt samme tenkte jeg, innen den tid er vel ting blitt bedre...
Så i midten av mars hoppet jeg på flyet til England for å bivåene en fotballkamp, og det var her tingene gikk skikkelig i dass. Jeg klarte ikke å sitte, det var vondt å stå, det var vondt å gå, og hverdagslige oppgaver ble svært vanskelige å smertefulle. Komme seg opp av senga (20 minutter), Ta på sokker (10 minutter), ta på bukse (10 minutter) osv osv. Uansett jeg kom meg gjennom helga med rikelige mengder alkoholholdig fludium i kroppen og en liten pille som kveldskos. De bange anelsene begynte å snike seg inn i hodet. Hva om jeg ikke blir bedre? Jeg klarer jo knapt å sitte! MC sesongen starter jo snart!?!?!
Desperat etter å komme litt fremover, tok jeg kontakt med en kiropraktor - som tok meg inn på dagen og analyserte problemstillingen (eller ryggstillingen). Han fant selvsagt mye galt med ryggen min - stiv ryggsøyle rundt skudlerbladene, skeiv ryggsøyle fra korsryggen og opp til skulderbladene, og stive muskler i HELE ryggen. Første uka etter daglige seanser med knekk, og bøy og tøy. Begnte jeg å merke fremgang, men jeg fikk STRENG beskjed om å IKKE sitte... HVA? ikke sitte... da blir det jo ikke mye MCkjøring. Etter 2 uker med både stående og liggende buffet hadde jeg omsider time hos Unilab for å få tatt MR på korsryggen. Jeg har tatt MR tidligere, så det hele var i grunnen en avslappende opplevelse - til tross for ett lite anfall av klausdrofobi i det hodet mitt forsvart inn i den svære maskinen.
Ny uke og ny time hos knekkern! Min vante kiropraktor var tilfeldigvis på seminar så jeg havnet hos hans kollega. Kiropraktorer generelt er tydeligvis veldig snakkesalige, så vi pratet litt om løst og fast mens han knakk ryggen min inn i uvante posisjoner... Under samtalen kom jo mine bekymringer for årets MC sesong frem. Sitteforbud ville jo være krise for meg! Det viste seg at han var en ivrig motorsykkelist selv. Han virket genuint interessert både i hvilket utstyr jeg hadde, hvilken sykkel jeg hadde og hvor mye jeg kjørte pr sesong. Etter å ha lagt ut i det vide og det brede om hele MClivet mitt, kom han med de ordene jeg hadde fryktet. "Vi fikk forresten tilsendt analysen av MR bildene dine, og du har prolaps mellom L4/L5!" Kroppen min ble fylt av en mengder med følelser, tanker og spørsmål.
Er sykkelsesongen over før den har begynt?
Må jeg fortsette med stående/liggende buffet?
Hvor lang tid tar det før jeg er bra igjen?
Går det ann å ligge mens man spiser taco?
Det var da bomba sprang!
"Å kjøre motorsykkel for personer i din situasjon kan i de fleste tilfeller være positivt!!" HÆ?
"Med den sykkelen du har, og med den sittestillingen den gir vil jevnlige kjøreturer på svingete veier trene opp ryggmusklene og spesielt musklene i korsryggen - der det trengs!"
"En oppreist kjørestil krever mye bevegelse i korsryggen, og dette er gunstig for deg".
OH holy day!! Lettelsen var enorm!
"Da kan du vel skrive ut en blå resept på bensin, og my MC kjøring som trening!?!"
Ja, hadde det bare vært så vell. Uansett, sykkelen var allerede hentet fra Vinterlagring - så det første jeg gjorde var å komme meg hjem, hive på meg utstyret og kjøre meg en laaaaaaaaang tur med sykkelen. Da jeg kom hjem, følte jeg for første gang på lang tid ingen smerter i ryggen, og jeg hadde en varm følelse i området som hadde skapt så mye bekymring den siste tiden.
Per idag kjører jeg så mye jeg kan (må jo følge kiropraktorens råd), og jeg føler at jeg blir bedre og bedre i ryggen. Jeg sliter enda med å sitte stille over lengre perioder, så på jobben står jeg så mye som mulig. Jeg kjører sykkel og er en gladgutt! Hurra for MC som har en healende effekt både for kropp og sjel!
I begynnelsen av februar fikk jeg smerter i korsryggen. Det kjentes ut som at jeg hadde trent litt for mye (aka støle muskler) - noe jeg ikke kan skryte på meg. Uansett tenkte jeg som så at "dette går nok over om noen dager". Vel dagene gikk, ukene gikk og jeg merket ikke store fremskritt. Ca en måned etter, begynte det å bli verre og verre - så jeg bestemte meg for å gå til legen. Legen gjorde noen små undersøkelser, men kunne ikke komme med noen klar diagnose, så han skrev ut en MR rekvisisjon. Jeg ringte til Unilabs og å bestille time, og fikk beskjed om at "joda du kan få time, 7 april" (En måned ventetid med andre ord). Skitt samme tenkte jeg, innen den tid er vel ting blitt bedre...
Så i midten av mars hoppet jeg på flyet til England for å bivåene en fotballkamp, og det var her tingene gikk skikkelig i dass. Jeg klarte ikke å sitte, det var vondt å stå, det var vondt å gå, og hverdagslige oppgaver ble svært vanskelige å smertefulle. Komme seg opp av senga (20 minutter), Ta på sokker (10 minutter), ta på bukse (10 minutter) osv osv. Uansett jeg kom meg gjennom helga med rikelige mengder alkoholholdig fludium i kroppen og en liten pille som kveldskos. De bange anelsene begynte å snike seg inn i hodet. Hva om jeg ikke blir bedre? Jeg klarer jo knapt å sitte! MC sesongen starter jo snart!?!?!
Desperat etter å komme litt fremover, tok jeg kontakt med en kiropraktor - som tok meg inn på dagen og analyserte problemstillingen (eller ryggstillingen). Han fant selvsagt mye galt med ryggen min - stiv ryggsøyle rundt skudlerbladene, skeiv ryggsøyle fra korsryggen og opp til skulderbladene, og stive muskler i HELE ryggen. Første uka etter daglige seanser med knekk, og bøy og tøy. Begnte jeg å merke fremgang, men jeg fikk STRENG beskjed om å IKKE sitte... HVA? ikke sitte... da blir det jo ikke mye MCkjøring. Etter 2 uker med både stående og liggende buffet hadde jeg omsider time hos Unilab for å få tatt MR på korsryggen. Jeg har tatt MR tidligere, så det hele var i grunnen en avslappende opplevelse - til tross for ett lite anfall av klausdrofobi i det hodet mitt forsvart inn i den svære maskinen.
Ny uke og ny time hos knekkern! Min vante kiropraktor var tilfeldigvis på seminar så jeg havnet hos hans kollega. Kiropraktorer generelt er tydeligvis veldig snakkesalige, så vi pratet litt om løst og fast mens han knakk ryggen min inn i uvante posisjoner... Under samtalen kom jo mine bekymringer for årets MC sesong frem. Sitteforbud ville jo være krise for meg! Det viste seg at han var en ivrig motorsykkelist selv. Han virket genuint interessert både i hvilket utstyr jeg hadde, hvilken sykkel jeg hadde og hvor mye jeg kjørte pr sesong. Etter å ha lagt ut i det vide og det brede om hele MClivet mitt, kom han med de ordene jeg hadde fryktet. "Vi fikk forresten tilsendt analysen av MR bildene dine, og du har prolaps mellom L4/L5!" Kroppen min ble fylt av en mengder med følelser, tanker og spørsmål.
Er sykkelsesongen over før den har begynt?
Må jeg fortsette med stående/liggende buffet?
Hvor lang tid tar det før jeg er bra igjen?
Går det ann å ligge mens man spiser taco?
Det var da bomba sprang!
"Å kjøre motorsykkel for personer i din situasjon kan i de fleste tilfeller være positivt!!" HÆ?
"Med den sykkelen du har, og med den sittestillingen den gir vil jevnlige kjøreturer på svingete veier trene opp ryggmusklene og spesielt musklene i korsryggen - der det trengs!"
"En oppreist kjørestil krever mye bevegelse i korsryggen, og dette er gunstig for deg".
OH holy day!! Lettelsen var enorm!
"Da kan du vel skrive ut en blå resept på bensin, og my MC kjøring som trening!?!"
Ja, hadde det bare vært så vell. Uansett, sykkelen var allerede hentet fra Vinterlagring - så det første jeg gjorde var å komme meg hjem, hive på meg utstyret og kjøre meg en laaaaaaaaang tur med sykkelen. Da jeg kom hjem, følte jeg for første gang på lang tid ingen smerter i ryggen, og jeg hadde en varm følelse i området som hadde skapt så mye bekymring den siste tiden.
Per idag kjører jeg så mye jeg kan (må jo følge kiropraktorens råd), og jeg føler at jeg blir bedre og bedre i ryggen. Jeg sliter enda med å sitte stille over lengre perioder, så på jobben står jeg så mye som mulig. Jeg kjører sykkel og er en gladgutt! Hurra for MC som har en healende effekt både for kropp og sjel!
Godt å høre at MC-kjøring hjelper! hvertfall!