Som topic sier: Stoppie er ikke den ultimate brems!
Oppsummert: ved å lene kroppen bakover, avlaste vekten ned i sykkelen, og ikke legge vekt på gaffelen, unngår man å ta stoppie. Sykkelen har dermed mulighet til å ligge på grensen til skrens på begge hjulene og foreta en maksimal brems. Alle tendenser til stoppie betyr at det er på tide å revurdere bremseteknikken.
Litt lengre:
Har sett det på gaten, på kjøregården, på sikkerhetskurs på bane og i bøker. Bakstussen flyr til værs og sjåføren berømmes for en god brems. Pisspreik!
Typisk er et fancy bilde i et blad. Et bilde av en fyr på forhjulet, akkompagnert av en teit liten undertekst. Sier noe sånt som at 'mister Kis er så flink å bremse at han har overskudd til å smile, synge en polka, se på damene på stranden to kilometer bortenfor og bremse med lillefingen på høyrehånden, mens venstrehånden er fri til å vinke, rulle sigg, løse kryssord og kalkulere Pi til 80 desimaler. Alt mens han ligger i 89 graders vinkel!' Imponerende kunster, men ikke en god brems. Ble tidlig så imprentet med en holdning at stoppie er grensen for bremsing at jeg trodde på det i mange år! Egentlig er det så såre enkelt:
Maksimal brems oppnås ved å bruke 100% av veigrepet på begge hjulene til å bremse.. Værre er det ikke. Vanskelig i praksis!
Hvor kraftig bremsekraften er avgjør ikke om sykkelen tar stoppie. Det er vektfordelingen som setter sykkelens tendens til å snurre rundt! Cruisere og andre lange/baktunge sykler gjør ikke sånne stunts uten videre. Dekket sladder før sykkelen vipper rundt. Vekten skyver hovedsaklig rett bakfra. Dette holder sykkelen på kurs i horisontalen. Se for deg en pil fra bakhjulet til kontaktpunktet på forhjulet, den vil peke svakt nedover på en vanlig tung sykkel. Så lenge pilen ikke har for stor vinkel vil ikke sykkelen gå rundt. Sportssykler, supermotos, tråsykler og sånt er rake motsatsen. Gaffelen stuper nedover og vekten ligger høyere på disse syklene, pilen flyr opp og sykkelen følger etter.
Dette er ikke en oppfordring til å lage enhjuling av tohjulingene deres. Men for å vite hva som skjer trenger man å vite hvordan det gjøres. En forutseting er å ha veigrep til overs. Sånne drømmer finnes selvsagt bare på lukket område. Blir alltid nervøs når folk leker på ett hjul på vei, spesielt i nærheten av veikryss. Er fullt av olje og drit der! Uansett, med nok veigrep tilgjengelig er neste steget å trykke sammen demperen til den ikke kan svelge unna mer. Kreftene som ikke kan dytte på gaffelen lenger finner en utvei. De løfter den tunge sykkelen fra bakken og vips! Monosykkel.
Men det skjer gjerne ikke helt av seg selv. For å sette fart på prosessen kan man lene seg frem og ned og dytte nedover på styret.
Virker på meg som mange bruker denne kroppsholdningen når de bremser. Når folk gjør det 2 meter bak en bil, fordi lyset plutselig skifter til rødt, tyder det på at de har denne bremseteknikken som første instinktive reaksjon. Er vanskelig for alle og enhver å ikke stivne i armene. Forventer ikke strålende manøvre når folk er på vei hjem fra jobb, men disse gutta har tydeligvis ikke tenkt tanken en gang! Tøft? Joda, fett det, helt til de ligger der med knekte kroppsdeler, eller en sinna overbolet macho elg som overhodet ikke ble noe imponert av den perfekt stoppien som førte dem rett inn i problemet i stor hastighet. Ikke helt tilfeldigvis er den fremoverlente kroppsstillingen nøyaktig den samme som brukes for å gi gass uten at forhjulet flyr til værs.
Motsatsen blir å lene seg bakover. I ytterste konsekvens så langt bak at rumpen henger over navet på bakhjulet. Gir man gass flyr forhjulet til værs, wheelie. Og.... Ved brems.. Vil forhjulet sladde. Ikke snurre rundt!
Det er en tydelig moral der.
Det som funker for å stunte er det stikk motsatt av den mest effektive måten å bremse eller gasse. Når det gjelder brems er det vel egentlig ingen som i bunn og grunn ønsker å programmere seg selv til å stoppe dårlig!? Å ha forskjellige teknikker for hverdagsbruk og nødsituasjoner funker bare ikke. Det blir den daglige vanen som kommer frem når det virkelig trengs.
God forankring i sykkelen er vanskelig under brems men det lar seg gjøre. Ha tåballene på fothvilerne som vanlig, klem det du er god for med lår og knær. Ideelt sett skal ikke armene trenge å være der. Prøv å bremse med venstrehånden på låret. Begynn forsiktig og snart har du mye bedre bremseteknikk! Om sykkelen blir for lett på bakhjulet er det bare å flytte rumpen lenger bak. På motorsykkelen min er det fin vektfordeling og selv om jeg ikke flytter meg en millimeter slår ABS'en ut før det er snakk om stoppie. Tråsykkelen derimot, den vipper rundt forhjulet bare jeg tenker brems. Må henge rumpen bak salen for å få en riktig god brems på tørr asfalt. Jo lenger bak man henger, jo mer bakbrems kan man bruke. Doseringen av bremsene er mye lettere rundt 70/30 til 60/40, enn å prøve å bruke 90% forhjul og 10% bakhjul.
God brems da, folkens! =)
Andreas
(yrkessjåfør av særdeles lette kjøretøy)
Også et lille bilde, en sånn brems som dere forhåpentligvis ikke gjør:
)
Bakbremsen er gull verdt.
