Turen ble planlagt tidlig på året, og ruta ble staket ut. Dette året skulle vi kjøre til Interlaken i Sveits, og videre derfra til Frankrike og en del fjellpass der, før turen skulle gå til Adenau og noen dager på Nürburgring. MEN det er ikke alltid at ting går som planlagt...
Dag 1:
Vi var seks sykler på turen. Fem av oss møttes på Statoil Mjøsstranda på Gjøvik tidlig på morgenen for felles avreise til Oslo, hvor vi skulle møte sjettemann. Derfra kjørte vi rett inn på Colorline terminalen.
Oppmøte på Statoil.
Sjekk av at dekkene sitter der de skal
eller var det mønsteret som måtte sjekkes?
Proviant og tissepause før vi kommer til Oslo. Noen behov må tas hensyn til.
Det og starte turen på Color Magic eller Fantasy er helt greit. Du får en bra overfart, med god mat og godt drikke, greie lugarer, treningsfasiliteter og bra underholdning. Pluss at at du starter dagen etter i Kiel med ganske få mil i kroppen.
Ombordkjøringen gikk ganske raskt, og vi kom oss inn på lugarene i god tid før avgang. To stykker gikk for å ta ett par timer i treningssenteret og badeanlegget, mens vi andre fikk oss en dusj og gikk for å finne noe spisende.
Plassen utnyttes godt på lugaren. Skinndresser og lignende tar mye plass, så bruker de hyllene som finnes.
Det var fint vær, så mesteparten av utseilinga ble tilbrakt på dekk.
På kvelden ble det både show og buffet, samt diverse drikker fra forskjellige vannhull ombord. Men det er uansett ikke lurt å svi av festkvota på utseilingen, når man har ganske mange mil som ligger foran dagen etter.
Dag 2:
Vi våknet opp til ett fantastisk nydelig vær, så det var fint å tilbringe tid på dekk både før og etter frokost.
Den største plaga ombord er det å vente på at bildekket skal åpne så du kan ta av stropper og få på bagasjen.
Har de siste årene kjørt med bare bag på hekken samt tankveske, og på ferga har jeg hatt det jeg trenger i tankveska, så resten har vært igjen på sykkelen.
Etter noe som virka som en evighet ble det endelig vår tur til å kjøre i land. Her var det ikke mye somling, og så fort vi var kommet i land, samlet vi troppene og kjørte i retning Autobahn A215 som går ut av Kiel.
Her er ruta vi kjørte.
Ett lurt tips hvis du skal kjøre på Autobahn er å lage seg en beskrivelse av veinavn/nummer og avkjøringsnummer. Er også lurt å skrive på hvor mange km du skal holde veien. Evt. også hvilken retning du skal ta av og hvilket skilt du skal følge videre. Jeg har en slik liste liggende i kartlomma på tankveska slik at jeg kan kaste ett raskt blikk på denne når jeg trenger veibeskrivelse. Har kjørt mye på GPS, men liker denne metoden godt på autobahn. Her har jeg notert ned, basert på erfaringer på kjørelengde før reserveindikator blinker, hvor vi bør ha stopp for fylling. Det er også lurt hvis vi skulle miste hverandre på autobahn. Alle har fått hver sin liste, så da funker det greit. (kan se lista på bildet over)
Autobahn er til tider effektivt og til tider frustrerende treigt. Vi var heldige og hadde ikke noe kø før vi kom til Hamburg og tunellen under Elben. Heldigvis løste det seg opp raskt, og vi kunne ta første stopp på Harburger Berge rastsätte like utenfor Hamburg. Her ble det tanking og en liten forfriskning.
Siden autobahn bare er transport, så kastet vi ikke bort altfor mye tid, men kjørte videre sydover på A7. Vi kjører som regel ca. 20mil mellom hver stopp, og prøver å holde en fart på rundt 150 - 170. Da holdes forbruket sånn ca på ok nivå, og vi forflytter oss ganske raskt.
Dagens mål var en liten by som heter Ditzingen, og ligger like utenfor Stuttgart. Hit kom vi fram på ettermiddagen. På den siste stoppen hadde vi blitt klar over at det så ut som det var lekkasje på gaffelen til en av gixxerne. Dette er jo ikke akkurat noe du vil ha på autobahn. Så etter at vi hadde funnet fram til Hotel Blankenburg, så måtte nærmeste Suzuki verksted googles opp. Dette lå heldigvis ikke veldig langt unna hotellet, men var jo naturligvis stengt for dagen.
Ditzingen https://de.wikipedia.org/wiki/Ditzingener ingen stor by, men den har en del hus med ganske typisk tysk arkitektur.
Etter en lang dag smakte godt med litt mat og drikke.
Dag 3:
Nok en dag med nydelig vær. Idag skulle vi egentlig ha fortsatt turen mot Sveits, men siden vi måtte finne ett verksted så ble det omgjøring på planene. Mens en sykkel ble kjørt til verksted tok vi andre en tur rundt i byen.
Vi fikk melding fra verkstedet om at et var en simring som var problemet, men de hadde den ikke, men kunne få den til dagen etter. Må noe repareres så må det repareres, så sykkelen ble på verkstedet, og vi prøvde å finne oss ett hotell nærmere der verkstedet var.
Vi endte opp i Zuffenhausen, en annen bydel i Stuttgart. Her tok vi inn på Ibis Hotel Siemenstrasse.
Zuffenhausen er nok kanskje mest kjent for folk som kjører Porsche, siden fabrikken og hovedsetet ligger her. Dette er jo absolutt verdt ett besøk, så vi gikk dit for å besøke museet.
Dessverre var vi der på en mandag, OG de hadde stengt på mandager. Uflaks kan man jo godt kalle det. Men det var ett stilig bygg.
Så da var det ikke så mye annet å gjøre enn å gå tilbake til hotellet. Kveldens kulinariske høydepunkt var maten på teaterkafeen som lå rett overfor hotellet.
Kulinarisk høydepunkt, eller kanskje ikke
Var da noe slags smørje med pasta og grønt.Etter ett "smakfullt" måltid, tok vi kvelden.
Resten følger etterhvert...
Men heldigvis forsto en av de som jobbet der at vi var litt bortkomne turister, og kom ut med en 6pakning med Cola til oss. Vi fikk den til og med. 
