http://locatoweb.com/map/single/065969560

folket samlet på tunet til ArticTiger
Førstereisegutt Hansen mønstrer på igjen han

Jeg kan ikke huske når jeg først bestemte meg for å hive meg med på Andebutreffet i 2016

Jeg ble alvorlig bitt av basillen etter forrige sesongs langtur og muligheten til å drasse med seg camping utstyr på tur


Sidekofferter og tankveske var nøye pakket (smikkfull)


Tunmag kom med et par tips på tampen som var veldig kjærkommen

Onsdag morgen og avreisedag. Bare å komme seg opp tidlig, sende fruen og sneipen i barnehagen. Det er noe kjølig på morrakvisten, siden det ikke er noe stress kan jeg vente en time eller to før jeg kjører! Greit å la solen få litt tak før en ruller avgårde




Sykkelen er klar, jeg er klar, katten er kastet ut på altanen, jeg har fått øreproppene til å tette skikkelig i ørene, på med hjelm og hansker, start opp.... VROOOM!! Faen han steike!!! Kaffetrakteren


Jaja, 5 min senere å jeg ruller nedover bakken



Måtte vente et par minutter på fergen over til Årsnes

Nå kjenner jeg det varmer godt fra solen, jeg kan gå ned fra max til med på varmen i sal og hantler. Jeg har med meg en lue i tankvesken, det kan være jævlig kaldt å være helt snauskallet



Det lukter hav, det er helt stille, bare noen avbrudd av en gråmåse som står å skriker om oppmerksomhet på ene stolpen bak meg. Det er noe magisk når fergen kommer rundt pynten/neset å sikter seg inn på fergekaien.

Dirigenten ombord plasserer meg helt fremst til høyre, tett opp mot styrepanlet som kontrollerer hele verden, ja jeg snakker selvfølgelig om spakene til bommen

Gladgasser oppover bakken før jeg knekker av mot babord... Nå er jeg endelig på tur igjen! Dæven dette har jeg savnet

Jeg holder stø kurs mot Odda, kun avbrutt av en liten fotoseanse med en av fossene her (husker ikke navnet)

Kommer en av de lokale heltene bak meg, i en noe hardt senket Mercedes stasjonsvogn (gamletypen) det dingler regnskog i speilet å jeg ser det klokest å sleppe han forbi. Å røsk meg i barten den karen kunne kjøre


Jeg bestemte meg tidlig for å ta en bedre lunsj på Odda, den bakeren nede på kaien, med rema ett tusen butikken har noen jævelsk gode smørbrød med bacon på



Når jeg svinger inn og parkerer i Odda, blir jeg noe overrasket over oppmøte?





Vakkert med fjord og fjell på denne tiden av året
Etter en bedre lunsj er det på tide å komme seg videre, greit å fylle tanken helt opp før en skal begi seg ut på et av de lengre strekkene. Jeg mener å huske at det er omtrent her jeg får melding fra Tunmag om at han har kløe i kjørelysten og vil komme meg i møte en plass mellom Røldal og Gullingen

Perfekt... Lokalt kjent guide på disse veiene er aldri feil! Når Onkel er opptatt med mindre viktige ting (jobb) så får andre muligheten til å skinne.
Jeg er jo også som mange vet, blitt litt hekta på Geocaching

Fortsetter turen opp E13 (nasjonal turistveg) mot Låtefossen. Her går sjeldent an å kjøre forbi uten å ta bilder




Fantastisk skue, men litt dårlig lys i dag, samt liten vannstand gjorde ikke synet like spektakulært

Fortsetter i god driv oppover mot Skare og over til Håra. Disse veiene er lett å la seg imponere av... Flotte svinger med god asfalt. Temperaturen synker noe i følge måleren i displayet på sykkelen, men solen tar såpass godt fra skyfri himmel og jeg har helt andre ting å konsentrere meg om.

Jo høyere jeg kommer, jo kvitere blir terrenget. Her oppe er det full vinter enda, selv om temperaturen er 2.5 pluss. Mer en godt nok for meg


Jeg ligger relativt godt på i svingene ned med Røldal Skisenter, til noen snowboard kjøreres ville begeistring. De har nok hørt meg på lang vei


Sjekker mobilen, joda... Tunmag var noe forsinket pga veiarbeid å kolonne kjøring. Strålende, vi skal jo samme vei, så da er det bare å spinne seg ut på hovedveien igjen å fortsette kursen mot Gullingen

Her går det unna... Noe telehiv å melde, men ellers fantastiske kjøreforhold og en natur som kan trollbinde selv de svaksynte

Utrolig fascinerende å se hvor lav vannstanden i Suldalsvatnet er. Noe som har resultert i at isen har lagt seg å knukket opp i slike store bruddstykker. Forbanna dårlig av meg å ikke ta et bilde, vanskelig å forklare

Jeg sitter å småfantaserer om hvor mye jeg vil tilbake hit å kjøre når det blir mer sommer i luften. Å tanken på at dette er midt i hagen til vår alles kjære Onkel. Ja jeg kjenner jeg blir litt misunnelig


Når jeg tok dette bildet, hadde jeg vel kjørt forbi en betongbil som skulle samme vei som meg to ganger




På vei nedover bakkene, rett før Hylen på E13 kommer det en grønn sykkel susende




Takk gud for lightroom
Et kraftig håndtrykk, vennlig smil og praten var igang. Jeg ble tilbudt en kopp kaffe, så vi snek oss litt bortover marken der, for å finne oss en plass i solen. Jeg takket ikke nei til en varm kaffekopp, men lykken ble kortvarig





Vi var vel skjønt enige om at vi begge hadde ålreite sykler, og at det ikke var noe grunn til å stå her i glo. Bare å sale opp å komme seg videre. Den beryktede Gullingen står snart for tur. Jeg har aldri kjørt denne veien, men fått grei beskjed av Onkel!! Her SKAL du kjøre


Jeg har ikke studert kartet godt før jeg dro, og siden dette var noe ukjente veier for meg ville jeg at Tunmag skulle ta ledelsen. Han trøstet meg med at jeg kunne lede an, også når vi nærmet oss avkjørselen til Gullingen skulle han kjøre forbi meg å lede an videre! Toppers

Her var det bare å komme seg avgårde.. Jeg må jo si at jeg var veldig spent på hva denne Gullingen hadde å by på

Det gikk ikke lange betan før Tunmag kom opp på siden av meg å seilte forbi. Var nesten som konkurranse instinktet slo inn, kakket ned et gir å skulle til å vri om før jeg kom til å tenke på hva vi hadde avtalt litt lengre opp i dalen

Jeg må dessverre meddele at Gullingen, ja den skuffet litt... Men det hadde ingen ting med veistandarden å gjøre, heller ikke svingen som ligger som perler på en snor, ikke utsikten og naturen heller. Nei det som skuffet var det sinnsyke overforbruket av grus og mangelen på renhold



Vi tok det veldig piano over her.... jeg kan ikke annet enn å gi området 6 på terningen





På vei ned mot Jøsenfjorden og Hauga, stoppet vi på et utkikkspunkt å tok en liten prat. Her var et krigsminne, men fikk ikke lest meg opp på hva det var


Er ikke noe å si på utsikten


Vi diskuterer litt fram og tilbake, blir enige om at vi skal kjøre strake veien til Knutsvik å ta fergen. Jeg måtte stoppe på en Biltema på veien å handle meg et liggeunderlag. Det jeg hadde bestilt på fjellsport hadde ikke kommet i posten før turen (satans greier altså) Så da tenkte jeg at en billig luftmadrass fra Biltema må være grei nødløsning for et par netter i telt



Vi ruller som sagt videre og treffer KJEMPE blink på veiarbeidet og kolonnekjøringen som Tunmag tideligere på dagen hadde stått å ventet.
](./images/smilies/eusa_wall.gif)

"25 min til vi slepper folk forbi fra denne siden".- lyder det fra hu hønsa som dirigerer trafikken. Satan så festelig! Jaja, ikke så mye å gjøre med det. Hønsa er snakkesjuk hu... så litt underholdning når vi venter har vi

25 min gikk fort det, når følgebilen endelig kommer seg på plass å folket starter opp bilene sine. Jo så kan du ta deg faen på at de skal ha seg en lang prat før de klarer å surre seg videre. Noen ganger burde folk få mer tilsnakk


Ikke nok med det, men når de først ruller så er det NM i å kjøre sakte. Hvor sakte er det mulig å kjøre i 1. gir uten at bilen kveler seg?


](./images/smilies/eusa_wall.gif)
Heldigvis gikk denne fergen veldig hyppig, så vi slapp alt for lange ventetiden på fergeleie.

Vel over med fergen, hjelmstroppen er strammet og vi er klar for å plukke enda noen gode mil på sykkelryggen



Tunmag fortsetter som ledsager å loser oss trygt avgårde. For meg er dette helt ukjente veier og har ikke helt begrep på tid å avstander, så det er igrunn helt greit å bli loset på disse veiene. Rett etter Svotunnelen tar vi av til Venstre?? Jeg skjønner ikke helt hvorfor?



Et lite stykke etter Svenskebyen tar vi enda en noe uventet turn til styrbord. Tunmag kjører opp på tunet til et eldre hus og parkerer sykkelen?



For en tomt, og for en utsikt! Selv trives jeg best langs kysten, å slik utsikt hadde ikke vært feil å våknet til hver dag



Jeg tar meg friheten til å sile potetene på enden av tomten før vi saler opp å kjører videre. Herfra er det ikke lange stykke før vi er på neste ferge! Også denne har relativt hyppige avganger, så det er liten vits å "planlegge" kjøringen i forkant

Vi kjører "gamleveien" Kvalvågvegen rundt i stede for hovedveien



Vi rullet oss helt fram i fergekøen (som jeg alltid gjør på fergeleier) Her stod det to politibiler.. Når jeg ser snuten, går det alltid en kule varmt i meg. Ikke at vi hadde noen grunn til å frykte de, jeg bare får sånn automatisk "det er meg de skal ta" greier


Hvorfor de egentlig var på kaien forstod jeg ikke helt, men det kunne se ut som en tidligere passasjer på ene fergen hadde blitt behandlet dårlig av mannskapet.


Et bro bilde er viktig, kan jo hende Jompa er innom å leser


På vei over, får vi en liten forsmak på hvilken natur vi er iferd med å erobre. Det er noe spesiell natur her nede selv for oss Vestlendinger som er vant til fjord og fjell.

Et kjapt gløtt på himmelen, bekrefter min mistanke om at vær Isabella skulle få rett i natt. Det var meldt regn på vestlandet og deler av sørlandet i natt og i løpet av morgendagen. Så målet mitt var igrunn å stikke innom Biltema på Bryne, også fortsette sør og østover så langt jeg orket i kveld.

Tunmag bestemte seg for å følge meg helt til Bryne, før han skulle snu nesen hjemover igjen. Han kunne heldigvis vise meg to gode "snarveier" så jeg slapp den kjedelige hovedveien.
Dæven, jeg er utrolig takknemlig for at du tok deg tid til å komme meg i møte, samt vise meg såpass mye av din lekegrind her nede Tunmag. Det var jævlig hyggelig så lenge det varte

Vel fremme i Bryne tok vi strake veien til Biltema. Jeg måtte ha meg et billig midlertidig liggeunderlag som fungerte for denne turen, det det jeg hadde bestilt ikke var kommet på posten enda. Tunmag hadde vist jobbet her hvis jeg forstod deg riktig?



Vi fant uansett rakst fram til den delen av butikken som solgte den type ting som jeg skulle ha... Faktisk i hyllene rett ved siden av biteleker til husdyr osv?

Først tenkte jeg at jeg skulle gå for et slik sitteunderlag/liggeunderlag som mine foreldre pleide å ha med på sekken når vi gikk til Villmannsbu (Dombås) i påsken når jeg var guttunge. Men slike var faen ikke å oppdrive. Så det ble en oppblåsbar madrass, som så jævlig komfortabel ut



Jeg stod en liten stund å vurderte pumpe, men det hadde jeg ikke sjans å få med meg på sykkelen. Så det så jeg ikke behovet for

Godt fornøyd med dagens røverkjøp 129,- takket jeg så mye for følge og vinket Tunmag avgårde motsatt vei av hvor jeg skulle

Fra Bryne gikk turen over på legendariske Raceway 44

Men først måtte jeg bortom Shell stasjonen som ligger i Rundkjøringen før det store kjøpesenteret med den store graffitien på. Her måtte jeg topp tanken på både mann og sykkel


Var veldig godt å få noe annet enn polarbrød en sulten og litt sliten skrott. Hu som stod å mekket dette verket av en burger spurte om jeg skulle ha alt på. Selvfølgelig sier jeg

Vel ute på Raceway 44 er det flatt landskap og jævlig med traktorer så langt øyet kan se


Cruisekontrollen er satt på 90, jeg nyter utsikten og prøver å lukte havet... men det er klin fætte umulig på denne tiden av året. Er det et eneste jorde eller grønn flekk med mark som ikke er sauset inn i kloakk??? Dra til h****** så det reiv i naien



Ikke lenge etter kommer det en sykkel imot! Jeg hilser som jeg gjør til alle andre syklister jeg møter på veien å tenker ikke noe mer over saken. Før jeg plutselig ser at samme syklisten ligger i hekken på meg. Sikkert en lokal gangster som lurer på hvem som har forvillet seg ut på landet

Sykkelen fortsetter å følge meg den..





Det begynner å bli seint, jeg er sliten etter en lang dag i salen, og han har noen mil å kjøre hjem! Så vi takker for praten begge to, jeg spør han om han vet om noe ålreit plass å campe... Det kunne han ikke komme på sånn på stående fot, så jeg trillet videre på min søken etter en egnet plass til å sette opp teltet for natten

Jeg vinker Olden forbi meg, siden jeg holder sneglefart å er mer opptatt av naturen rundt, enn å kjøre aktivt på disse veiene. Jaggu sa jeg smør! Olden var ikke tung å be, han gladgasser forbi meg å bare forsvinner etter første sving. Satan denne mannen kjenner disse veiene

Midt i Egersund stopper jeg for å sjekke google maps. Det må da finnes en rasteplass eller lignende i nærheten som er egnet for telt her





skulle jo tatt bilde i HDR her, men det får bli slik for å illustrere stemningen
Heldigvis er dagens telt så enkel å sette opp, at selv små barn kan klare det på rekord fart. Nesten så jeg begynner å lurer på om jeg har glemt noe, så fort gikk det



Da var det bare å finne fram luftmadrassen... Å vit det folkens. Den er LANGT høyere enn bildet viser. Å blåse opp denne var mildt sagt helt på grensen av hva en voksen mann bør lide seg gjennom... reis til helvte! Jeg var faen meg så svimmel jeg måtte legge med ned et par ganger å samle meg! Å det var ikke rent få liter som gikk i driten. Hjalp heller ikke på at den enveis ventilen laget en jævlig høy plystrelyd hver gang jeg blåste inn

](./images/smilies/eusa_wall.gif)
Jeg lurer faktisk på om jeg svimte av ene gangen hahaha



Jeg beholder ullundertøyet på, samt luen i det jeg kryper nedi soveposen. Tar en kjapp Facetime samtale med fruen som sitter spent hjemme å lurer på hvordan det går. Legger meg godt tilrette å sjekker alle innleggene på forumet og locatoweb'en før jeg kjenner at i kveld blir det tidlig. Klokken var vel blitt rundt 22:00 på kvelden. Så var igrunn ingen ting å vente på. Bare å lukke øynene å drømme seg vekk.
MEN!! Som veldig mange andre, sover jeg litt lett første natten i ukjente omgivelser. Å la oss si det sånn, naturen lager lyd. Jævlig mye lyd, når en stopper opp å hører etter. Det hjelper heller ikke på at trafikken går relativt hyppig forbi teltet. Hvem faen slår opp teltet helt opptil hovedveien da
](./images/smilies/eusa_wall.gif)


Jeg må ha døset vekk litt i perioder, for jeg bråvåkner midt på natten. Kald som et helvete, skjønner ikke hvorfor jeg er så kald?


Hvor mye pisser et voksent menneske når det er pissatrengt tror dere?

Hvor kraftig er strålen?

Å hvordan tror dere dette gikk? Fy faen!! Jeg deler herved ut årets Darwin Award til meg selv.... Skal spare dere for detaljer, men jeg måtte ut av soveposen og teltet. Å for guds skyld! Ikke prøv dette selv



Kald, flau og jævlig trøtt finner jeg igjen roen i teltet... Jeg har ikke mer enn akkurat rukket å sovne igjen, før det raser forbi en bil som igjen henger på fløyten. Nå måtte jeg bare le... det skal ikke være mulig


Syns jeg fortsatt det er konge å campe i telt! Helt klart


Natt ble omsider til morgen... Noen timer søvn fikk jeg sikkert, selv om det ikke føltes slik. Det var bare å kaste i seg en kjapp frokost i teltet, kaste på seg fult kjøreutstyr med regndress osv før en pakket ned teltet. Litt vått ble alt, men det overlever vi

Jeg syns det var litt kjipt at muligens beste strekket på tur bøttet det ned


Du snakker om å kjøre rundt i ett av Ivo Caprino sine eventyr



Her var det et lite opphold i pøsregnet. Ble også litt overrasket over lastebil trafikken her



Måtte teste litt forskjellige avstander

Her var det utrolig mye flott å se. Utrolig synd at det skulle regne så voldsomt. For ikke å snakke om kvaliteten på veiene. Herregud så jeg gleder meg til å kjøre her på tørre, varme sommerdager


Det er liksom ikke så mye jeg gidder å stoppe å ta bilder av når det pisser ned fra oven. Det går helt greit å kjøre i, selv om tempoet blir noe redusert. Men det oppfordrer ikke til så mye annet enn å bare kjøre. Så turen går sakte, men sikkert mot lyngdal og Lindesnes. Det er for dumt å kjøre forbi Lindesnes uten å ha vært helt ute ved fyret. Har aldri vært på disse kanter med sykkel eller bil før

Etter Lyngdal begynner det å lette litt, men fortsatt veldig mørke skyer. Når jeg kommer til Vigeland er det helt tørre veier, å dette holder seg helt ut til Lindesnes. Å røsk meg i plommene!!! Her snakker vi perfekte veier



Det blåser veldig på Sørlandet i dag. Nesten på grensen til ubehagelig



De skulle ha nesten 200,- spenn for å komme inn å se på fyret. Jeg er der helt alene og været er helt på trynet? Helt alvorlig spør jeg hun damen? Ja, svarte hun trøtt. Nei fy feite, det blir ikke akutelt å betale så mye stål for en liten tur opp på selve fyret. Så jeg beveger meg litt utenfor området å knipser noen bilder i stede!



Akkurat i det jeg kommer meg tilbake til sykkelen å skal knipse det siste obligatoriske bildet, ja da kommer søren meg regnet igjen


Nei jeg sier meg fornøyd med denne delen av landet, og dritværet! Det er meldt strålende sol fra Kristiandsand, så bare å hive seg på sykkelen å kjøre strake veien til Kristiandsand

](./images/smilies/eusa_wall.gif)


En kjapp tur innom kiwi å handle litt mere proviant, tannbørste og tannkrem så var jeg klar for nye eventyr



Men Flanker stod på sitt! Kom deg oppover mot Åmli og Treungen sa han!!


Klokken begynte å nærme seg kveld, temperaturen falt relativt raskt jo lengre nord jeg kom... Så jeg valgte å skjære av ruten et stykke før Treungen, denne turen får jeg heller ta igjen ved en senere anledning. Jeg tok heller turen over mot Felle og Sundebu, for så å sette kursen ned mot Kragerø og lete etter egnet camping sted.

Jeg hadde plutselig litt ekstra tid, så jeg tok meg tid til å spyle over sykkelen på en Esso stasjon. Den så ikke litt klok ut etter dagens utfart i dritværet


Godt å se traktoren sin skinne igjen

Kragerø var langt ifra slik jeg husket eller hadde forestilt meg




Den gode tiden jeg hadde, tok raskt slutt... temperaturen krøp nedover gradstokken, mens jeg letet febrilsk etter en plass det gikk an å campe et stykke unna noe som kunne ligne på hovedvei


Vel fremme, ble jeg møtt av hun som tydeligvis eide campingen. Her var jeg helt alene, bortsett fra et yngre "polsk" par som bodde i en hytte her. Jeg kunne ta meg friheten til å sette opp teltet akkurat hvor jeg ville



Jeg parkerte sykkelen så nært dassbygget og teltet som mulig, uten at den stod i veien for eventuelt andre gjester (omtenksom type vettu)

Det var litt vind i dag, så jeg fikk litt større utfordringer når det kom til å slå opp teltet. Viktig å sette ned noe plugger først så teltet ikke forsvant for meg

Telet reiser seg, jeg pakker av sykkelen... FAEN! luftmadrassen... Må jeg virkelig blåse denne opp i kveld igjen?




Aaaah...endelig. teltet er rigget, alt er på stell. Ja nesten så en er litt stolt over egne prestasjoner

Jeg hadde vært på butikken å kjøpt to pils som jeg tenkte jeg skulle kose meg med på campingen. Lite tenkte jeg på at slikt hadde jeg strengt talt ikke plass til på sykkelen. Å når en først har kjøpt to bokser pils å finner ut at en bare har plass til den ene på sykkelen, helt bakerst i ene sidekofferten. Ja da går det bare ikke an å kaste eller sette fra seg en full boks. Ikke kunne jeg drikke den heller da jeg skulle kjøre videre fra Kiwi'en. Nei denne stod fint på innerlommen i kjøredressen i x antall mil. Ikke veldig komfortabelt, men en sløser ikke med alkoholen


Nå var det god stemning i teltet. Broklunka pils, seks ruter med "et lite stykke Norge" og kjapp oppdatering på mobilen av dagens hendelser. Rett og slett magi. Det ble bare med den ene pilsen dog, jeg orket rett og slett ikke styret med å prøve å finne fram den andre boksen, jeg hadde jo kledd av meg. Og jeg ville nødig fylle på med for mye væske så sent på kvelden. Det resulterer at en må opp å pisse.
I natt skulle det hvertfall ikke bli kaldt! Jeg hadde på meg ekstra ull undertøy å la meg godt til rette i soveposen. Noe mangel på søvn fra forrige natt gjorde meg relativt bedøvd så var igrunn bare å gli inn i trallala land

Klokken 02:38 våkner jeg å lurer på hva i helvete som skjer. Det er så kaldt, jeg holder søren meg på å fryse ræven av meg! Å pissetrengt, gode GUD! jeg var gul i øyan!! Den dere satans ubrukelige dritt madrassen fra Biltema isolerer jo faen ikke en drit! Det var -0.5 grader i luften å jeg var sikker på det kom til å stå i avisene om en kar som hadde frøse ihjel på campingtur. Jeg har jo vært i militæret å lært noen survival triks, men ingen å ligge hud mot hud med gjorde det vanskelig å få opp igjen kroppstemperaturen. Jeg røsket med meg alt jeg hadde av klær, stupte inn på felles dassen... moste på grillen over døren og alle de håndtørkerne med slik timer! jeg pakket på meg alt jeg hadde av tøy før jeg gikk tilbake til teltet for å prøve å sove igjen. Dette skulle bli den kaldeste natten jeg kan huske.

Det hjalp litt med så mye ekstra klær, men det var fortsatt kaldt og guffent! Noen timer søvn fikk jeg, for jeg våknet av at han mister Pojanowski i nabohytten hadde slått på popanlegget i bilen sin. Hvem skulle tro at E-Type, Scooter og Doktor Alban var så populær enda

Fy faen for en utrivelig natt haha... Nei det var bare å rigge ned campen, pakke sykkelen å komme seg avgårde. Hu som eide campingen gikk forbi meg å spurte hvordan det hadde gått i natt. Joda, KALDT sa jeg! "Å bevare meg vel, jeg tenkte på deg i går når jeg så at det var minusgrader. Du kunne jo ha fått sovet på gulvet i kiosken vår, der er jo på varme"




hvordan en unngår å fryse på bena i racing sko når det er under 4 grader
Toven sendte meg melding å lurte på om jeg var higen på en kaffekopp å et lite møte før han skulle på jobb. Selvfølgelig!! Altid kjekt å møte likesinnede. Vi ble enige om å møtes på Telemarksporten Rasteplass, som lå et steinkast unna campingplassen

Det er jo umulig å ikke se denne rasteplassen/veikroa, men hvem andre enn meg klarer å svinge inn på feil vei å kjøre rett inn på E18 til Kristiandsand igjen?
](./images/smilies/eusa_wall.gif)

Der står Toven å ler, med en kaffekopp å hånden. Jeg skulle jo bare la han få høre lyden i sykkelen min må du forstå! Timet og tilrettelagt



Et kraftig håndtrykk, og praten sitter løst fra første stund! Utrolig hyggelig å få gleden av å hilse på deg også Toven

Han tilbyr meg å vise litt av den lokale kulturen, samt et par fine plasser før han må haste videre på jobb. Jeg hadde egentlig ingen planer denne dagen. Det hadde haglet inn med gode turforslag, men jeg bestemte meg igrunn bare for å være sosial denne dagen. Jeg skulle tross alt være gjest med JRO i kveld. Å kaffeinvitasjonene stod i kø! Beklageligvis hadde jeg ikke mulighet til å benytte meg av alle, så jeg tok et par utvalgte siden jeg kommer til å møte flere av dere neste helg og andre plasser. Men tusen takk for responsen og invitasjonene. Vit at det varmet en forfrossen vestlending på tur


den mannen steller pent med sykkelen sin, fy flate så blank og fin
Vi tråkler oss gjennom smale gater helt nede med vannkanten... For meg er dette like artig å få med seg som mye annen natur. Liker virkelig denne sørlandsidyllen. Vi triller videre mot Langseundstangen... å fy faen for en view!



Vi sparker litt dekk, utveksler ett par skrøner og Toven takker for følget, han måtte dessverre videre på jobb! Takker så mye for den lokale guidingen. Utrolig hyggelig å få hilse på deg. For dere som enda ikke har møtt Toven har all grunn til å glede seg! Utrolig hyggelig kar

Toven gladgasser videre, mens jeg biter meg merke i noen ekstremt nyskjerrige svaner som kommer veldig nært meg. Jeg har vel aldri opplevd svaner som truende, så jeg dristet meg til å gå veldig nært for å ha en liten fotoseanse.




Det var nesten så jeg tror de skjønte at de ble tatt bilder av. For de plasserte seg helet tiden foran kamera mitt

Jeg var jo litt sent oppe i dag, så det var allerede blitt lunsj og vell så det! Jeg hadde fått melding med mekkeren om at han satt på en ny kanne kaffe om jeg tok turen i hans retning. Jeg kikker litt på google maps, får et par gode innspill av flanker (igjen) på LocaToWeb'en, så her er det bare å dytte innpå et par polarbrød og sette kursen mot Tranby

Jeg kjører igrunn raskeste vei mot Skeen eller sier dere Skien


Veiene over til Siljan og videre mot det berømte Vindfjelltunet var helt i toppsjiktet. Fantastisk stykke vei som jeg koste meg glugg ihjel på. Solen varmet og det var topp stemning i hjelmen. Jeg kjører jo alltid med øreplugger, så jeg tar meg ofte i å sitte å synge gamle låter etter hukommelsen når jeg kjører med fri flyt




Det var ikke mange på tunet i dag gitt, men åkke som, jeg måtte innom å knipse et bilde når en først er på disse kanter av landet


I det jeg kommer bort igjen til sykkelen min, sitter der en yngre kar å slafser på en Mango



Jeg ønsket han lykke til, å beklaget at jeg ikke kunne være mer til hjelp for han. Jeg kostet videre mot Hvittingfoss, her stod det et par sykler fra før og jeg tenkte at dette var en ålreit plass å stoppe for å gi beskjed til mekkeren at jeg begynte å nærme meg.
Stod en Harley her som så noe sliten ut


Jeg kom i prat med en eldre herremann som kjørte en Super Ténéré, han var imponert over veien jeg hadde kjørt og vi ble stående å utveksle meninger om alt mellom himmel og jord. Veldig hyggelig møte, og han kom med et tips angående noe sokker med batteribank som holdt deg varm på bena tidlig og sent på sesongen. Dette må jeg bare google litt nærmere. Jeg takket for praten, googlet meg fram til raskeste rute herfra å til mekkern. Nå var det bare et lite stykke igjen.
Jeg kom meg inn til Tranby, men jeg hadde ingen formening om hvilken adresse eller helt hvor jeg skulle. Så jeg stoppet på en statoil stasjon. Da ringte jaggu telefonen, mekkern kunne fortelle at jeg hadde kjørt feil, jeg måtte tilbake i rundkjøringen, ta til høyre, så første til venstre over en liten bakketopp og tredje innkjørsel til høyre! haha, javell... her var det bare å høre på lokaleksperten. Jaggu meg.. der står det en kar i veien å vinker med et bredt smil rundt munnen

En utrolig hyggelig velkomst, et kraftig håndtrykk og et par lattermilde icebreakere så er praten igang

Jeg bil invitert inn i det aller helligste, jeg tørker nøye av meg på bena, bøyer hodet i ydmykhet å blir henvist til en svart stol i hjørne


Fult så gale var det ikke, men utifra innholdet i denne garasjen skulle jeg mer enn gjerne vært flue på veggen noen ganger. Her har du min type mancave!

hvor mange sykler ser du på dette bildet
Jeg får også gleden av å hilse på sønnen til Mekkern, nok en gang et stødig håndtrykk! Slik er i mine øyne med på å sette et veldig godt førsteinntrykk! Slappe håndtrykk er noe av det verste jeg vet



Kaffe som jeg hadde blitt lovt stod klar når jeg kom, å jaggu hadde ikke mekkern en boks med noe godt i også


Jeg hadde fått melding fra JRO litt tidligere på dagen, at flighten hans var forsinket... så han kom nok ikke til å være hjemme før ut på ettermiddagen en gang, han skulle sende melding når det nærmet seg. For meg var det ikke noe stress, å gjorde at jeg kunne ta meg litt ekstra god tid til å tyte med mekkeren og høre litt om byggingen av ny sykkelen hans. Å her var det bare å spisse ørene! Her fikk jeg svar på alt jeg lurte på. Fy flate for en ressurs.. det må være jævlig greit å ha såpass innsikt i motor og kunne skru så "lett"

Jeg har jo bare kjent mekkeren via forumet, å en danner seg et lite bilde av hvordan folk er på måten de skriver osv. Jeg har oppfattet mekkeren som en hyggelig kar, som gir mye av seg selv... men at han skulle vise seg å være et såpass fyrverkeri, det hadde jeg ikke klart å se for meg. En solid dose selvironi, full av humor og godt humør! Slike folk er bare utrolig festlig å være rundt

Vi skulle jo begge på Andebu treffet i morgen, så et nærmere øyesyn på sykkelen hans ville jeg få der. Det tikket inn en melding fra JRO om at han var på vei hjem i taxi. Jeg takket så mye for kaffe, kjeks, prat og alt annet som hørte med! Kastet meg på sykkelen å fortsatte turen tilbake mot Kongsberg. Her gikk det også straka vegen... Det var ikke mer enn 6 grader i luften, så når jeg kom inn i tunnelen i Drammen, mot Kongsberg... den lange å der var 20... ja hele 20 varmegrader


Vel framme i Kongsberg, trillet jeg inn på tunet til JRO og Kona! Han tok meg vel imot å siden jeg var først fremme fikk jeg gleden av å parkere i sykkelen i garasjen, bak corvetten

Nok en gang et kraftig håndtrykk, et bredt smil og varm velkomst. Okda var også ventet på tunet denne kvelden, men han hadde meldt sin ankomst litt senere på kvelden. Han hadde kjørt helt fra Lyndal i dag.
Siden jeg var først fikk jeg også gleden av velge rom

Når jeg ser den sengen, tanken på en varm dusj... å herregud! Nesten så jeg får en tåre i øyekroken. Fy flate så jeg har savnet slik luksus. For ikke å snakke om det å slippe å fryse enda en natt



Jeg fikk gleden av å hilse på Kari, kona til JRO samt sønnen og barnebarnet som var innom å hilse på besteforeldrene som nettopp hadde kommet hjem fra tur. En slik velkomst og gjestfrihet er bare helt utrolig å oppleve. Praten gikk løst om alt mellom himmel og jord. JRO kom med to store pizzaer som smakte helt fortreffelig. Det gledet også en vestlending å se at JRO også drakk Hansa Fatøl

Litt senere på kvelden dukket Okda opp. En kjapp hilserunde og nok et solid håndtrykk, fikk han seg noe mat før vi trakk oss ned i kjellerstuen å fortsatte praten over noen pils og en flaske whiskey


Kjellerstuen var nøye dekorert for anledningen

jeg ble tilbudt å prøve, noe jeg takket høflig nei til. Kunne ikke sitte der å leke seg når en hadde så mye viktig å prate om og bli kjent med nytt folk


Litt usikker på hvem han hadde tenkt seg dette slottet til



JRO takket for selskapet, han ville tidlig til sengs. Det var tross alt en stor dag som ventet han i morgen! Å hente seg ny Ducati er ikke noe å ta lett på

Som jeg sa til gutta der den kvelden. Jeg har enda tilgode å møte noen jeg ikke går overens med som kjører sykkel

Jeg tok en kjapp runde på telefonen før jeg sovnet å ordnet med en liten hilsen fra meg som skulle dukke opp på mandagen

Klokken er 08:00, telefonen står på jordskjelv og jeg bråvåkner av "oppmuntring"



Herregud for en fantastisk natt det har vært. Jeg har sovet som en nybadet baby

Jeg lå en stund å kjente med varmen... aaahh! Knall å våkne i en god seng igjen. Jeg hørte det knirket i gulvet over meg, så det var liten tvil om at JRO var våken allerede. Det var ikke en lyd fra rommet over gangen, så mulig Okda lå i trallala land enda!

Kom meg i klærna, kjapp stell på badet før jeg kunne melde en mann alle til frokost! Jeg har jo vært i militæret, så sengestrekken var selvfølgelig på plass før jeg forlot rommet


JRO hadde nytraktet kaffe til guttene som var på besøk, å vi fikk en bedre frokost. Noe enkel som JRO selv hevdet, men det er bare tull! Det var en flott frokost, med hardkokte egg, rikelig med pålegg, samt ferskt brød

Det var liten tvil om at JRO var langt over gjennomsnittet klar for å komme seg avgårde denne morgenen. Smile gikk nesten helt rundt, å han trippet litt rundt på gulvet

Det var noe friskt ute, men solen hadde allerede begynt å ta tak. Jeg hadde lovt meg vekk som privat sjåfør for JRO denne turen, så det var igrunn bare å justere opp "load" settingen på sykkelen å sette skikkelig sjøbein! Vi er jo relativt godt skodde menn begge to... Så jeg var litt redd for at vi skulle kjøre på bakhjulet hele veien


JRO var kort og presis i guidingen, der han satt bak å viftet i ene eller andre retningen. Okda lå bak å hadde relativt komisk utsikt



Tommas, Okda, Ojda, JRO og Ambro....men vent litt... hvor faen er Freddy123


Det var et utrolig gledelig gjensyn med Bamsefar! Vi har jo delt hemmeligheter ved tidligere anledninger

Var utrolig kjekt å endelig få hilse på Tommas og Ambro, selv om jeg ble litt spontant misunnelig på den sykkelen hans




Freddy123, RuneMC, BusaTrond, Palma, BMWilly og Elisabeth (som ikke kom med på bildet)
Her måtte jo det selvfølgelig bli en obligatorisk hilse runde, å selvfølgelig presentere seg for folket jeg stort sett bare kjenner via nick på forumet. Utrolig artig bukett og mye godt humør i denne gjengen



Men en voksen røst måtte skjere gjennom å ta styring... "NEI!, skal vi dra å hente sykkel da?",- hehe JRO var mer enn klar for å komme seg til løvaas å hente ny gliset. Noen avtalte å bli med Traktor Shaft og Bitchen hans til Løvaas å hente sykkel, mens andre dro direkte opp til Andebu på tunet til ArticTiger.
Men før vi plystret avgårde måtte jeg ha bilde av Bakermester Harepus og eleven hans



JRO regnet med at det ville ta omtrent en time å komme seg til Løvaas, så vi snek oss rolig avgårde langs Eikern, å her var det helt greie veier hvor det gikk an å få prøve seg på litt aktiv kjøring med skikkelig oppakning

Å la oss si det slik, sykkelen føltes ekstremt bløt og tungstyrt med så mye vekt på hekken. Det var rett og slett litt utfordrende å holde god flyt. Men veldig greit å ha prøvd! Nå fikk jeg gode tilbakemeldinger på kjøringen min, men når jeg så hvordan JRO sugde i seg den røyken når vi kom fram ble jeg plutselig litt usikker




Den er jaggu pen i grønn også
Det tok litt tid før ny sykkelen ble rullet ut og alt var klart for oss å fortsette, men når det er slikt vær, samt så mye pent å se på! gjør det fint lite og ingen ting

Lykkelig og fornøyd eier av ny Ducati



Gratulere så mye, nok en gang
Vi måtte bryne oss litt på ene låsen til sidekoffertene som fulgte med sykkelen. Den ville rett og slett ikke gå skikkelig i lås. Men som mekanikeren på løvaas kunne påpeke, så var det brukerfeil å ikke noe gale med kofferten



Ambro har jo Duacti Multistrada 15 modell, så han kunne komme med noen gode tips til hvordan en betjente de forskjellige duppedittene på denne herligheten. Likte spesielt godt den detaljen med styrelåsen

Herfra gikk det meste slag i slag, JRO var igjen klar å skulle endelig få sin aller første tur på gliset. Han stilte inn GPS'en på korteste vei til Andebu, and off we go! Det luktet ny sykkel på lang vei, å vi ble liggende litt å leke oss i feltet bak JRO som var utnevnt som los. Å en ting kan jeg bare si, den sykkelen til Ambro er bare helt latterlig fet lyd i... Røsk meg i plommene




Vi rullet omsider inn på tunet til ArticTiger, etter å ha gladgasset litt på E18




Pikes Peak med skikkelig toppbåks som de sier på disse kanter av landet




Det var mye snakkis rundt disse to herlighetene på 2 hjul. Utrolig flotte sykler begge to

Her var det egentlig bare å komme seg rundt å prate med folket! De fleste er kjenninger her på forumet, men jeg hadde veldig liten forutsetning for å plassere alle ansiktene. Så det var bare å komme seg rundt å hilse på alle




Det ble mye skrøner og hyggelige historier rundt pølsekokeren. Kaffe, kake og alt annet snadder som hadde funnet veien via diverse toppbokser smakte aldeles utmerket

Jeg fikk tilogmed gleden av å Åpne pølsepannen å forsyne meg først



Her var mye flotte sykler på tunet i dag, jeg tok en del bilder, men jeg ser at alle bildene er blitt postet så mange ganger før! Disse finner du i Andebu tråden og diverse andre tråder i forumet. Men det er en sykkel dere bør bite dere merke i!

Dette er virkelig et prosjekt som kan imponere de fleste! Dere må rett og slett bare nødt å lese dere opp på dette kunststykket i bloggen til mekkern!!



Det begynte å røre seg i flokken, noen måtte en kjapp tur ned på bensinstasjonen å fylle tankene sine før fellesturen som Gielas hadde planlagt

Jeg hadde lest meg litt opp på værmeldingene i forkant, så jeg hadde bestemt meg for å kjøre helt til Stavanger i stede for å være med på fellesturen. Jeg orket faen ikke en natt til på den helvetes biltema madrassen. I Stavanger hadde jeg flere muligheter til å finne husly, så selv om E18 og E39 er alt annet enn spennende, får de deg raskt fram på rene transportetapper.
Flanker kom helt på tampen av treffet, fikk slukt i seg litt pølser, hilst på folket (Utrolig hyggelig å endelig få hilse på deg også Flanker) og pratet litt skit før fellesturen startet

Jeg tok meg en liten prat med ArticTiger helt på tampen, da hadde han litt bedre tid til tørrprat. Det er jo naturlig at det hører med litt arbeid når en arrangerer slike uhøytidlige treff

Jeg takket så mye for invitasjonen og måtte takke for den hyggelige velkomsten. Det var litt artig å endelig få møte, for ikke å snakke med denne karen som jeg bare har hørt mye gode historier om


Jeg takket så mye for meg, ønsket alle god tur og vel hjem før jeg salet opp for en lengre dagsetappe. Jeg var ikke jævlig sugen på å bare koste avgårde på E18, men slik blir det av og til

Jeg rullet meg ned på E18, stilte inn cruise kontrollen på akseptabel bot og lot det stå til.... De første 20 milene gikk skremmende fort. Det var naturligvis litt trafikk, men enkelt å smette forbi på sykkel, selv om det er midtdrabatter over alt! Eller dobbelt sperrelinje

I Kristiansand møtte jeg første snøbygen! Fy faen så kald og negativ jeg ble når snøen la seg tett på visiret mitt... Heldigvis var det ikke kaldt nok til at det la seg på bakken. Men jeg bare måtte stoppe å fylle, samt kjøre i meg noe kaffe såpass at jeg fikk varmen i meg igjen.

Jeg hadde heldigvis tørre sokker i sidekofferten, så det hjalp ekstremt godt på å få byttes disse.. Jeg pakket meg godt inn, bet på nytt tenna sammen og rullet avgårde igjen.
Været lettet en del, men det var forstsatt tunge skyer i innlandet og sol mot kysten. Så jeg kjørte på tørre veier omtrent hele veien fram til Helleland, men det så veldig ille ut.
På den lille "fjellovergangen" før du kommer ned der med skiltingen mot Sandnes og Stavanger begynte det å snø noe så inn i det helvete


Alt som kunne skrues på fullt av varme stod på "grilling" Jeg var så kald på beina at jeg lurte på hvor lenge en må fryse på bena før det begynner å bli direkte farlig. Når snakker vi koldbrann liksom?

Jeg husker jeg hatet livet relativt hardt akkurat her... Men det er utrolig hvor fort en glemmer slike ting når en har hatt så satans mye gøy ellers

Jeg kom meg omsider til Stavanger, gløttet på meldingene å kunne konstatere at det var greie meldinger helt hjem. Nå var jeg så kald og lei at jeg bare lot det stå til....GERINIMO!!! La oss si det slik, de forskjellige undersjøiske tunnelene på dette strekket var en herlig fornøyelse... 15 grader å veldig kjærkomment når du er frossen inn til beinet.


Turen nærmet seg slutten... litt vemodig, men likevel veldig godt

Vel hjemme måtte jeg ta et siste bilde

202 mil totalt denne helgen


Jeg må bare få lov å takk for følget folkens! Tusen takk for alle invitasjoner, rutetips, gode historier og at jeg har fått lov å lære dere bedre å kjenne. Jeg håper jeg ikke har glemt noen. Jeg skulle ønske jeg fikk muligheten til å prate enda mer med Rune og Palma, men det tar vi igjen neste gang jeg kommer over.
Jeg har hatt en utrolig fin helg å gleder meg noe sykt til neste tur allerede!
Vi sees plutselig
