https://locatoweb.com/map/single/113170869
Det finnes ikke maken til eventyrsmaken
Jeg hører stemmen til Klypa hver gang jeg sier den setningen 
I fjor måtte jeg utsette en del av pappa-perm'en min pga kurs på jobb. Dette søkte jeg om å få ta igjen i Mai i år. En måned med fri i statistisk sett, den beste fineværsmåneden i året her på Vestlandet. Hva var ikke mer naturlig en å kaste seg rundt, komme seg på tur og utnytte fritiden maks
Quattrokim annonserte at han ville være med på tur, men han måtte ordne med noe barnevakt først, så jeg la i vei dagen før, også ble vi enige om å møtes på veien
Den første timen går som ren transport etappe. Er liksom ikke skikkelig på tur før en er kommet over Lavik - Oppedal fergen. Å som dere kan se, var det tydelige signal på at jeg burde ta det rolig denne turen
Onkel blå skulle heldigvis videre oppover E39, mens jeg knakk av til venstre inn på R607
Skulle ha med meg Raceway 57 oppover mot Førde Jeg måtte ha meg en liten stopp å betrakte utsikten. En ser utover i Sognefjorden, å tilfeldigvis var det en cache som skulle finnes på denne rasteplassen
Våren, snøsmeltinga og det varmeste temperaturene har latt vente på seg denne sesongen. Lite viste jeg at denne måneden skulle bli en av de beste i manns minne. Men til nå var det akkurat bikket 2 sifret på gradstokken og det var fortsatt mye snø i fjellene. De fleste fjelloverganger var stengt, så beste alternativet å kjøre var kysten oppover. Jeg har ikke kjørt mye oppover kysten, så denne gangen skulle jeg prøve å få med meg en del veistubber jeg ikke har kjørt før.
En liten stopp for å strekke på bena etter Stigedalen 2.0, Dale i Sunnfjord smiler og kan by på flotte bygg og fin natur.
Jeg kan ikke kjøre forbi en bro jeg nå uten å tenke på Jompa
Jeg kjenner på gikta at jeg leder stort når det kommer til antall publiserte bro bilder 
Jeg fortsetter turen mot Bygstad, skal kjøre herfra og inn på E39 opp til Førde før jeg krysser gjennom sentrum og videre nordover mot Florø. Men først får jeg øye på et vakkert skue som igjen får det til å klø i foto fingeren
Dæven Norge er fint på denne tiden av året
Fortsetter som sagt videre forbi Føre, mot Naustal og til Storebru.... Fy flate veiene her er bare et stort, langt gjesp
Det verket i tanken, å det var på høy tid å strupe jøden! Så jeg tok meg et lite piss (kunne slukket en liten skogbrann, eller middels stor halsbrann) og en matpause før Naustal. Selvsmurt proviant with a view er aldri feil når en er på sykkeltur 
Jeg har allerede på denne turen bestemt meg for at det burde vurderes sykkelbytte. Jeg sitter egentlig i mange timer alene på sykkel å finner grunner til hvorfor jeg bør bytte til ny sykkel. Det er feil å si at veldig mye er "feil" med KTM'en, men det var mye småting som irriterte meg, å tok fra meg litt av gleden med å eie den. Å turbulensen fra vindskjermen ble et langt større problem enn jeg likte å innrømme
Ved Storebru la jeg kursen hardt styrbord å kjørte R615 forbi Emhjellevatnet og Sandane. Å her var det mye fin vei med fantastiske svinger
Relativt naturskjønne omgivelser også 
Snøen ligger relativt lavt enda, og det er fortsatt is på vanna her. Utrolig flott natur i dette området. Helt klart en plass jeg burde besøke oftere
Fra Sandane kjører jeg strake vegen mot Anda - Lote fergen. Her er jeg litt tidlig ute, så jeg får tid til å sjekke både locatoweb og meldinger.
Spiritofwinter som jeg ikke hadde fått gleden av å hilse på var på vei mot Måløy og ville gjerne møte meg på Statoil i Nordfjordeid
Helt strålende, Snikkeren kunne også melde om at han var sugen på en kveldstur, så han kastet seg på sykkelen, kom meg i møte og hold følge med meg nordover. Det var blitt såpass sent at jeg bestemte meg igrunn bare for å kjøre helt til Ålesund for å overnatte med mine foreldre.Vel framme på Statoil, rakk jeg akkurat å få av meg hjelmen i det Spirit rullet inn på stasjonen... hva i
Her har det gått unna hehe. Han hadde betraktelig lengre strekke å kjøre enn meg fra fergen (en god historie er aldri helt sann) Fram med lanken, et fast håndtrykk og praten gikk løst. Veldig hyggelig å endelig få hilse på deg Kai En skikkelig blåser fra Ørsta med en røverhistorie eller to på lur Han skulle videre til Måløy for noe konfirmasjons greier/familie tragedie.... for å være helt ærlig så husker jeg ikke alle detaljene. Jeg husker bare vi ble enige om at neste dag skulle jeg komme til Måløy, ta en overnatting der, før vi alle skulle møtes for en lengre tur ilag. Jeg, quattrokim, spiritofwinter og Snikkeren
Jeg takket for praten å satte kursen mot Stigedalen og videre mot Ålesund. Jeg tror kanskje Snikkeren hadde et håp om å møte meg nærmere Nordfjordeid, men det skjedde ikke denne gangen heller. Vi møtes i bunnen med Bjørkedalen. Her blir vi stående å prate litt, alltid like artig å møte Snikkeren. Dette er en artig liten skrue som jeg tar meg selv i å gå langt bedre overens med enn jeg liker å innrømme
Han tilbyr meg å være los til Folkestad fergen! Noe jeg selvfølgelig takker ja til. Det begynner å bli skumring, Å det er ikke optimalt bare sotet visir, noe jeg skulle få erfare mellom Ørsta og Barstad 
Men det kan nå være en artig historie til en annen gang Jeg takker for følget, vi blir enige om å møtes i Måløy om 2 dager, jeg tar siste ferge hem og kjører strake veien til mine foreldre. Her blir det rett i seng.
Neste morgen bestemmer jeg meg for å kjøre strake veien til Måløy, siden det ikke tar mer enn 4 timer, kan jeg bruke deler av dagen på å få unna en del besøk osv som jeg har vært alt for lite flink på de andre gangene jeg har vært i Ålesund.
Når jeg endelig kommer meg avgårde er det veldig mørke skyer på himmelen. Faen nå kommer det regn....
Spådamene på TV2 kunne melde om 0 - 2 mm nedbør i området. Flott!!! Joda, takke faen for det! Jeg kom ikke lengre enn til Ulsteinvik før himmelen bokstavelig talt åpnet seg Dra til sies så det plasket ned noen timer der Det var bare å komme seg inn i regndressen, komme seg inn i Rain modus og justere tempo etter vær og føre 
Ikke før jeg kom til Åheim lettet det såpass at det gikk an å løfte blikket litt. Hadde hatt meg en stopp ved Gursken å handlet noen pils, men bortsett fra det gikk det stort sett i ren transportetappe.
Vel fremme i Måløy, stoppet jeg på en bensinstasjon. Tenkte jeg skulle prøve å få tak i Spirit, men siden han ikke var mulig å nå på telefon, var det bare å bruke ettermiddag og kvelden på å utforske området
Kjørte gjennom Måløy og ut mot Raudeberg, her kjørte jeg videre på Fv602 mot Refviksanden.
Her lå det små strender og små gårder som perler på en snor. Fy flate for en natur her var. Rett og slett imponerende. Jeg runder ene pynten å får endelig øye på Refviksanden. Hvem faen skulle tro at det var dette som ventet meg??
Jeg ble stående å beundre utsikten en stund. Det er noe med fargene i terrenget når det nettopp har regnet og er på vei til å skinne opp igjen
Her var det bare å gjøre klart kamera 
Gikk litt rundt på stranden, hørte på bølgene og havet. Rett og slett magisk
Det kommer kjørende et eldre ektepar i en Golf ut til der jeg har parkert sykkelen. Jeg tenker automatisk at disse er på jakt etter å finne ut hvem som er ankommet på eiendommen deres, men der skulle jeg ta feil gitt. Selv om jeg stod på noe som kunne ligne på en relativt ålreit campingplass i sin tid, var disse ute etter å høre om jeg var lokalkjent. De var lagveisfra og hadde hørt så mye fint om Måløy. Jeg kunne ikke annet enn å si at jeg var her på jomfruturen selv og at jeg hadde planer om å kjøre ut til Kråkenes Fyr. De takket for tipset å kjørte videre.
Jeg måtte bruke litt mere tid på å beundre utsikten.
Små problemer og dagligdagse tanker forsvinner rett ut til høyre når en er på slike steder. Det er liten tvil om at jeg har fått sansen for norsk friluftsliv igjen. Slikt som dette kan jeg bruke all min fritid på.
Jeg kontrollsjekker litt veier på Apple Maps, forsikrer meg om at jeg er på rett sted og ikke kjører "feil"... Veien "over" til Kråkenes Fyr er helt spesiell... Den må rett og slett bare oppleves. Det er faen meg som å komme til et helt annet sted på kloden.
Det er lange fine svinger nedover fra fjellet til Kråkenes... noen hårnåler med innslag av grus, men ingen ubehagelige overraskelser.
Det stod et skilt om at det ikke var ønskelig med motorisert ferdsel opp til selve fyret. Dette kan jeg godt forstå på en fineværsdag med mye turister, men på en dag som dette tok jeg en råsjanse
Det er synd å si det, men selve fyret var langt ifra noe attraksjon
Utsikten var også helt meningsløs nå som havet var flatt... Kan tenke meg det er ganske så spektakulært når det blåser tungt og det er høye bølger 
Nå var det for alvor begynt å bli sent på kveld, Spirit hadde akkurat kommet seg "hjem" å kunne sende melding om at beste alternativet for camping var Rafviksanden. Quattrokim var også på vei, så jeg var ikke verre på det jeg, tilbake til stranden, slå opp teltet og nyte en pils. Kan nesten ikke bli bedre
Denne gangen gikk det langt bedre med telt opplevelsen
Det er skam enkelt å slå opp, luftmadrassen fra Expeed er noe av det bedre jeg har lagt på og dunsoveposen min er helt suveren (så lenge underlaget isolerer) Jeg fulgte quattrokim på LocaToWeb'en, han var faen ikke kommet lengre enn til Anda - Lote fergen, det betyr, en del timer til å kjøre. Jaja, jeg lå godt i soveposen min, med en kald pils, et polarbrød og et lite stykke norge til "dessert"
Jeg lovte han en kald pils når han endelig dukket opp. Målet var å holde seg våken, men det kunne jeg bare drite i. Bølgene som slo inn mot stranden vugget meg i søvn. BRØØØØL!!! sa det ved siden av teltet, midt på natten. Kim hadde ikke dB-Killeren i potten sin. Satan den sykkelen lager lyd
Jeg rullet meg ut av teltet, strupet jøden, ønsket han velkommen til camp wetwipes og lånte vekk hodelykten min så han fikk slått opp sitt eget telt Jeg elsker arbeid, jeg blir aldri lei av å se på andre jobbe Jeg ønsket han en god natt, snakkes i morgen hehe.
Neste morgen var det ikke behov for noe alarm på telefon, solen tittet over fjelltoppen å lyste opp teltet mitt som en anleggslampe på x antall tusen watt!!
fra 10 til 50 grader på få sekunder. Det var bare å komme seg opp å nyte morgensolen. Vi hadde avtale om å møte Spirit og Snikkeren klokken 10 på yx stasjonen utenfor Måløy 
Nå er jeg usikker på hva klokken var, men jeg vet at vi hadde veldig god tid til å rekke gutta blås fra Ørsta denne morgenen. Kim sov naturligvis litt lengre enn jeg gjorde, men jeg blir fort pratesyk, så han måtte nok pent stå opp han også
Vi blir stående å glede oss over camp site'en vår. Norge kan virkelig være herlig. Vi ruller sammen utstyr og telt å ruller rolig inn til Måløy igjen. Vi har som sagt god tid, fyller tanken med speed juice før vi tar oss en kulinarisk høydare på trebenken på baksiden av stasjonen. Havre Polarbrød med Vossafår, alltid ferskt
Spirit kom omsider snikende, vi slo av et par røverhistorier før vi hørte Snikkeren kom buldrende inn på plassen også... Snikkeren nå??
Han er eneste mannen jeg kjenner som klarer å forsove seg med en halvtime og likevel rekke avtalen (uansett hva det gjelder)
Vi tar oss tid til å diskutere litt veivalg og ønsker for dagen. Gutta fra kalkutta var mest opptatt av å kjøre, så hvor vi kjørte var ikke nødvendigvis så viktig. Det luktet underernæring på lang vei
Jeg hadde bare et ønske, det var at vi måtte innom Vestkapp og Selje. Her hadde gutta naturligvis vært før, men kunne fortelle om riktig så bra vei på deler av strekket.
Det var en strålende dag, vi hadde temperaturer opp mot 19 grader, livet smilte der vi suste avgårde på svingete Vestlandsveier. Aaah... Fantastisk.
Jeg har aldri vært på Vestkapp før, så det var meget spesielt å se den storslåtte naturen som skulle vise seg. Det er også verdt å nevne veien ut her var relativt heftig også. Opp fra hovedveien til selve platået anbefales ikke sykler med stive dempere
Honningsvåg
Jeg som har trodd at dette lå langt nord for polarsirkelen hele livet 
Etter å brukt litt tid på Vestkapp, funnet en cache og knipset x antall bilder... gikk turen videre til Åheim igjen, vi skulle mot Nordfjordeid å Snikkeren har en liten forkjærlighet til noen veier som går over her
Lite forstår jeg hvorfor, men svosj så var han vekke 
En liten stopp på Eid, som de sier på lokalspråket her oppe, men du kan ikke si det uten å legge på skikkelig brei dialekt! Her ble det en liten matbit, noen gode røverhistorier og et par is. Viktig å kose seg på tur
Vi la ruten videre, Snikkeren og Spirit var litt usikker på hvor langt de ville slå følge, men var enig om at dagen var enda ung, så det ble noen gode mil til før de ville returnere til sine respektive hjem 
Vi ble enige om å kjøre Stigedalen - Fyrde - Grodås - Stranda og fergen over til Liabygda. Stigedalen er for mange kjent som et strekke hvor det er mulig å holde god driv i relativt gode svinger. Her skal det godt gjøres å ikke kose seg på sykkel. Problemet er bare at det varer så kort
Vi fortsetter videre mot Hellesylt, tar oss en liten pust i bakken på utkikkspunktet hvor du kan se innover Geirangerfjorden.
Jeg vet ikke om alle har sett Bølgen (filmen) jeg tenker på skrekk å gru den dagen Åkernesrenna raser ut
Da snakker vi kaos og mange liv tapt.Turen går lett og lystig videre, ikke veldig mange høydepunktene å melde. Vi ankommer Fergen i Stranda med litt god margin, så vi får oss noen minutter venting før vi tar turen over til Liabygda. Herfra går turen inn til Sjøholdt, over Ørskogfjellet og til Vestnes. Her stopper vi på Shell stasjonen. Gutteklubben grei bestemmer seg for å vende nesen hjemover, mens jeg og Kim blir sittende å diskutere ruten videre. Det er veldig mørke skyer på himmelen, å det ligger an til dritvær! Skal vi kjøre til Ålesund å overnatte med mine foreldre, eller skal vi fortsette nordover? Eller kanskje innover i landet?
Vi takker for følget, vinker gutta fra kalkutta videre på deres ferd tilbake mot Ørsta. Mens The WetWipes tørker snørret ut av barten, klemmer sammen rumpeballene å stålsetter seg for enda flere mil før kvelden er omme. Vi vingler litt og sliter med å bestemme oss for hvor langt vi skal kjøre. Vi blir enige om at det hjelper lite å sitte her, så vi kjører mot Åndalsnes, så tar vi en ny runde der
Slik natur, får en fort til å glemme kjedelige veier å stive rumpeballer. Vi tar en titt på værmeldingen. Det er meldt drittvær nordover, strålende sommer sørover (Bergens området) Nei faen ta... Vi tar Tindevegen, den er ny åpnet. Så kjører vi sørover igjen, det blir for dumt å kjøre vekk fra sommer og sol til dårligere vær. Vi kjører videre å bestemmer oss for å slå leir med verdens råeste nabo
Dette var en opplevelse jeg aldri blir å glemme
En velfortjent pils etter en lang dag i salen. Det har jo vært en strålende dag på 2 hjul i godt selskap
Alltid godt å knekke seg en pils når teltet er slått opp. Kim briefer med sin nyinnkjøpte hammock
Med denne utsikten, forstår jeg godt at han ville ligge under åpen himmel
Jeg bryr meg ikke så veldig om lyder osv når jeg sover i telt. Første natten er jeg riktignok litt var på ukjente lyder, men etter andre dagen går det helt fint. Men fy faen i rødeste ****** så jeg slo stiften inne i teltet når godstoget dundret forbi midt på natten Helvete for en lyd. Å kan noen være så snill å fortelle meg hvorfor i helvete de skal henge på hornet???? Det gikk hele tiden små ras som fikk det til å dundre i dalen. Hørtes ut som torden... det er rett og slett en stemning som er vanskelig å beskrive. Det er ikke for alle å oppleve slikt, å jeg er evig takknemelig for at jeg har muligheten.
Det er liksom helt greit å sitte her å nyte en bedre frokost. Denne morgen var det heller ikke nødvendig med alarm. Vi våknet når vi var uthvilt å fortsatte turen når vi var klar
Deilig å ture på denne måten. Nå vet jeg ikke hvor mange av dere som har fått gleden av å toure med quattrokim, men faen han er ålreit tur kammerat Lett å prate med, god humor, lytter mer enn han prater (der har jeg kanskje litt å lære) har fergekort og er med på det meste som er gøy! Har alltid et glimt i øyet og jeg har enda tilgode å se han i dårlig humør. Du er rett og slett en fryd å være på tur med Kim
Ja faen, nevnte jeg at han har ferge kort?? Denne morgen er jeg litt urolig. Det har gått 3 dager siden jeg sist var på do, nei jeg prater ikke om å lense jolla/strupe jøden/kramme svampen.... Nei jeg prater om å tømme ryggen, eller rygge ut en snickers om du vil. Vanligvis pleier en kaffekopp å gjøre susen, men det har vært dårlig med denslags drikke så langt på turen. Det melder seg heller ingen behov, så vi bestemmer oss for å sette kursen mot Dombås. Her blir vi enige om å ta oss en lunsj på baker Frick og nok kaffekopper til å true fram visse behov
Slikt må jo bli suksess 
Baker Frick kunne by på nydelige boller av forskjellige varianter samt sterk, men god kaffe
Slikt blir det fart i systemet av. Gradstokken har allerede bikket over 20 tallet. Det er varmt, klamt og mye folk. Når jeg og Kim er på tur, lever jeg alltid etter "størst først prinsippet" Han holder øye med syklene, jeg stuper ned på toalettet, som er av ypperste klasse. Betalingsdo, jeg har ikke småmynter på meg, å behovet er akutt, så jeg hopper over "bommen" stormer inn på dass, kikker langs gulvet å ser at alle båsene er tomme, sliter av meg kjøredressen å har en høytidelig stund som kunne skremt trollet utenfor til andre siden av dalen. #denfølelsen 
Det var nesten så jeg holdt på å bli religiøs der nede i kjelleren på Trollstua på Dombås. Lett og fin i steget, spretter jeg opp trappen! Det er først når jeg ser trynet på Kim at jeg skjønner at han ikke er veldig begeistret for å være nr 2 i dag
Jaja, nok om det... Turen må gå videre! Før vi kom oss avgårde kom der to gamle damer bort å lovpriste sykkelen min. De gikk med slik solhatt, å en kunne så vidt skimte det kvite håret under med innslag av kruspermanent. De var 2 pensjonerte eksosryper, og syns vi hadde så grådig fine sykler. Men det var mange år siden nå. Vi måtte ha god tur videre, samt jeg måtte love å kjøre forsiktig
Slik er utrolig artig syns jeg. Vi fortsetter turen mot Lom. Her må Kimmy fylle litt, mens jeg stopper å tar bilde av Stavkirken.
Vi er kjørekåt og spent begge to, så ingen grunn til å somle! Vi setter kursen mot Sognefjellet, Tuttagrø og Tindevegen
Fikk meg en cache her oppe også jeg
Det var "bare" 9 grader her oppe, men følt temperatur med solen på full styrke var langt langt høyere. Det var så gale at vi ble svett av å stå stille
En liten matbit på toppen med Sognefjellshytten. Her var det litt folk, så vi parkerte syklene på en grusparkering å labbet bort til egnet sted å nyte lunsjen vår. Tipp hva vi kunne smykke våres rafinerte ganer med
På vei ned mot Tuttagrø, måtte vi stoppe å ta et bilde over fjellheimen og den berykta Tindevegen. Det er umulig å se på bildet, men den er der
Til høyre i forrige bilde ser en såvidt Tindevegen som snor seg gjennom terrenget. Jeg har kjørt over her mange ganger tidligere, men da uten snø i fjellene. Denne gangen var det helt spesielt med såpass mye snø. Det er faktisk noe som bare må gjøres. Det burde stå på bucket listen til alle som kjører sykkel i Norge
Kim har aldri kjørt over her før, hvertfall ikke med sykkel. Så for han var det en relativt ålreit opplevelse fikk jeg inntrykk av
Vel nede i Øvre Årdal tok vi en liten pause i skyggen på parkeringen til Coop Extra. Vi diskuterte litt hva vi skulle gjøre videre. Pga stengte veier og tunneler, var det ikke så forbanna mange alternativene. Så etter mye om og men, endte vi opp med å ta turen strake veien via Voss og hjem. Skulle ta oss en overnatting i Bergen før vi fortsatte eventyret dagen etter
Vi hadde oss en liten tur nedom Flom, vi kunne se på LocaToWeb'en at Moffa var på disse kanter. Vi hadde et lite håp om å få treffe på han, men tilfeldighetene skulle ha det til at det ikke ble å skje
Vi hadde store planer om å fortsette eventyret sørover, men jeg gikk akutt lei... samt at det lå litt å gnaget i hodet at jeg ikke ville trille på sykkelen alt for mange km... Jeg hadde jo tross alt bestemt meg på denne turen for at jeg måtte bytte sykkel
Men det er et helt annet kapittel Håper det har vært en ålreit tur å lese om.
Tusen takk for følget
-Thomas-
