Amalie og Lasse på Nordvegen

[Lasse Liten]

Lenge hadde de planlagt å reise langt med motorsykkel. Amalie ville egentlig til syden, derfor foreslo Lasse -som helst ville kjøre motorsykkel at de skulle kjøre til Croatia. Etter langt om lenge og lengre enn litt kom de seg omsider avgårde, men ikke til sydenland -til Nordkapp ble kursen satt tirsdag 16 August 2016.

Første stopp på veien var lunsj i naturen med utsikt til Huldefossen. Der kapp-åt de skiver med leverpostei for å bli gode og feite til ferden nord. Etter syv korte og syv lange kom de frem til Ålesund. Heldigvis var det bare noen nakne ungdommer på moped og ingen vold på Voldsdalen camping. Amalie og Lasse snorket og peste i en liten hytte med flott utsikt -helt til solen stod opp. Motorsyklene ble salet, pleiet og lastet før kompasskiven igjen ble satt til nord.

Det gikk ord i riket om en innhengning for morsomme vanndyr og skapninger i Ålesund. Amalie ville spandere en billett til Lasse på dette akvariumet i anledning hans 29nd sommer på denne jord. Selv om dyrene ikke kunne etes falt de i smak. Særlig rognkjeks var morsomt å hilse på selv om Lasse ikke synes den kjentes ut som en kjeks.

Etter at motorsyklene hadde fått i seg en helt pøs hver med drikke satte Amalie og Lasse seg i sadelen og galopperte videre nordvestover mot den fagre Atlanterhavsveien. De stoppet på Bud for å se på kanoner fra krigens dager, tok bilder av hverandre og koste seg i et strålende vær.


Før solen gikk ned hadde de tilbakelagt mange mil, men mørket satte inn en tid før de nådde godset Flakk Camping utenfor Olavs by, Trondheim. En bivuakk satte de så opp på en nyslått eng -og til ro de la seg for nattens mulm og mørke.

Neste dag bar det videre på den berømte Europavei 6. Like nord til Trofors det bar før de dreiet øst. Etter 2 mil og noe lenger valgte de en skjult skatt av en vei som kalles villmarksveien. På denne vegen fikk de mye motsol, ettersom dagen var på hell og solen stod lavt vest-nordvest. Etter å ha erobret Bleikvasslia tok de inn på en lakseranch kalt Korgen Camping. Der overnattet de i en flott liten koi.

Ved siden av denne koien hadde noen lofotværinger satt opp et provisorisk skjenkested. De serverte alle typer ankerdram etter at de forskriftsmessig hadde ankret opp sine mobile saloons.

Morgenen etter hadde Amalie behov for å kjøpe sommerklær, de svingte innom Mo i Rana der de samtidig tok en kaffe med Dr.Greve. Det var doktoren som hadde anbefalt de å erobre Bleikvasslia. De syntes det var en kort men hyggelig visitt, og de lovet hverandre å krysse spor igjen. Fra Mo bar det avgårde til Rognan hvor venner hadde stelt i stand et festmåltid og hadde satt frem Mackøl, uten makk. Dette likte Lasse godt og lesket i seg både fem og seks munnhorn av dette brygget.

Fra Rognan bar det over det kalde Misværfjellet der de traff på en stor flokk geiter som trodde de var motorsykler. Amalie hadde et stort besvær med å fortelle de at de ikke fikk være med henne og Sølvi til Bodø. Lasse på sin Magda med én bråkete sylinder klarte derimot å fortelle geitene at de fikk komme seg ut i engen der de hørte hjemme.
I Bodø tok følget ombord på en fergevei som skulle ut i Lofoten. Hva som hender der og flere bilder må dere vente noen dager for å få vite.

GPS sporing i sanntid med LocaToWeb: Nordvegen 2016
https://locatoweb.com/map/single/134980118





Sent from my iPhone using Tapatalk

[tshansen]

Hahaha fantastisk bra skrevet [emoji122][emoji122] sitter å leser hele innlegget med en viss Leif juster tone i beste flåklypa stil [emoji106]

[ojda]

Flott start på et eventyr (i dobbelt forstand) Å det første jeg har lest av disse rytterne
Ser fram mot fortsettelsen

[Adele]

Awww, så koselig! Håper resten av turen blir like munter =^_^=.

[Tommas]

Det var ikke dårlig! Her er det bare å se frem til fortsettelsen

[Lasse Liten]

Etter en bomtur ut på et kyrabeite fant vi endelig en fin plass å slå opp teltet.

God natt fra Andøya !



Sent from my iPhone using Tapatalk

[Lasse Liten]

Havblikk over Vestfjorden er sjeldent, dette gjorde ferden over behagelig for Amalie og Lasse. Overfarten tok litt over tre timer, tre kopper kaffe og tre runder rundt fergen for å strekke på beina.



Etter å ha sluppet syklene fri fra stroppene bar det i land på Moskenes i Lofoten. Kun noen hundre meter i lett trav tok de til nærmeste saloon, Pøsa Pub og Moskenes Camping.

Etter en god natts søvn i bivuakk bar det avsted til Å, der vandret de gatelangs mellom hundrevis av italienere i en stram fiskelukt Amalie ikke synes var så god. Stemningen løsnet litt når de fikk i seg noen steinovnsbakte kanelboller. Etter å ha inspisert og funnet bygden Å godkjent gikk ferden videre nordover.

Landskapet badet i solskinn og under rustningene var rytterne varme og klamme. Neste stopp var hos smeden og motormannen i Sund. Her fikk de se mange gamle og fine motorer med alle slags takter og lyder. En skarv ble smidd mens de så på og holdt seg for ørene da den store hammermaskinen dundret i vei. Nå var Amalie og Lasse så varm at et bad måtte til, etter litt mer kjøring kom de frem til en strand som het Vollen vest for Leknes. Der badet de, åt suppe og sov litt i solen.

Derifra kjørte de på en liten grusvei over til E10, Kong Olavs vei. Innover på Vestvågøy lå havtåken så tett at de la seg bak en trailer for å skjønne hvor veien gikk. Da de kom til Svolvær var hestene tørste og etter at de hadde drukket fikk de hvile mens Amalie og Lasse spiste is på torget.

Det var begynt å bli seint, de måtte finne en plass å sove. Lasse satte seg ned med kartet og fant en fin strand like ved Sortland. De kjørte og kom igjen inn i et parti med tett tåke. At solen hadde vist seg i Svolvær måtte være et under, for nå var tåken så tett at traileren de la seg bak holdt på å kjøre av veien. Da de svingte av fra E10, mot nord klarnet det litt opp. Det var fremdeles overskyet så den lille solen som var igjen gjorde ikke særlig nytte. Veien mot overnattingsplassen ble smalere og smalere. Etter noen kilometer var det grusvei, av typen med stor rullegrus på toppen.. Lasse begynte å kjenne seg igjen fra kartet og utbasunerte "her er vi, nå er vi straks fremme!" -og med det sto de midt på et kyrabeite.

Lykken var kortvarig og like kort var skuffelsen. Etter bare syv kilometer fant de en fin odde med høyt mykt gress og en egen strand. Her fant de ro for natten, mens hestene hvilte beina i mykt friskt gress. Vinden tiltok og Lasse satte ned alle bardunene på bivuakken, klok av tidligere erfaring. Med ett var det morgen igjen. De spiste brød, lomper, pølser og drakk kaffi og fikk varmen i seg før det bar avsted i den bitende kulden.

Hesten til Amalie var litt vrang å få ut av beitet, den hadde det godt der og den grove grusveien fristet ikke. De stoppet etter kun noen minutter etter at de kom igang for å kle på seg mer og for å erobre en geocache.

Veien mot Andenes var fin, og jaggu viste også solen seg denne fagre dagen i riket.

Fergen skulle gå en time etter middag, hadde det vært uken før. Når de kom frem til fergekaien var det nemlig blitt vinterruter med ett døgns margin.

Dette medførte et besøk i Andenes sentrum på en bistro hvor de serverte pizza. Like før de dro derfra kom det en svensk tjej og bestilte pizza vegetar med skinke.
Da ser ser ut til at dere er oppdaterte :-)


Sent from my iPhone using Tapatalk

[tshansen]

Fantastisk bilde av Værøy og Røst [emoji122][emoji122] det lyset da gitt [emoji106]

Ellers så skriver du fantastisk artig! Det er forbanna underholdene å følge dere på tur! Ekstra kjekt når en har vært i samme området selv!

Gleder meg til fortsettelsen [emoji122]

[RuneMC]

Veldig bra oppdatering

[Lasse Liten]

Vel ombord på fergeveien Andenes-Gryllefjord satte Amalie og Lasse seg i salongen på den ærverdige havfergen MF Skutvik. Lasse synes dette var en båt med sjel og et mannskap med tæl. Slingringen merktes godt og snart sov Amalie på skulderen til Lasse mens han speidet etter hval uten hell.

I land på Senja fant følget seg bakerst i en lang kø av bobilturister og italienere i skrøpelige automobiler som overhodet ikke egnet seg for den grove veistandarden. Nord Senja ble ofret til fordel for effektiv reisevei, Senja Camping ble valgt som nattens hvilested, og for en camping!


Lasse hadde denne dagen hatt litt problemer med hesten. En bensinlekkasje fra forgasserne var blitt til i løpet av dagene på dårlige veier og lange strekninger på vegarbeidsområder med grus og store huller. Forgasserne ble ila. kvelden demontert og tettet med pakningsmasse fra den lokale petroleumssjappen. Under arbeidet ble det oppdaget enda en lekkasje under tanken hvor overløpsrøret kommer igjennom tankbunnen. Dette ble også tettet etter at campingbetjeningen stilte opp med jerrykanner og trakt.



Amalie lagde mat, vasket klær og vasket opp mens Lasse skrudde skjegget av seg den kvelden. Dagen etter var rytterne klare for en lang transportetappe til Alta.
De våknet til en langt kaldere tilværelse, og etter kun noen mil ble Amalies hest, Sølvi utstyrt med vindavvisere foran holkene.

Veiene var foruten en god del veiarbeid fine, upåklagelig utsikt og noen fine fjelloverganger gjorde dagen fin og effektiv.

Da de kom frem til Camp Alta var det tid for å sjekke hestene nøye. Lasses Magda ble nå friskmeldt, men Amalies Sølvi hadde fått seg en trøkk av påkjenningen av de 430 kilometerne og mange telehopp og veghull. Den ene simmeringen på fremgaffelen har gått lekk og oljen renner ned mot frembremsene. Foreløpig ofret Lasse en T-skjorte for å lage filler til å knyte rundt gaffelen og samle opp oljen.

Hvordan dette problemet forseres og resten av ferden går blir til ord før eller siden, følg med.


Sent from my iPhone using Tapatalk

[Lasse Liten]

Fra Camp Alta gikk ferden inn til Nordlysbyen. Der kjøpte de gaffelolje og en simmering som de kanskje kunne få til å passe. De brukte følerblad for å midlertidig rense den lekke simmeringen og la i vei på turen mot Nordkapp.

Utover forbi Skaidi tok vinden seg opp. De hadde store problemer med å holde ekvipasjene på veien. Veiene var helt upåklagelig med fantastisk utsikt, masse lange rettstrekker og en bråte fine svinger.

En hel del av julenissens husdyr trivdes godt i veibanen, så her var det full konsentrasjon hele veien.

Ute på kapp måtte de sitte en stund for å få varme i skjelettene sine, fange en geocache og sende postkort.

Simmeringen lakk ikke mere nå, men den svettet litt, så de satte kursen tilbake til Tverrelven og Jompas garasje.

Der ble de møtt av kveldsmat og tilbud om overnatting, og en usedvanlig gjestfrihet en bare kunne drømt om. Jompa og Lasse plukket sønder gaffelbenet og rengjorde ringen og satte det tilbake der det stod. Masse grums i ringen gav håp om at det skulle holde tett et par tusen km til.

Med hondaen i stand igjen satte de seg rundt kjøkkenbordet med damene og åt nystekte rundstykker og pratet om de store forskjellene mellom nord og sør.

To lydige settere gav rytterne varme ut i natten før de gikk og la seg under dyne for første gang på 9 dager.


Sent from my iPhone using Tapatalk

[ojda]

Mye rart kan sies om deg Lasse, men bikkjer har du ikke greie på.
Dette er ingen Setter






Ellers er det artig å følge med dere oppover på tidlige høst-veier
Håper det ordner seg med gaffeltettninger nå da, så resten av turen går greit

[DrGreve]

Hvor går ferden videre nå, da?
Jeg kan ikke skjønne annet at det må være mulig å finne en ny simmering langs ruta uansett hvilken vei dere velger. Delenummeret er 51490-MN8-305 og brukes på en bråte med Hondasykler, alt fra 400cc og opp til Gold Wing 1500.
God tur videre

[jhn]

Mye rart kan sies om deg Lasse, men bikkjer har du ikke greie på.
Dette er ingen Setter

Det må du fortelle Jompa også, han tror jo at det er en Setter han drar etter seg

[Jompa]

Hvor blir det av dere ?
Siste livstegn var fra Karasjok, og så blei det stille.