Her kommer første del 
Sommeren 2016 ble det nok en tur nedover i Europa. Denne gangen var det tenkt at de franske alpene skulle utforskes litt nærmere. Tidligere forsøk har, i hvert fall for min del, ikke vært like vellykket. Så vi bestemte oss for å gi Frankrike en ny sjanse.
Ruta var enkel og grei. Gjøvik, Oslo, Kiel, Montreux, Martigny, Chamonix, Alpepass, Annecy, Moseldalen, Nürburgring og så hjem igjen. På papiret en veldig grei rute, men i virkeligheten så var det ikke like enkelt. Faktorer som vi ikke rådde over gjorde at improvisasjon måtte til.
Avreise ble som vanlig fra Gjøvik. Denne gangen ble vi bare 3 som reiste. For første gang hadde vi med oss en sykkel som absolutt ikke hadde sportslige ambisjoner og kanskje heller ikke de beste egenskapene for lange etapper på autobahn, Kristian sin Harley. Bjørnar og jeg kjørte Gixxerne.
Første etappe gikk til Color Line. Jeg brygget på en eller annen forkjølelse så formen var ganske laber, det samme var stemma. Nesa rant og halsen var som sandpapir. Men vi kunne jo ikke snu å reise hjem. Så vi fulgte vanlig rutine. Innsjekk, mat, show og søvn. Det gikk med noen CuraMed iløpet av natta. Nesedråpene ble også flittig brukt.
Vi våknet til greit kjørevær. Formen var fortsatt laber etter frokost, så det passet meg bra at Kristian skulle handle ny kjørebukse på Louis i Kiel.
Etter at handlinga var unnagjort kjørte vi raskt ut på A215 og videre ut på A7. Været ble bedre utover dagen, mens formen min ikke viste store tegn til bedring.
Det å kjøre sykkel når nesa renner og du hoster og nyser er ingen stor nytelse
Ved dagens første rast som av nødvendige årsaker kom etter ca 13 mil, vi hadde jo tross alt med oss en Harley som måtte ha påfyll, sjekket vi værmeldinga. Det var ikke godt nytt for resten av turen. Værmeldinga for sydligere strøk fortalte oss at det kanskje kunne være lurt å gjøre noe annet enn å kjøre den retningen vi hadde tenkt.
Montreux som skulle vært målet vårt dagen etter, kunne varte opp med 70-80mm nedbør. Siden det ikke er så veldig artig og være motorsyklist i slike nedbørsmengder var det på tide å revurdere ruta. Og siden formen min heller ikke var på topp bestemte vi oss for å korte inn etappene samt at vi snudde ruta. Så i stedet for å kjøre til Darmstadt, sør for Frankfurt, kjørte vi til Hameln.
Hameln er kjent fra eventyret om rottefangeren som befridde byen for rotter, men da han ikke fikk betaling førte han alle barna ut av byen til tonene fra fløyta si. Hele byen bærer preg av dette, og rotter går igjen i tegninger og skulpturer.
Siden dette var utenom ruta måtte vi finne overnatting. Et søk på hotels.com tok oss til Hotel Stadt Hameln.
Hotels.com hadde sagt de hadde ledig rom og vi hadde funnet prisen på nett. Det viste seg at de ikke var villige til å gi oss det rommet til den prisen som sto på nett, så vi gikk ut på parkeringsplassen og bestilte rommet gjennom appen. Dama i resepsjonen var ikke helt fornøyd da vi kom inn igjen.
Etter at vi hadde parkert syklene i parkeringshuset måtte vi se oss rundt i byen.
Rottesymboler var det over alt.
Rotte i solnedgang.
Dagen etter var formen fortsatt ikke optimal. Så det ble en rask frokost og avreise. Siden vi hadde lagt om ruta ville dagens etappe ta oss mot Køln på B1 og B66 i retning Bielefeld. Deretter videre på A2 og A1. Været var varierende.
Da vi kom til Køln var det skikkelig kø på autobahn, så vi svingte av på en vei som tok oss til utkanten av Køln. Vi fant ut at det passet med en lunsj. Det ble en god og næringsrik lunsj på McDonalds.
Mens vi spiste kom det noen regnbyger, så vi drøyde ikke mer enn vi måtte. Vi fant veien ut igjen på A1 og fortsatte i retning Luxembourg. Vi kjørte av autobahn og tok B51 et lite stykke før vi kom til A60. Været var fortsatt varierende. Sol og regn om hverandre.
Vi måtte ta en nødvendig stopp for å fikse bagasjen til Bjørnar. Heldigvis hadde de gaffatape på bensinstasjonen så vi fikk foretatt en quickfix
Her passet vi også på og bestille hotellrom i Metz.
Da vi nærmet oss Bitburg måtte det til en tanking. Det viste seg at vi som kjørte gixxer kunne kjøre dobbelt så langt som Harleyen. Men akkurat her måtte vi fylle alle sammen. Vi fant en liten bensinstasjon med en utrolig hyggelig dame bak disken.
Hun syntes det var stor stas med motorsyklister fra Norge, så hun spanderte kaker på oss.
Etter at vi hadde spist kaker kom også varmen, så vi fortsatte uten regndress. Vi passerte grensa inn til Luxembourg og svingte inn på A3 i retning Metz.
I Luxembourg traff vi på den store rushtrafikken. Det var kø stort sett hele veien til grensa, men mesteparten av de andre trafikantene slapp oss fram.
Vel over grensa til Frankrike fortsatte køa, og her var ikke bilistene like samarbeidsvillge. Men etter hvert løste trafikken seg opp og vi kunne kjøre fram til Metz.
Siden vi hadde booket hotell tidligere på dagen via hotels.com, var det greit å kjøre rett dit.
Den vanlige sightseeingen ble gjennomført. Her var det storslagne kirkebygg og mye annen fin arkitektur. Metz ligger ved Mosel, og det var laget kanaler inn mellom byggene.
Katedralen ruver godt i landskapet.
Litt for godt stekt kjøtt.
Dagen etter våknet vi til lett regnvær. Siden vi ikke hadde bestilt med frokost måtte vi fikse det selv.
Det ble fiksa i bakeriet på andre siden av gata. Der kunne de overhodet ikke Engelsk eller tysk for den saks skyld, men vi greide da å få kjøpt noe som fungerte som frokost.
Syklene sto parkert inne i bakgården.
Det lette regnværet gjorde at det var vanskelig å ta valg om regndress eller ikke. Etter litt om og men bestemte vi oss for at det ikke var nødvendig med regndress.
Vi hadde lagt merke til at kjedet på Bjørnar sin gixxer hadde litt slakk, så vi prøvde å finne en forhandler som kunne hjelpe oss på kort varsel. Løsningen dukket opp i form av en Triumphbutikk. De kunne se på den nesten umiddelbart. De sa at kjedet var slitt og burde byttes. De hadde ikke kjede til den, men de strammet det heldigvis så mye de kunne, så da ble det mye bedre enn det var
Etter dette fortsatte vi sørover mot Besancon. Værgudene ble ikke helt enige med seg selv om hva de ønsket så det ble litt av og på med regndress.
Da vi nærma oss Besancon hadde vi kjørt uten regndress en god stund. Men nå var det veldig mørke skyer rett foran oss, og det så ut som om det var en grå vegg vi kom til å kjøre inn i. Så da var det nok en stopp for å få på regndressen.
Regndressen kom ganske raskt på denne gangen.
Og vi hadde ikke kjørt mer enn et par minutter før vi traff på regnværet. Snakk om god timing.
Det ble vått på motorveien.
Og regnværet det holdt seg helt til vi kom fram til Besancon.
Hotellet hadde vi fikset tidligere på dagen. Denne gangen ble det et hotell i Ibiskjeden.
Hotellet så veldig stort ut, men det var bare den delen til høyre som var hotellet.
Besancon var en by med mye gammel stein.
Det var mange bymurer og festninger, og siden vi ikke hadde noe annet på plakaten gikk vi en tur for å se på noen av disse.
Utsikt over byen.
Besancon passer godt for bergensere med hjemlengsel. De har jo en kopi av bybanen.
Etter en rundtur som med jevne mellomrom ble avbrutt av regnbyger trasket vi tilbake til hotellet.
Neste dag hadde vi endelig litt hell på værfronten. Siden vi nå var litt utenfor den ruta vi hadde tenkt oss på forhånd, plottet vi oss inn på området rundt Annecy som neste mål.
Landskapet forandret seg sakte men sikkert , og det ble litt mer kupert.
Vi kjørte nå på skilting til Geneve, og det førte oss inn på en vei som gikk 10m fra grensa til Sveits. Etter hvert ville GPSen føre oss ut på ville veier og vi lot den få lov til det Målet vi skulle til var riktig men GPSen plukket sikkert ut noen finere veier enn det vi ville gjort.
Et ganske vanlig syn etter hvert. Harley ved bensinpumpa.
De franske småveiene er ganske koselige. Og det er tildels god asfalt. Landskapet er vakkert med lave åser omkranset av høyere fjell.
Det var første del av turen. Fortsettelse følger.
Venter på resten her au 
