No bonus point for pushing it down here guys!
Beskjeden kommer fra vår guide Ed mens vi står oppe på et fjell og skal til å kjøre ned igjen. Veiene nedover er bratte, fulle av hårnålsvinger og underlaget er en blanding mellom sand og rullegrus, og da er jeg faktisk litt beskjeden i beskrivelsen. Ned der vi skal kjøre er det ikke noe veisikring, om vi havner på utsiden av svingen så er der et dropp på ca 300 meter...
Det er dag 2 med kjøring i fjellområdene rundt Nerja, vår guide Ed gir oss slike advarsler inn i mellom, delvis fordi han vet det er styr med folk som skader seg og delvis fordi det er dyrt å fikse på syklene vi kjører. Første kjøredag hadde vi også noen slike advarsler, på den første advarselen skulle vi krysse et inntørket elveleie og kjøre opp andre siden, det var viktig med valg av gir, plassering, gassbruk, flytte blikket osv... når vi kom til elveleie og bakken vi skulle opp så var den ikke så veldig bratt og den var ca 30-40 meter... vi fra Norge har etter hvert begynt å høre, men tar advarselen med en klype salt...
20241005_142748.jpg
Sykkler, vi har fått tildelt hver sin Yamaha YZF 250. Sykklene er fra 2021-2022, de har høyere styre enn normalt, selv om det ikke føles slik for langbeinte Nordmenn, spesielt ikke når fothviler er ganske høyt oppe i forhold til hva vi normalt sett kjører. Å gå fra stor adv sykkel til liten crossykkel uten personlig tilpassing var i kombinasjon med varmen det største problemet for oss første dagen. Ellers er der blinklysbryter, men ikke blinklys, der skal være speedometer, men dette er nok defekt for noen velt siden, speil er der, men kun fordi det er påkrevd i byen, for oss er det er mest i veien. Ut fra det vi har fått vite fra guide har de 38 hester og en totalvekt på 105kg. Mye av veiene vi kjører på passer fint for stående kjøring, men vi sliter litt med balansen på grunn av de høye fothvilerne og ender en del opp med å kjøre sittende. Å kjøre sittende er en egen utfordring, å sitte flere timer på en 2x4 hadde vert bedre. Allerede etter dag en kjenner vi det godt bak, dette kan bli en utfordring videre.
20241005_100916.jpg
Vi er seks personer som er på tur sammen med to guider der en kjører først og en kjører bakerst, det blir brukt cornerman som flere kjenner. Vi er tre Nordmenn fra forumet og der er tre engelskmenn som kjører med oss i tre dager før de skal hjem og vi skal kjøre noen dager til. To av de fra England, Bob og Richard er rundt pensjonsalder, har jobbet en del sammen innenfor byggebransjen og den tredje, Jack, er sønnen til Richard. Alle har kjørt MC noen år, men det er mye asfalt og lite grus. Richard og Jack har vert i Malaga før, men det er mange år siden. En fordel med langbeinte Nordmenn er at vi kan stoppe og sette en fot ned i både den ene og andre siden av sykkelen, britene er litt kortere i bena og sliter tidvis når vi stopper langs veien, noe som blant annet Richard har vist flere ganger på turen...
Kjøredag 1:
Vi fikk litt basisinfo om sykklene, blant annet ble det nevnt at de starter kun fra nøytral og den er vanskelig å finne. Kjøringen starter på litt asfalt, går over på betongveier og litt grus. Utover dagen finner vi ut at i Spania er de glad i betong på veien, det er mye betong inn i mellom grus og asfalt, gjerne en kombinasjon av alle tre over et par hundre meter. En annen ting med betongveiene er at der er mer både "vaskebrett" og generelt ujamnheter enn de fleste grusveier hjemme i Norge, samtidig som de tidvis er fryktelig glatte. "Grusveier" her er gjerne mye sand, en del rullegrus, ofte krappe svinger, lite rette strekker og gjerne oppe i fjellsidene. Tidvis er de også greit utvasket av regn og en del skråer slik at der er en grei høydeforskjell på høyre og venstre hjulspor.
Etter ca 1,5-2 timer så stopper vi for kaffepause i en liten landsby oppe i fjellene, siden det er første dag blir det litt diskusjoner rundt typen sykkel vi har fått og hvor uvant dette er for oss, samtidig har det vert mye betongvei og lite grus så langt.
20241005_113952.jpg
Turen fortsetter videre og undertegnede havner på en grusvei som skråer veeeldig mot grøften på innsiden, nå er grøften ca like bred som dekket på sykkelen og siden dette er på innsiden av veien er der en vel meter høy kant opp. Jeg stopper mens jeg lener meg inn til kanten, setter sykkelen i fri, starter sykkelen, setter en fot inn i veisiden for å sparke ifra og kjører videre.
Litt etterpå kjører vi inn på en av de få singletrack stiene vi har sett på turen så langt, det er bratt ned, det er rullegrus og annet løst underlag, jeg har fullt fokus nedover og kjenner plutselig at sykkelen sklir ut og forsvinner ut på siden mens jeg lander fint på stien. Jeg rekker så vit å lande før jeg kommer på at der er en brite uten kontroll bak meg og jeg gjør et byks ut av stien i håp om at han ikke kjører på meg. Heldigvis er dette det ene øyeblikket briten har sett hva som skjer og han har stoppet. Jeg bekrefter med tommel opp at jeg er ok og tenker at av erfaring blir det styr å komme i gang med en sykkel her, men neida, denne veier jo "ingenting", den står i gir, det er bare å løfte den opp og bruke clutchen for å sige ned bakken nok til å få start og møte de som står å venter på veien nedenfor. Ikke lenge etter blir det noe styr bak meg, når jeg snur meg så ser jeg Bob liggende på bakken med sykkelen ved siden av, han har kommet seg ned, men der gikk han over ende. Han kommer seg opp, men sliter tydeligvis med noe. Ikke lenge etter stopper vi for lunch i en liten landsby, vi kjenner allerede på kroppen at det er varmt og vi kjører ukjente sykkler på ukjente veier, men bare et par timer igjen av første dag. Etter lunch kjører vi i noen fantastisk fine områder med mer grus og enda mer betongvei, men det går ikke så raskt, Bob som veltet før lunch sliter både med å holde følge og generelt kjøring. Vi fra Norge har tenkt på varmen og kjører med drikkesekker så vi får i oss vann underveis, det gjør ikke britene og de sliter i varmen, de må ha ekstra stopp for å lete frem vann og drikke litt. Guiden klager også på varmen, normalt sett er det rundt 25 grader på denne tiden, men under lunchen var det 33 grader og det er lite skygge i fjellene.
20241005_144132.jpg
Under en stopp en plass det heldigvis er skygge forteller Bob som veltet, om smerte i ryggen og problemer med følelser i hendene. Etter litt mer grusveier og enda mer betongveier er vi tilbake til der vi bor, alle er slitne, men fruen til guiden har bakt kake og der er både kald øl og et basseng.
20241005_180506.jpg
20241005_180450.jpg
I løpet av kvelden har Bob, briten som veltet, konkludert (personlig) at han mest sannsynlig fått ett ribbeinsbrudd og han vil stå over resten av turen.
Etter en tur i bassenget og en god dusj tar vi fra Norge leiebilen vår ned til Nerja sentrum der vi finner vi rikelig med både mat og øl samt en butikk for å supplere litt småting.
Når vi er tilbake etter middag er det flere som er slitne og de fleste gir seg tidlig mens enkelte av oss tar en siste øl før det blir kveld.
Litt dårlige bilder fra første dagen ettersom fokuset var å holde seg på sykkelen, det kommer mer og bedre bilder når jeg har tid til å skrive om dag 2 og 3
You do not have the required permissions to view the files attached to this post.
