Som en kompis lurte på, om det var vemodig å se min første Harley-kjærlighet forsvinne i en varebil? Og om det finnes lykkelige skilsmisser?
Jeg må vel svare ja på begge. Sykkelen var kul, når den virket.
Vårt første Harleycruise var til tider pinlig, for ca hver gang vi hadde stoppet, og skulle kjøre igjen, måtte Øistein dytte, mens gubben satt oppå og jeg stod igjen borti gaten som et nek i fullt kjøreutstyr og ventet på at de skulle komme tilbake.
Øistein fikk en t-skjorte med teksten "Best pusher" etter den turen Egentlig burde han gjerne fått nye boots? Og en deodorant. Det var varmt der borte
Gubben prøvde roadsiderepairs som en helt (sykkelen klikket om morgenen da vi skulle kjøre til fergen) og bypasset sikringer og styrte verre på hvert eneste sted vi stoppet. Gjett om vi var oppgitt og litt flau da vi kom hjem og fant fillefeilen...En løs ledning på batteriet!
Har ikke tall på alle gangene den døde for meg og roadside repairs ikke funket. Som feks den gang svitsen svei seg. Eller den gangen den døde midt inni en tunnel, hvorpå purken kom og lurte på om jeg hadde tenkt å stå der lenge..."Ja jøss, det regner ute, tenkte jeg skulle overnatte her inne!!" Daaaaah
På fire sesonger oppførte den seg stabilt EN, og det var i fjor. Når jeg endelig begynte å stole på den, slo den seg helt vrang den påfølgende...
Men, nå er den kjørt sin vei og jeg har en feit konvolutt ved siden av meg.
Kjøperen kikket før helgen, men ville gjerne se og høre den gå. Det fikk han idag, etter en del fikling pga slush i dysene. Vinteren er her... Kjøper så skeptisk ut lenge. Men da den endelig fyrte, og gikk av seg selv, var han kjapp med å fiske en stk konvolutt ut av brystlommen. Han fikk reparasjonshåndboken med på kjøpet
Med Supertrappanlegg med merking som sier "Not for road use" "For competition use only" sa jeg så greit til ham at naboene mine kommer sikkert til å klappe når dere tar den med dere Kjøper bare gliste
Kompisen hans skulle visst hjem og begynne å se på HDannonser selv. Men en ting skal Den Røde Fare ha, det ustabile vesenet skaffet meg en MASSE nye venner, som jeg neppe hadde truffet om jeg hadde, gud forby, kjøpt den Honda Hornet Streetfighteren som jeg fant i MCBørsen en påske for flere år siden! Men siden banken var stengt, fikk jeg ikke impulskjøpt. Og så fant jeg en annonse på en rød liten sak som stod langt oppe i Kristiansund.....
I høst ble Den Grelle Snile innkjøpt i et anfall av oppgitthet og forbannelse over en sesong som først ble tilbrakt ventende på deler, og når delene kom havarerte jo hele greia mer eller mindre. Og så kom syndfloden hele juli.
Det min nye 883R ikke har i oppsiktsvekkende og kontaktskapende utseende, tar den igjen i komfort, forhåpentligvis driftssikkerhet og kjøreglede, type man slipper å sitte og undre seg over når det stopper neste gang, og om hvorvidt det er noe som kan fikses der og da, eller tar lang tid å få deler til og kan vi stoppe snart for jeg har så vondt i hele kroppen Til neste år har jeg tenkt å kjøre mer med disse vennene jeg har fått meg, og stå mindre på Torget og slarve med dem mens vi drikker brus og spise is dersom været tilsier det!
