MC-forumet.no

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=503237

Jeg syns det er trist å lese at Jan Henry T. Olsen har fått alzheimer. Man skal jammen sørge for å leve mens man kan. Jeg tenker også på kona hans. Det kan ikke være lett å vite at hun snart vil "miste" mannen sin, selv om hun fortsatt har ham fysisk.

Alzheimer er en sykdom jeg har møtt på kloss hold da min morfar fikk det på sine eldre dager. Det var merkelig å måtte presentere seg hver gang man kom på besøk. Det er ofte slik at folk med alzheimer husker barndommen sin detalj, men husker ikke hva som skjedde i går. Virker ut som det er korttidshukommelsen det merkes mest på. Det kan jo hende det varierer.

Selv så kjenner jeg ingen med Alzheimer, jeg har bare lest om det. Men det virker som en fryktelig sykdom.

Husket morfaren din barndommen sin helt til det siste? Og var det sånn at det han ikke husket økte i omfang, slik at det stadig var lenger tilbake i tid det han husket?

Her kan dere lese mer om Alzheimers sykdom:
http://www.pfizer.no/templates/treatment____568.aspx

Nå spørr jeg kanskje dumt, men er det stor forskjell på alzheimers og dement?
Oldefaren til en god venn av meg ble dement i sine siste leveår, og tilslutt måtte kona hans, som han hadde vært gift med i nesten 70 år, presentere seg for ham flere ganger til dagen. Litt tragikomisk var det også at de var nødt til å ha nisse på julaften, hovedsaklig for oldefaren gledet seg slik til at nissen skulle komme. Han kunne også sitte å dagdrømme å late som han lekte med en seilskute han hadde som barn. Litt ekkelt og oppleve slikt på nært hold for å være helt ærlig.

Ulvinnen wrote:Husket morfaren din barndommen sin helt til det siste? Og var det sånn at det han ikke husket økte i omfang, slik at det stadig var lenger tilbake i tid det han husket?

Han husket barndommen i detalj til siste dag, men korttidshukommelsen ble dårligere og dårligere. Hverdagshukommelsen var rimelig blank til slutt, og gamle ansikt var lettere å huske enn yngre. Langtidshukommelsen var i behold til det siste, slik jeg husker det. Det er over 10 år siden han forsvant, slik at jeg til tross for at jeg verken har alzheimer eller lider av demens husker nøyaktig hva min morfar husket, heh. Jeg tror han også led av demens, selv om jeg ikke har helt klart for meg hva som skiller disse to sykdommene.

FV wrote:Nå spørr jeg kanskje dumt, men er det stor forskjell på alzheimers og dement?

Jeg tror Alzheimer er en av flere demensvarianter.

FV wrote:Nå spørr jeg kanskje dumt, men er det stor forskjell på alzheimers og dement?
Oldefaren til en god venn av meg ble dement i sine siste leveår, og tilslutt måtte kona hans, som han hadde vært gift med i nesten 70 år, presentere seg for ham flere ganger til dagen. Litt tragikomisk var det også at de var nødt til å ha nisse på julaften, hovedsaklig for oldefaren gledet seg slik til at nissen skulle komme. Han kunne også sitte å dagdrømme å late som han lekte med en seilskute han hadde som barn. Litt ekkelt og oppleve slikt på nært hold for å være helt ærlig.

Demens, eller demenssyndrom, er en slags fellesbetegnelse for en organisk sykdom i hjernen. Det er i hovedsak fire typer demens (men et utall undervarianter):

Alzheimers sykdom
Vaskulær demens
Demens med Lewy-legemer
Frontotemporal demens

Jeg skal ikke gå inn i alle disse, men hovedpoenget er at de alle gjør at hukommelsen gradvis svekkes, man mister etter hvert taleevne, man mister evnen til å utføre daglige gjøremål osv, og blir etter hvert totalt pleietrengende. Den vanligste demensformen er Alzheimers sykdom, som rammer 6 av 10 demenspasienter. Alzheimers sykdom oppstår når det dannes en type plakk i hjernen, og hjernen mister evnen til å sende signaler mellom cellene. Hjernen forvitrer, på en måte. Dette bildet viser omtrent hva som skjer i hjernen:



Den finnes ikke noen kur mot Alzheimers demens, bare "bremsemedisin".

tHaWuLf wrote:
Han husket barndommen i detalj til siste dag, men korttidshukommelsen ble dårligere og dårligere. Hverdagshukommelsen var rimelig blank til slutt, og gamle ansikt var lettere å huske enn yngre.

Uff, det kan ikke ha vært lett å oppleve dette på nært hold.

Liten historie fra konfirmasjonen til kusina mi i sommer.

Jeg stod ute med søstern etter kirka, og snakka litt med familie og kjente. Bestefaren min, som jeg hadde sett bare uker i forveien, kom tuslende mot oss, og huska med en gang hvem søstern var. Så snudde han seg mot meg og lurte på hvem jeg var. Tok ikke lange tiden før han husket det, men ett tydelig tegn på hvor det bærer.

Han husker også det utroligste fra "gamle dager", fortalte noen morsomme historier fra Sør Amerika, mye som forsvinner den dagen han går bort.
Men sånn er det, de gamle blir eldre, og det er dessverre lite man kan gjøre med det :/

Hadde selv en farmor som hadde denne sykdommen.

Eg ønsker meg faktisk denne sykdommen ETTER den dagen eg innser at eg ikkje kan bevege meg, gjøre noe, eller klare meg selv.

Og grunnen er såre enkel, min farmor ble så gammel at hun til slutt ikkje kunne bevege seg noe særlig men allikavel så hadde hun det så fint mesteparten av tiden.
Hun trodde fortsatt ( som oftest) at hun gikk hjemme å vasket og laget mat osv osv. Humøret var som oftest veldig bra og hun husket alle når vi besøkte hun. Så hver gang vi besøkte hunn smilte og lo hun osm bare det.

Min farfar derimot fikk slag, fikk boret to høl i hodet for å drenere veske, mistet tale og skriveevne, deretter kom bevegeligheten.
Eneste som fungerte hos han var deler av hodet som gjorde at han tenkte helt normalt men fikk ingenting ut, verken på papir eller ved prat.

DETTE var triste greier.

Vi får leve mens vi kan folkens

speedy gonzales 2 wrote: Eg ønsker meg faktisk denne sykdommen ETTER den dagen eg innser at eg ikkje kan bevege meg, gjøre noe, eller klare meg selv.

Og grunnen er såre enkel, min farmor ble så gammel at hun til slutt ikkje kunne bevege seg noe særlig men allikavel så hadde hun det så fint mesteparten av tiden.
Hun trodde fortsatt ( som oftest) at hun gikk hjemme å vasket og laget mat osv osv.

Heh, den siden har jeg aldri tenkt på. Litt gullfisk- effekt: møter nye mennesker hvert minutt

Jeg så en dame på TV med alzheimer. Hun virket nesten normal, men da hun prøvde å dekke bordet stablet hun masse kopper oppi hverandre, og la bestikket oppi der eller noe sånt. Deretter sa hun: "hmm..? Var dette riktig da?" Og hun mente selv at hun ikke feilet noe særlig, bare så det er sagt.