Jeg har alltid fått skryt av kjøringen min når jeg har øvelseskjørt. Flink med å komme inn i kryss og holde vikeplikt osv og var i ganske godt mot da jeg startet kjøretimene. Men allerede før jeg begynte med de hadde jeg fått et litt dårlig forhold til kjørelæreren. F.eks på det teorikurset vi hadde først mente han så mye rart, og jeg mente noe annet for det hadde jeg lært i teoribøker og slikt. "Du ska itje hør på teoriboka... hehehhehe" fikk jeg til svar da. Hva f? Heldigvis hadde jeg tatt teorien. Syns bare synd i de resterende 15-16 stk på det kurset som ikke hadde det. Kan tenke meg til at de er LITT forvirra.Heller fikk jeg ikke kjøretimer før lenge etter. Kurset var 28 april og da hadde han sagt at jeg var meldt opp til oppkjøring ca. midten av juni. Første kjøretime fikk jeg 27 mai, men da hadde jeg eksamen. Fikk hverken bekreftelse på melding om at det var mottatt eller ny kjøretime før pappa ringte han uken etterpå. "jajja, såklart kom imorra"... Da begynte vi med krypekjøring og det gikk jo greit nok. I går lærte jeg nødbrems alene etter at han bare fortalte meg hvordan jeg skulle gjøre det i kjøregården, og gikk for å fylle ut noen papirer. Tenkte "nå kommer jeg garantert til å legge til meg uvaner". Syns selv jeg fikk til bremsingen greit, men da han kom opp fortalte han meg at jeg hadde blokkert bakhjulet og lurte på om jeg ikke hadde merket det? Nei, hadde nok ikke det, så jeg har blokkert bakhjulet hver j... gang. Flott.
Deretter tok vi en tur i byen, og det var da all selvtilliten min ble drept. Jeg syns jeg alltid har klart meg bra i traffiken. God oversikt og sånt, og hadde regnet med det kom til å bli vanskelig i ny by. Det ble ikke bare litt vanskelig heller. Fikk kritikk for omtrent ALT jeg gjorde, bortsett fra rundkjøringer. Ble bare mer og mer ukonsentrert etterhvert som vi kjørte og jeg fikk høre ditt og datt som "det der gikk vel ikke så bra.." og "nå gjorde du ingenting av det du skulle.." og jeg egentlig ikke fikk med meg hvafaen jeg hadde gjort feil! Hornet på sykkelen var plassert på samme plass som blinklyset på min sykkel, så jeg var jo også nødt til å se ned for å finne det de første gangene for å ikke tute hver gang jeg kom i et kryss ellernoe. Det var heller ikke greit. Ingenting var greit. Og etter det kjente jeg at jeg ikke hadde noe lyst til å kjøre opp.
Jeg har oppkjøring allerede neste uke (wish by god vi hadde startet litt før med dette!!) og føler meg som den elendige sjåføren som garantert kommer til å stryke på første forsøk. Jeg kjenner ingen steder at jeg har lyst til å kjøre opp lenger, for det virker så uoverkommelig nå. Har ikke lyst til å ta en kosetur på landeveien med min egen sykkel engang.
What to do..? Flere som hadde det slik under oppkjøringen? Blæææææ
edit for å si at eneste grunnen til at jeg er våken nå (har fri fra skolen) er fordi jeg i utgangspunktet hadde kjøretime 12.15 men ble ringt i gårkveld og spurt om at jeg kunne komme klokka 9. Men meldingen kjørelærer sendte i går om at det ble 14.45 istedet hadde jeg ikke fått...
)
Og det er bare 6 oppkjøringer per uke pga sensormangel, og alle disse er uansett i Mosjøen så sånnsett er det et pluss å ha kjøretimer der, siden jeg blir kjent i byen. 
Men det gikk som sagt litt bedre etterhvert når dette kom seg. Bortsett fra noen spydige kommentarer nå og da hvis jeg gjorde feil så roset han meg når jeg kjørte rett, men sa veldig lite hva jeg faktisk gjorde feil når det skjedde. Og det er jo dumt for da må jeg bare gjette og regne med det blir rett neste kryss, liksom. Ellers kvalte jeg ikke sykkelen (pleier å gjøre det i kryss når jeg er stressa uansett kjøretøy) en eneste gang og det er jo et pluss. 
Kjørte litt på parkeringsplass der jeg øvde på balansen i krypkjøringen, noe som gikk kjempebra med min sykkel. Litt nødbremsing også. Gikk kjempebra. Så ringte jeg en kar som har egen sykkel, så vi kjørte og hadde trådløs kommunikasjon imellom oss (vi brukte faktisk bare telenor med fri familie og headset. Funket overraskende bra!). Øvde mye på det jeg har fokusert på på kjøretimene, som plassering osv, men såklart blir det litt mer ukonsentrasjon når vi snakker over telefonen. Syns fremdeles jeg kjørte på en riktig måte. Kan vel kanskje komme av at jeg gjør mye ting automatisk, og har derfor ikke noe problem med å snakke drit og kjøre samtidig. Blir verre når jeg faktisk må tenke over hva jeg gjør, og da blir jeg usikker og kjørelærer irritert.
Så flott!! Fortsett slik!