Ducati 916, verdt og satse på?

[alexanderyi]

Har fått tilbud om en Ducati 916, men kjenner veldig lite til Ducati..

Er dette greie sykler uten for mye tull og skruing?
Er prisene på deler og servicer overkommelig?

Er usikker på hvilken årmodell og slik det er, men legger ut et bilde så folk ser hva det er for noe
Sykkelen har gått litt over 30.000km

[RockeRolf]

916 er en sykkel som krever en eier med dedikasjon. Ikke bare på grunn av ei kjørestilling som trygt kan beskrives som ekstrem, men også på grunn av at den krever sin mann med hensyn til å ta vare på sykkelen. Dette er ikke en eller annen Honda som bare putrer å går, år etter år, om den bare får et minimum av stell. Dette er en sykkel som krever mer eller mindre kontinuerlig oppfølging og gjennomgang. Noe som ikke minst er viktig å ha i bakhodet når noen som er ukyndige på merket skal handle brukt. Da er det lett å havne i ei hengemyr om noen av de forrige eierne (jo færre jo bedre!) har slumsa og vært sløv.

Kjøremessig er den å betegne som ektrem mht. kjørestilling. Dette er en racer med skilter. Den hater krypkjøring og er å betegne som ubrukelig i by og i saktegående trafikk. Den harker, spytter og nyser imens den hopper fremover. Dette imens føreren sitter å lurer på om det finnes noe igjen av innfestning skuldre/overarm.

Det som er viktig å sjekke er det elektriske. Har eieren villet spare penger på batterier til denne, ligger det potensielle elektriske problemer å lurer. Dette er sykler som krever tipp topp batterier. Intet mindre. Generatoren er alt for anorektisk i forhold til batteriet (350W/16A), så prøv å lure ut av eieren om han normalt har brukt vedlikeholdslader (ikke bare om vinteren!!).
Statoren har en tendens til å løsne, med katastrofalt resultat, så mutteren må ettertrekkes jevnlig.
Anlegget generelt er ikke konstruert for å tåle regn. Det er bare å kikke på utforming/beskyttelse av kontakter og koblinger, så skjønner du hva jeg mener. Skader pga. overslag/varme er ikke uvanlig.

Se etter sprekker på styrekrone/clip ons!! Det samme med navet i bakhjulet. Stol aldri på sidestøtta! Det er noe av det verste som er laget. Og dette er en sart sykkel som vil sette deg tilbake så det holder økonomisk ved et støttevelt.
Motoren hadde vippearmer som flassa. Dette resulterte i skader på kammer, samt forurensa oljekanaler. De fleste kjøte nye og forbedrete vippearmer. De originale og "forbedrede" var nesten like dårlige som de som opprinnelig var montert. Det du skal ha er hardforkrommede fra Megacycle evt. andre anerkjente leverandører. IKKE Ducati sine egne!
Den enkleste måten å kontrollere dette på er å sjekke dette når motoren har godt kjørt olje. Det skal ikke finnes kromflak i silen som står montert over avtapninga
Drevet ut fra motor krever jevnlig kontroll av tiltrekning og gjengelåsing.
Registerremmer skal byttes hver andre år/hver 20000 kilometer. Og det er absolutt minimum og uten diskusjon. Og her går man for remmer fra anerkjente leverandører eller helst, originalt. Det koster!
Ventilkontroll skal gjøres hver 10 000 km. Og både kontroll og evt. justering skal gjøres nøye og nøyaktig. Olje byttes hver 5000 km.

Men om dette ikke skremmer deg, og du virkelig vet at en 916 er sykkelen for deg, så er det bare å trå til. Det er en fantastisk sykkel, men ingen hverdagssykkel. Etter min mening.

[Jarle]

Hehe...
Skal rart tenkes å ha kjøpelyst etter denne velformulerte analysen

[Lord Erik]

Hva det tekniske angår har jeg ikke tenkt å argumentere med deg RockeRolf, men kjøremessig syntes jeg du tar litt hardt i basert på min erfaring med 996en. Kjørestillingen er ekstrem og sykkelen trives riktignok best i hastigheter som vi ikke tillater i Norge. Når det er sagt, så er det ikke noe problem å kjøre den inn til sentrum eller måtte krype litt i kø. Driver man på med dette i timesvis blir det selvsagt slitsomt, men det vil jeg påstå det gjør med de fleste sportsykler. Med forsiktig bruk av clutchen blir det ikke nødvendigvis noen harking eller hopping.

Ducati 916 er et stykke historie innen motorsykkelverden som kan være verdt å eie kun for "samleverdien" alene. Du må likevel holde i bakhodet at dette er en sykkel med en del år på baken, og 916 hadde en rekke feil som ikke ble rettet opp før på de senere modellene. Dette gjelder spesielt feilene RockeRolf never med vippearmene og styrekrone, som jeg tror først ble ordnet på arvtakeren, Ducati 996, i år 2000. Det er også kun (!) to verksteder i Norge som er godkjent for å skru på Ducati. Dette er Løvaas Motor i Holmestrand og Sigma Motor i Haugesund. Hvis du er villig til å skru litt selv er det derimot laget en Haynes verkstedmanual for Ducati 916/748/996 som er relativ enkel å følge.

Summa summarum: denne sykkelen krever en del av eieren, men om Ducati virkelig er noe som tenner deg, så synets jeg du burde prøvesitte en før du takker nei. Du merker fort om sittestillingen er noe du kan leve med eller ikke. Jeg 180 høy, jeg er ingen muskelmann, og kjørestillingen plagde meg aldri nevneverdig når jeg var på tur. Jeg var også hyppig innom sentrum og andre steder som krevde at jeg kjørte rolig, med mye start/stopp. For å trives med en eldre Ducati må det derimot være en viss mengde lidenskap inne i bildet, ellers vil du fort frustrere deg over den. For min del kjører jeg Ducati like mye på grunn av den følelsen av at det knyter seg i magen hver gang jeg ser den.

[Onsløv]

Jeg tenkte det samme.
Jeg skal ikke ha Ducati

[Lord Erik]

Jeg tenkte det samme.
Jeg skal ikke ha Ducati

Det var nå en svært generell, bastant og tilsynelatende ubegrunnet holdning syntes jeg...

OT:

Kan forøvrig være verdt å nevne at siden sykkelen du ser på har gått 30.000 km, så skal den etterhvert på storservice ved ett av de to verkstedene jeg nevnte. Dersom eieren akkurat har hatt den på service, så skal alle slitedeler ha blitt sjekket og byttet ved slitasje. Dersom den ikke har vært inne til service, noe jeg mistenker siden eieren selger den nå, så kan du stå ovenfor en relativt kostbar affære og en tur til Holmestrand eller Haugesund. Selve servicen mener jeg å huske koster rundt 7000 kr i seg selv, og så kan du begynne å legge på prisen for samtlige deler som skal byttes.

Bør også advare deg at hvis du først begynner å kjøre Ducati, kan det være at du utvikler Ducati-syndromet. Dette er et pregende og ofte kronisk syndrom som er karakterisert av en rekke symptomer. Blant annet:

- Kataton atferd i garasjen som involverer underlige og fastlåste stillinger foran sykkelen i flere timer av gangen
- En irrasjonell sterk, nesten familiær, tilknytning til villt fremmede Ducati-eiere
- En irrasjonell tro på at du må godsnakke med og stryke på sykkelen for å holde den fornøyd i vintermånedene
- Auditoriske hallusinasjoner om at sykkelen svarer når du koser og snakker med den
- En kognitiv forvrengning som gjør at du etterhvert anser tekniske feil på sykkelen som en gylden sjanse til å tilbringe mer tid med den
- Gjentagende og intenst seksuelt opphissende fantasier om store potter med lyden av en kraftig L-motor
- Store vansker med konsentrasjon og motivasjon til å gjøre noe annet enn å kjøre sykkel når det er tørr asfalt
- Et sterkt besvær med å finne estetisk nytelse i sykler fra andre produsenter

Som du ser er dette et altomfattende syndrom som preger nær sagt alle de ulike aspektene av en persons liv. Spesielt det siste symptomet er farlig, da du mest sannsynlig aldri vil klare å kjøpe noe annet enn Ducati igjen. Dette legger sterke begrensninger på ditt valg når det kommer til sykler og tilgjengelige verksteder. Syndromet er derimot også preget av en nesten konstant og uforklarlig lykkerus, som gjør at de færreste som lider av det er villig til å prøve noen form for behandling.

Dersom du velger Ducati, ikke si at jeg ikke advarte deg.

[Lord_Epic]

Er nok veldig mange som går i "fellen" når det gjelder spesielle sykler. Var ikke langt unna å gå for en Ducati back in the day (i fjord høst), men etter å ha lest lignende skrekk poster lot jeg være.

Som sagt over så hadde jeg hvertfall ikke turt nå

Men er lidenskapen der så har ikke økonomi og timesvis med skruing så veldig mye å stille opp med.

Regner med at jeg snart blir halshugd av en viss Lord:)

[Lord Erik]

Jeg må få reagere litt på at du omtaler det om en "felle" her Epic! Jeg vil heller si at det å ha en spesiell sykkel gir en tilgang på en ekstra dimensjon av nytelse og lidenskap! Så vidt jeg husker var du ikke skremt nok av det du hadde lest til at du ikke ville prøvesitte min før du bestemte deg.

Det er ikke å stikke under en stol at sittestillingen ikke er for alle, men den er nødvendigvis ikke så ille som mange skal ha den til. Det samme kan sies om sittestillingen til andre sykler ment for racing. Både jeg og den andre Lorden (LordShaft) trives godt på denne typen Ducati, selv om han er omtrent én meter høyere enn meg. Sittestillingen må prøves før man kan si det ene eller det andre.

Når det gjelder denne spesifikke sykkelen vi diskuterer her, så er den minst 13 år gammel nå (de sluttet å produsere 916 i 1998). Som med alle eldre sykler kommer det til å være feil, og siden det er en racingsykkel så kommer den ikke til å kjennes ut som en Goldwing. Hvis det er en ny Goldwing som setter standarden for hva som regnes for å være behagelig å sitte på, og Honda CBR som er definisjonen for "driftssikker" i denne diskusjonen, så kommer nok en gammel Ducati dårlig ut ja.

Disclaimer: nå krangler jeg litt for kranglingen sin del her. Jeg har aldri sittet på en Goldwing og har ingen personlig erfaring med Honda CBR. Ryktene vil ha det til at førstnevnte er veldig behagelig, og CBR600 mener jeg ble stemt som den mest pålitelige sykkelen i Storbritannia for et par år siden. Det kan godt være at en gammel Ducati ikke er noe for trådstarter.

[Lord_Epic]

Må ikke misforstå meg her. Det er langt fra utenkelig at jeg kommer til å ende på en rød italiener en gang ( mest sansynlig en svart en) . Det jeg mener er akkurat eldre sykler, ofte gunstig forsikring og kjøps sum. Men tror det er mange som får seg en "ah ha" opplevelse når ting begynner å ryke.

Never meant to offend you my lord;)

[Lord Erik]

Ah.

Ja, argumentet med at den er gammel er jeg med på. Og det vil være mitt største ankepunkt mot denne sykkelen her egentlig. Prismessig blir det fort ikke verdt det dersom man ikke kan/liker å skru selv. Hvis jeg ikke tar feil vurderte jeg faktisk å kjøpe denne sykkelen når jeg kjøpte Ducati for første gang. Ihvertfall var det en 916 med svært lignende klistremerker til de denne har. Min konklusjon den gang var at jeg ikke tok sjansen på de kjente feilene og alderen til 916, og kjøpte i stedet en litt nyere 996.

[Northman]

Samma hva, før eller siden skal jeg ha en 916, om den så blir stående i garasjen.

Har en fin avstandsforelskelse gående med den modellen der

[Trixie_basics]

Dette er et pregende og ofte kronisk syndrom som er karakterisert av en rekke symptomer. Blant annet:

- Kataton atferd i garasjen som involverer underlige og fastlåste stillinger foran sykkelen i flere timer av gangen
- En irrasjonell sterk, nesten familiær, tilknytning til villt fremmede Ducati-eiere
- En irrasjonell tro på at du må godsnakke med og stryke på sykkelen for å holde den fornøyd i vintermånedene
- Auditoriske hallusinasjoner om at sykkelen svarer når du koser og snakker med den
- En kognitiv forvrengning som gjør at du etterhvert anser tekniske feil på sykkelen som en gylden sjanse til å tilbringe mer tid med den

Syndromet er derimot også preget av en nesten konstant og uforklarlig lykkerus, som gjør at de færreste som lider av det er villig til å prøve noen form for behandling.

Noen som studerer medisin her eller?

Forstår godt våre to Lord'er eg. Duc er nydelige maskiner med helt sinnsykt fet lyd. Har desverre aldri hatt gleden av å prøve en.
Men eg e så praktisk (i kombinasjon med det faktum at MC = lidenskap, ikke fornuft, har eg utviklet sterke bipolare tendenser) at eg prioriterer funksjonalitet og at det starter hver gang

Oh Lord, do not smythe thy faithful servant

[Ulvinnen]

- Kataton atferd i garasjen som involverer underlige og fastlåste stillinger foran sykkelen i flere timer av gangen
- En irrasjonell sterk, nesten familiær, tilknytning til villt fremmede Harley-eiere
- En irrasjonell tro på at du må godsnakke med og stryke på sykkelen for å holde den fornøyd i vintermånedene
- Auditoriske hallusinasjoner om at sykkelen svarer når du koser og snakker med den
- Gjentagende og intenst seksuelt opphissende fantasier om store potter med lyden av en kraftig motor.
- Store vansker med konsentrasjon og motivasjon til å gjøre noe annet enn å kjøre sykkel når det er tørr asfalt
- Et sterkt besvær med å finne estetisk nytelse i sykler fra andre produsenter

Syndromet er derimot også preget av en nesten konstant og uforklarlig lykkerus, som gjør at de færreste som lider av det er villig til å prøve noen form for behandling.

Nå trodde jeg et øyeblikk at du snakket om Fenris (Harley sportster), siden det stemmer helt med min erfaring. Det var bare det med feil på MC-en som ikke stemte, og fikk meg til å innse at det var et annet merke som ble omtalt.

Er det i orden at jeg kopierer teksten over til et annet foum? Vil selvsagt oppgi kilde.

[Lord Erik]

Noen som studerer medisin her eller?

Forstår godt våre to Lord'er eg. Duc er nydelige maskiner med helt sinnsykt fet lyd. Har desverre aldri hatt gleden av å prøve en.
Men eg e så praktisk (i kombinasjon med det faktum at MC = lidenskap, ikke fornuft, har eg utviklet sterke bipolare tendenser) at eg prioriterer funksjonalitet og at det starter hver gang

Oh Lord, do not smythe thy faithful servant

Studerer psykologi, og hadde eksamen i abnormal psykologi forrige torsdag, så er nok enda litt påvirket. Forstår godt behovet for å ha noe som går hele tiden, vurderte en periode å kjøpe meg en Fiat 50 med kurv på styret for å kjøre om "vinteren" (Bergens versjon av vinter går fint å kjøre på, men ikke med en sykkel man er glad i).

Nå trodde jeg et øyeblikk at du snakket om Fenris (Harley sportster), siden det stemmer helt med min erfaring. Det var bare det med feil på MC-en som ikke stemte, og fikk meg til å innse at det var et annet merke som ble omtalt.

Er det i orden at jeg kopierer teksten over til et annet foum? Vil selvsagt oppgi kilde.

Mener du å si at det er flere enn Ducatieiere som lider av syndromet? Jeg trodde det var en selektiv gruppe individer som ble rammet. Hvis det du sier stemmer, så er jeg redd situasjonen er langt mer alvorlig enn først antatt.

Kopier i vei hvis du vil.

[RockeRolf]

Grunnen til at jeg fremstår som brutal (og realistisk) i min "analyse" av Ducatien er at jeg så alt for mange ganger har sett folk som har handla slike sykler for å virkeliggjøre en eller annen slags drøm som har oppstått omkring synet av, lyden av og myten omkring Ducati sine sportssykler.
Når man deretter ser at dette eierskapet ikke fører noe som helst godt med seg fordi forutsetningene for å eie en slik sykkel ikke var tilstede, så er det bare trist.
De fleste kjøper slike sykler for å kjøre tur. Det er et faktum. Og som tursykkel står de laaaaangt tilbake i forhold til det meste annet man kan velge i.
Når ekstasen over nyinnkjøpt Ducatijakke/skinndress avtar, oppmerksomheten avtar, man innser at sykkelen er vond å kjøre ut fra ens eget behov, vedlikeholdsbehovet/de første feilene melder seg, så er det vondt å se på. Man ser at folks interesse rett og slett slukner. Ikke for alle, men for mange.
Så derfor er det greit å være ærlig om ting. Den er vond å kjøre "tur" med. Den blir varm, vriden og vanskelig i by og/eller kø. Den er svindyr å eie kontra en Honda, den krever masse pleie, omtanke og vedlikehold. Den er mye mindre solid enn det meste fra andre fabrikker.

Men samtidig er det en fantastisk motorsykkel som jeg selv har et veldig sterkt forhold til. Men det er på bane den kommer til sin rett. Og på svingete veier med et asfaltdekke og fartsgrenser som vi her hjemme ikke trenger drømme om. Til daglig bruk finnes det adskillig "bedre" sykler å velge mellom. Også fra Ducati.