Kom til Onkel - Ny sesong i emning...

[RuneMC]

Så ut som en gild og (kalori)rik tur, men bare aktivitetsnivået matcher så bør det jo bå bra

Takk for flott referat

[Bikeridr]

Flott referat

[intruder]

Som pensjonist har man tid til å lese litt i forskjellige blogger og jeg husker du for noen år siden skrev noe om at du hadde planer om å kjøre rundt og se på stavkirker .
Har du slike planer til sommeren ville det vært artig å lese dine beretninger...ha forøvrig en god høst og førjulstid

Mvh Intruder

Gjett hvem som tror det er julaften 2 desember fordi alle 24 lukene i julekalenderen er åpnet og alt godteriet fortært ...

[Kant1]

Er ikke så ofte jeg er innom her lengre, ikke som skrivende bruker iallefall.

Når man sitter foran en PC skjerm 8 til 10 timer om dagen på kontoret, er det helt begrenset hva jeg gidder å bruke av tid på EDBen på fritida.
Godt mulig det blir bedre når prosjektet jeg er innleid på, engang tar slutt. og når blir det....?

Eneste jeg vet nå, er at de vil forlenge kontrakten fra nyttår og ut juni 2025.
Så da ryker planen om fire-fem mnd fri for MC kjøring neste sommer/høst.

Og så var det en plan om å bygge meg en garasje til, venter på at byggesvaksavdelingen i kommunen skal komme med byggeløyve.
Men de er komplett ubrukelige, skulle hatt sparken hele hurven, nå er det tre mnd siden de mottok søknaden, og jeg har kun fått svar at den er mottatt og vil bli behandlet fortløpende. jaja, blir ikke bygging i vinter uanset

Som pensjonist har man tid til å lese litt i forskjellige blogger og jeg husker du for noen år siden skrev noe om at du hadde planer om å kjøre rundt og se på stavkirker .
Har du slike planer til sommeren ville det vært artig å lese dine beretninger...ha forøvrig en god høst og førjulstid

Mvh Intruder

Gjett hvem som tror det er julaften 2 desember fordi alle 24 lukene i julekalenderen er åpnet og alt godteriet fortært ...

Denne planen er ikke begravd, men det har alltid kommet noen andre og tidkrevende turplaner i veien, og det ser slik ut for neste år også, da drømmen om en skikkelig offroad tur på Balkan bare vokser. Vi fikk jo ikke kjørt ACT sporet i Kroatia i høst, for værmeldingene var utrolig dårlige.

Og mens vi kjørte ACT Italia, kom det store mengder snø i Polen og Østerrike (i OberTauern i Østerrike åpnet skiheisene 15. sept )

Så neste år drømmer jeg om ACT Croatia,, og deretter den nye ACT Montenegro/Albania, deretter ferge over til Italia, og nordover på andre spor jeg har samlet sammen

Men skal skrive min vanlige oppsummering av sesongen en av dagene nå, for har skadet kneet mitt litt, så er mindre mobil enn normalt.

Over og ut for i kveld

[Kant1]

Er ikke mye fart i denne bloggen lengre... skrivekløen har visst dødd litt.
Men...
Har gått og tenkt på det en stund, og idag reserverte jeg meg en Ducati Desert X.

Ducati Desert X.JPG

Skal hente den 14. mai.

I Milano, hos HP Motorrad. Jada, den skal leies altså.
Har tenkt å ta noen dager nede i Piemonte hos Knut Jakob, så da må vi ut og rulle.
Og denne italienske råtassen har fanget min interesse for lenge sia. Så blei det å leie en slik istedet for GS. Man må leve litt på Kant1 av og til.

Så skal jeg prøve å få tatt litt bilder og sånn og skrive når jeg kommer hjem

[intruder]

Er ikke mye fart i denne bloggen lengre... skrivekløen har visst dødd litt.
Men...
Har gått og tenkt på det en stund, og idag reserverte jeg meg en Ducati Desert X.

Ducati Desert X.JPG

Skal hente den 14. mai.

I Milano, hos HP Motorrad. Jada, den skal leies altså.
Har tenkt å ta noen dager nede i Piemonte hos Knut Jakob, så da må vi ut og rulle.
Og denne italienske råtassen har fanget min interesse for lenge sia. Så blei det å leie en slik istedet for GS. Man må leve litt på Kant1 av og til.

Så skal jeg prøve å få tatt litt bilder og sånn og skrive når jeg kommer hjem

Etter å ha kjørt mye med BMW med forumvenner og inntatt mange gourmetmåltider er det jo en strålende å leie en Ducati som DESSERT !!

[Kant1]

Sommeren går fort, og det meste har regnet bort, så langt, iallefall.

I mai hadde jeg meg en fin tur til Italia for besøke Knut Jakob, og Eve (kona hans, og min tremenning)

Turen starta litt dårlig, da jeg mista hjelmen i bakken og knakk av en bit av visiret der det er festet i hjelmen.
Shait. Ikke tid å få fikse før flyet går, det må bli ny hjelm i Italia


Så... starter reisen på ordentlig, med flytur direkte til Bergamo (veeeldig billig - men det blei 1 time å vente på bagasjen) og deretter buss videre til Milano sentrum. Så taxi til hjelmbutikken.

Noen ganger blir man bare overveldet av service.. slik var det her.
Jeg forklarte hva som hadde skjedd, at jeg var ute etter en "erstatningshjelm" for denne turen, som ikke behøvde å koste skjorta.

Den unge herren tok meg med til ei hylle med rimelige hjelmer, jeg fant umiddelbare en jeg likte, med sotet visir (viktig å være kul) og innebygget solskjerm.
En intercom "måtte" jeg jo også ha, det blei en Cardo Spirit. (forsåvidt også den eneste Cartdo modellen de hadde inne)
Han monterte den inn i hjelmen for meg på få minutter, og når han slo inn 299 Euro gjorde hjertet mitt et lite ekstra gledeshopp.

Så ut i taxi som ventet, og videre til HP Motorad, der Dukattien stod og brisket seg i sola.

20250514_161756.jpg

Fikk på meg Rukkadressen og stablet opp bagen på bagasjebrettet, og monterte telefonholderen på styret.
Sykkelen hadde GPS feste også.. men fåkkkk, det er jo en BMW Navigator holder... jeg kunne tatt med min egen GPS nedover, og sluppet å styre med denne telefonholderen.

jaja, så er man på sykkelen, starter opp dette rakleverket som de "frelste" kaller en desmodromisk vidundermaskin.
Så avgårde med Google maps pekende i retning den lille byen Vigliano di Asti, 1 time og 50 min unna.



Motorveikjøring med Desert X var jo en slags lærepenge... "Ikke lei en slik sykkel en gang til"

Etter en time i salen må jeg bare svinge inn på en bensinstasjon, kjøpe is, brus og et stykke Forcacciabrød med skinke, ost (mozzarella såklart) og tomat.
Litt fordi jeg var sulten, tørst og fysen på no søtt, men mest fordi bakenden kjentes ut som en klump plastelinakitt som har lagt framme i dagslys ettpar dager.
To ting Ducati... det GÅR an å kaste et blikk i retning andre MC-produsenter som lager en sal det går an å sitte på i mer enn 20 min, og en vindskjerm som tar unna litt (LITT) støy og turbulens.
Mett i magen og med blodsukker på oppadgående gir jeg meg i kast med neste halvpart av motorvegen mot sør, krysser elven Po, og ikke så lenge etter svinger jeg av på en "Strada Statale", og deretter en Strada Provincicale som tar meg til Vigliano, og videre opp til Villa Madonna.

20250514_190551.jpg

20250514_190901.jpg

Knut Jakob har hørt min ankomst nedi bakkene, og står med porten når jeg svinger inn på tunet.

Og før jeg har fått av hjelm og hansker er Eve på vei med en iskald Birra Moretti (0,75 vi leker ikke her)

Sattan det var godt, noen solide munnfuller får igang blodsirkulasjonen i bakre ekstremiteter igjen.

20250514_191604.jpg

Knut kommer med en ny birra i det den første er tom. Formen stiger ytterligere når Eve kommer med litt munngodt, oliven, ostebiter, parmaskinke, trøffelsalami... servert ved solsenga ved bassengkanten.

Livskvalitet 101%

Så hva skal man si om Desert Xen så langt? Den SER jo bra ut. VELDIG bra ut.

20250514_191716.jpg

Screenshot_20250517_185224_Gallery.jpg

Men akkurat som med enkelte damer, at de ser bra ut, betyr ikke at de er komfortable å være med.... Men det er nå denne sykkelen jeg har valgt, og nå må jeg leve med den ettpar dager.
Den må iallefall parkeres slik at den kan sees på, hele tida

Kvelden avsluttes på en brukandes restaurant, og så slukkes lyset ganske tidlig.
Lang dag på reise setter spor i kroppen.

Neste morgen våkner jeg til duften av bacon, og etter frokost setter vi oss ut i morgensola og diskuterer hvor vi skal kjøre.
Jeg har lyst å se CInque Terre, og da blir det slik.

Vi saler opp, og Knut leder an sørover på småveier.

Her er han kjent og vi koser oss på fantastiske svingete småveger uten annen trafikk å snakke om. Det går mye fine veier langs åsryggene her, og vi nyter fin utsikt over skoger og vinmarker til begge sider av veien.
Lengre sør velger vi en liten time på autostradaen for å vinne litt tid, før vi prøver å finne veiene vi har snakket om.

Google skal visstnok være din venn , men jeg vil si (og påstå) at Google maps noen ganger er den vennen du aldri kan være helt trygg på, hvor du har
Det blir litt rot her og der. Det var dumt å ikke planlegge bedre, skulle ha plottet et spor som vi kunne holdt oss til, og fått med oss mer av de svingete veiene oppi høyden.

Vi finner fram til en vei (SS1) som følger kysten, det er ganske mye rett fram, og vi skulle nok hatt en annen rute i den retningen vi skal. Savner absolutt det å ha et spor å kjøre etter.
Denne Google Maps greia endrer rute etter hvor det er stans i trafikken forran oss, og det er mildt sagt frustrerende

Men så... ved Sestri Levante begynner ting å se bedre ut, og så...ettpar tre kilometer senere, i landsbyen Trigoso begynner "swingers paradise".


oj oj oj, dette var stas, kjøringen blir myyye mer aktiv, Dukattien må ha mer turtall enn GSAen jeg er vant med, for å trives, men når jeg venner meg til det... begynner jeg å bli betydelig mindre negativ til denne sykkelen.. tvert imot, jeg liker den.
Veldig

Det går hit, det går dit, det går rundt en liten bit... og etterhvert nærmer vi oss en landsby i Cinque Terre som passer inn i dagsplanen.
Monterosso al Mare

20250515_185945.jpg

Vi får oss hotelrom, hopper i shortsen og går ut og tar oss en duggfrisk.
Overalt er det turister, i utgangspunktet er det mange ulemper med det, faktisk finner jeg ikke så mange pluss-sider i det hele tatt.
Jo.. der det er turister, selges det også gelato- altså iskrem, på italiensk

Men først må vi ha middag, og for enkelhets skyld velger vi den dyreste restauranten vi finner.

Skjermbilde 2025-09-07 114754.jpg

Og vi blir ikke skuffet, maten innfrir, og VEL så det

Noen pils til, en gelato til slutt og så er det tid for horisontalen noen timer.

Neste morgen begynner med frokost, så pakke opp og fortsette sørover på den kjempesvingete vegen SP38
(på kartet ser den ut som en det er Parkinsonpasient med i overkant høyt sukkerinntak som har tegnet den),

20250516_100546.jpg

Vi kjører i retning La Spezia, en større havneby der også marinen har base.
Klarer å forville oss inn i bykjernen her, da Google Maps mente det var raskeste veg til neste punkt.

Det var det neppe, men vi får nå sett litt av byen.
La Spezia er en relativt moderne by, alt er stort sett bygget atter at marinen anla et av sine hovedkvarter her rundt 1920.

Well, vi kommer oss igjennom bykjernen, og finner en svingete landevei som igjen tar oss opp i høyden via en fin samling av hårnåler, og så... etterhvert er vi tilbake på SS1 et stykke. Dette er en flott svingete veg, men trafikken er litt mer intens i dag (vi skriver 16.mai, sikkert mange som skal hjem til 17.mai...eller...)


Så... vi svinger av og finner en svingete SP vei, (tror det var SP38) opp mot byen Pignone og viderepå SP34 til Cassanna.
Svinger, høydedrag og utsikt, gir oss en nydelig kjøredag. Men klokka går og Knut har fått melding fra øverskommanderende, at det er bestillt bord på en gourmetrestaurant i nærheten av Villa Madonna kl 19.

Skjermbilde 2025-09-07 123932.jpg

Hvilket betyr at vi etterhvert må ofre kvalitetskjøring mot effektivitet.

Første ledd i planen er å dra seg tilbake på den herlige SS1 i motsatt retning fra i går.
Så litt nord av Cassana er det innpå SS1 og første halvtime er veien det jeg kan kalle «upløyd mark», før vi kommer innpå sporet fra i går.
Men å kjøre motsatt retning gir en helt annen opplevelse, med nye utsikter vi ikke fikk sett så godt i går.
Men så, mellom Trigoso og Sestri Levante må vi bite i det sure eplet (eller sitron er vel gjerne mer passende her sør) og legge oss inn på autostradaen retning Genova.
Og igjen, i Genova blir det krøll på Google maps, og vipps, vi er nede i bykjernen og roter.
I en bomstasjon velger vi to forskjellige filer, men det viser seg at de leder også i to forskjellige retninger.

Dermed har vi «mistet» hverandre.
Knut er på rett vei hjemover, jeg surrer rundt i en trafikkmaskin i nærheten av havneområdet.
Får ringt opp Knut’en mens jeg står stille i en liten kø, og vi avtaler å komme oss tilbake, hver for oss.

Tar en time-out på en bensinstasjon, topper opp tanken, og laster ned Locus maps appen. (har den installert på en annen tlf, så aktiverer kontoen, og setter mål på Villa Madonna, raskeste veg, og så «låser» jeg ruta.

Avgårde, og nå går det bedre, snart er retningen satt nordover, cruisecontrollen på 150 og VolBeat smører øregangene.
Ettpar stopp må jeg ha for å hvile rumpa, den blir ikke venn med salen på Dukattien... Ikke på motorveien iallefall.

Men etterhvert kan jeg svinge av autostradaen og leite meg fram på mindre veier mot Vigliano, og Villa Madonna.
Det nærmer seg, og opp de siste bakkene med de kjekke svingene mater jeg godt på.
Litt for å tøffe meg, for jeg veit at Knut kan høre meg nå... og litt for at det er dritgøye svinger som får opp pulsen litt

Og noe av det villeste (og beste) er at det er 90 grense her.
HER på dette bildet står jeg i en 90 grense

Screenshot_20250517_210758_Gallery.jpg

Porten står åpen, og før jeg har parkert skikkelig får jeg en kald brun flaske i hånda.

Shait også, jeg kan parkere seinere.
En øl – litt skjiitpreik om dagen, en ny øl... litt skinke og ost kommer rekandes på ei fjøl.
En øl til, på vei i dusjen,, det siste jeg hører før jeg lukker døra er at Knut sier
«Eg lage eit par GinTonics, eg».
Den dusjen varte så lenge som ølflaska hadde innhold.
På med finshortsen, skjorte og sko som ikke er beregnet på MCkjøring.

Så må vi komme oss til restauranten, og sjåføren velger veien gjennom vinåkrene. Det var ganske smart. Korteste vei er gjerne det enkleste!?

Vel framme på denne restauranten blir jeg nesten stille... for et nydelig sted, det er klasse og stil. Og utsikt.

Vi «får» oss en GT til, og jeg kjenner at denne kommer til å sitte i sikringsboksen.. jeg er allerede sjarmerende salongberuset.
Jeg flørter litt med den homofile kelneren i det vi er på vei til bordet.
Her har de bare en meny, så diskusjonen går rundt hvilken vin vi skal drikke? Vi lander på en Bricco Roche fra det lille distriktet Nizza. Et SOLID valg, sett i forhold til menyen.

Vi koser oss igjennon en enkel hors d’ouvres, og en forrett som består av en variant av ravioloi med hummersaus. For en opptakt...

20250516_204228.jpg

Enn videre får vi rådyr med grønnsaker av noe slag og en skysaus som garantert ikke har vært i nærheten av Toro fabrikker utenfor Bergen.
Og her... her er vinen mer enn perfekt.

Snapchat-1667615149.jpg

Men det blir bedre, vi får en slags anretning med hermetisk fersken og mokkakrem! til dessert, ikke noen gang har jeg fått noe sånn som dette her til lands, denne var noe helt annerledes. Fyldig i smak, men ikke så intenst søt.
Og med den tar vi en fruktig Muscato fra nærområdet. AAAHHH for en nytelse.

Snapchat-1197230849.jpg

Men store norske vikinger er ikke helt ferdige,. Det er fortsatt rødvin igjen, så vi bestiller et ostefat med et utvalg av relativt modne oster, og igjen. Bullseye, pluss moms.
Det sies at «osten får vinen til å synge», men jeg tror vi sang av glede alle sammen.

20250516_214349.jpg

Også den homofile kelneren strutter av glede når jeg drog kortet, og tipset (kanskje litt vel) rundhåndet.
Men vi var mette, fulle og lykkelige. Ikke vanskelig å være litt raus da

Og jammen hadde jeg kjøpt etpar flasker av den gode vinen til å ta med hjem. Ikke rart jeg reagerte litt på regningen, dagen derpå

Hjemturen var et kapittel for seg, den historien egner seg best over leirbålet, og ikke på «trykk»

Neste morgen våkner vi friske og raske utpå dagen, det er 17 mai, men her nede er det ingen spetakkel av korpsmusikk og salutt.

Kun naboen som starter opp tohjulstraktoren lager det som kan kalles «støy»
Men for oss som bor i de mer agrare strøk er traktor mer som en del av livet.

Vi lager frokost, og kler oss opp for en lørdagstur på to hjul.

Hunden må være hjemme i dag, han er fornærmet og okkuperer sofaen med ryggen til verden.
Jeg skjønner han godt.

Vi derimot ruller avgårde, på små svingete veger med fine landsbyer og vinmarker rundt om.
En sving innom Barolo må vi ha, før turen går til en landsby jeg har glemt navnet på. Der er det tid for kaffe og gelato på en av restaurantene på torget.
Ah, de rike har det godt... det er vi enige om
Vi blir enige om (eller, Knut mener vi skal) å kjøre opp til en annen landsby et stykke unna. Som heter Roccaverano, der et gammelt utkikkstårn er noe av en attraksjon.

Turen går i et blandet landskap, alt fra åser og små fjell, vinmarker og kulturbeiter, der veien slynger seg som på en norsk bygdeveg, ganske likt men likevel helt forskjellig. Mesteparten av tidaen beveger vi oss oppover, Knut’en ligger forran med kona bakpå, og tempoet er det ingenting å si på.
Vegstandarden er også som en norsk bygdeveg, så man blir takknemlig for å ha en sykkel med ganske lang fjæringsvei.

Siste biten opp til torget i Roccaverano er supersmal, hit opp kommer ingen bobiler.

20250517_132735.jpg

Messenger_creation_540E8FC7-BF44-4FB2-88BD-FF91DC4873CA.jpeg

Vi bruker en times tid på å nyte omgivelsene, klatre opp på utsiktspunktene langs muren med skyteskår, ta bilder og være turister.
Det vrimler av motorsyklister her, for det er et genialt sted for oss, hit kommer ikke så mange andre, iallefall ikke med 4 hjul.
Torg-kafeen lokker med lunch, men jeg må komm emeg hjemover i dag, så vi må prioritere retur mot Villa Madonna.
Ca kl 14 er vi tilbake, LekkerBisken er sjeleglad for å få mor og far tilbake.

Mens jeg pakker resten av bagasjen på sykkelen, tar de andre to seg en «kald en», men jeg nøyer med med Cola, skinke og ost.

Snapchat-2008083200.jpg

På tide å ta farvel for denne gang, men jeg har ikke lyst å dra.
Men men, pliktene kaller oppi i det «høie nord» så det er bare å dra seg avgårde.

Så er det ned alle de fine svingene, ut av Vigliano, og veiene vokser seg større og større, så er det Autostrada retning Milano. Etter en stopp for å riste liv i bakenden, går de siste milene greit, sykkelen parkeres og nøklene overleveres til damen i buret.

Taxi til bykjernen, buss til Bergamo. Langt å gå med blytung bag til hotellet. Men finner en vogn, så de siste hundre meterne under et gigantisk kjøpesenter går greit.

Greit hotel, ukoselig, men restauranten serverte bra mat.

Neste morgen er det flyging hjem, og etter litt styr med innsjekk sitter jeg på flyet og gleder meg...
Ikke til jobb på mandag, men til å se igjen GSAen som står på Flesland og venter.

Og ettpar tre timer senere gjenforenes vi. Laster om litt bagasje, får på meg «bunaden» og SÅ... avgårde til Odda. Men ikke raskeste vei... eller, jeg hadde TENKT å kjøre korteste vei, men allerede på vei ut av parkeringshuset er jeg helt nyforelsket igjen, og starter med småveier, og tar en runde over Fanafjellet, og videre over Rolvsvågen, via Samnanger, Tysse, gjennom Fusa til Mundheim og opp fjorden, tar ferga fra Tørvikbygd til Jondal, for så å avslutte hele turen med å kjøre Jondal-Herand_Utne til Odda og opp hit til hytta.

Epilog:

Lessons learned:
Bruk mer tid på forberedelser at turene, slik at kjøringen blir optimal.
Greit nok å «freestyle» litt, men i de tettbefolkede områdene blir det fort litt stilleståing og køkjøring.

Ikke lei noe annet enn GS(A) for man blir ikke helt fornøyd. Joda, Dukattien var slett ikke verst den, på svingete små veier, men... der er også GSAen helt på høyden. Men kom igjen når det skal cruises i 100+

Da er GSA vs DesertX omtrent som å se Nordtug sable ned svenskene på oppløpssida i herrestafettene.
Barneskirenn!

Men den DesertX’en er nå engang jysla fin og sexy da <3

[JLafton]

Fantastisk flott turrapport

[ArcticTiger]

Veldig morosam lesnad Kantern

[JRO]

Som alltid fint å lese om dine turer @Kant1 du skriver godt så det er lett å følge turen din.

[Spiritofwinter]

Fin turrapport som alltid Olav
Må bli ferdig med det prosjektet ditt så du kan levere flere slike etter hvert

[Palma]

Koselig å lese fortellingene dine Olav. Detaljrikdommen og ordvalg gjør det til god lektyre. At du ble lurt av en Ittaliensk ørkenrotte er jo litt forståelig, den ser jo LITT fin ut. Men bra du så lyset etterhvert...

[Kant1]

Fin turrapport som alltid Olav
Må bli ferdig med det prosjektet ditt så du kan levere flere slike etter hvert

Hva prosjekt tenker du på? Stavkirkeprosjektet??
Det er iallefall påbegynt

[Spiritofwinter]

Fin turrapport som alltid Olav
Må bli ferdig med det prosjektet ditt så du kan levere flere slike etter hvert

Hva prosjekt tenker du på? Stavkirkeprosjektet??
Det er iallefall påbegynt

Tenkte vel primært på det du har blitt hyret inn på i Odda siste årene, det har vel blitt utvidet noen ganger og holder deg litt igjen for en del lengre turer? Men det er godt å se at du har flere prosjekt som vi kan se frem til å høre mer om

[Kant1]

Tenkte vel primært på det du har blitt hyret inn på i Odda siste årene, det har vel blitt utvidet noen ganger og holder deg litt igjen for en del lengre turer? Men det er godt å se at du har flere prosjekt som vi kan se frem til å høre mer om

Ah, GZO ja.
Har nesten grodd fast her, er ett år på overtid her nå.
Men det er helt greit for meg, har trivdes godt.
Men, vi ser nok avslutningen nå, de terminerer alle kontrakter til nyttår og overfører resten av arbeidet til den bedriftsinterne prosjektavdelingen.

Jeg har ikke mottatt noen signaler på at jeg skal være med videre der.

Så vi får se hva jeg skal finne på etter nyttår, om det blir mer jobb innen prosjektadministrasjon et annet sted, eller om jeg havner offshore igjen.

Å bli ansatt offshore, blir jo litt smalhans etter dette, snittlønna der er jo ikke noe særlig mye over en million.

Men lengre turer har jeg jo hatt, ACT Pyreneene i 22, Dolomittene i juni 23 og TransItalia Marathon i aug 23, og ACT Italia ifjor.
Er bare i år at jeg ikke får kommet meg ut på tur. Skulle vært på Sardinia nå... i denne stund

Får doble opp neste år, med en Sardinia tur i april, og kjøre ACT Kroatia og Montenegro på høsten