inunf wrote:Har du motiveringstips til en "avdanket" langrennsløper da? Er nede i 3-5 timer i uka nå. Vil gjerne få bedre kondisjon (savner kondisen fra gamle dager), men føles som et ork å starte treningsøkta. Tips?
Jeg var i samme gate som deg. Konkurert og reist masse hvert eneste år. Så når juniorstadiet var over var jeg skikkelig umotivert. Hadde ikke lyst å trene, mente selv jeg ikke hadde tid. Var så mye annet gøy som krevde sitt. Sånn gikk det i allefall 2 år. Livskvalitet, matlyst, søvnkvalitet gikk nedover. Tror generelt livskvaliteten gikk ned.
Så skjedde det en dag jeg prata med fattern, han sa at lillebror hadde løpt tett innpå persen min på 3000. Det ble en liten oppkvikker. Fant frem sykkelen min, var rundt tour de france tider for 4 år siden. Begynte å sykle litt. 2 - 3 ganger i uka. Bare småturer til å begynne med. 2-3 mil. Sånn kom det seg. Jeg kjente da at formen ikke var der. Utrolig hvor mye en "forfaller" når man ikke lenger holder aktiviteten oppe.
Deretter ble det sykling den sommern, fikk tak i billett til birken. Gikk ikke særlig bra, men kom meg gjennom på drøyt 4 timer. Høsten og vinteren gikk med på SATS. Styrke program og litt spinning. Fortsatt 2-3 ganger, kanskje 4 hvis lysta var der. Dette ga fine resultater og hadde nå faktisk fått motivasjon til sykkelsesongen. Slik har det vært 2 siste åra, og så lettere å holde formen hvis man trener jevnt og regelmessig. I år har jeg vært på sykkelkaruseller, par ritt, og venter på birken snart. Har faktisk også i år vært med på løpekarusell og nærmet meg tidene fra "glansdagene".
Så kombinert med at brodern nærma seg persen min, og Lance Armstrong toga opp Alpe d'Huez snudde litt på motivasjonen min. Men jeg begynte pent. Tror det er viktig. Snakkes mye om kosthold, og det er viktig. Kroppen trenger riktig drivstoff. Fet og sukkerholdig mat er ikke det kroppen vil ha mest av. Men sunt og variert. Må legge til at i starten gjorde jeg litt som kroppen hadde lyst til. Hadde jeg ikke lyst å trene, droppet jeg det, og de dagene lysta var der passet jeg på å komme meg ut med en gang. Hvis man kommer hjem fra jobb, spiser en god middag og setter seg i godstolen blir det tiltak å komme seg ut. En motivasjonskiller er å ta på seg joggeskoa, og tro at du fortsatt matcher tidene dine fra den tida du var aktiv.
Instinktene dine sitter der fremdeles, du må bare lokke de ut. Så får du på deg et startnummer etterhvert, fastner både blikket, konkurranseinstinktet og motivasjonen. Gjorde det på meg i allefall.
