Vi starter med en god frukost på hotellet, ikke sikker vi får det hver dag, så greit å nyte det mens man kan. Der er noen andre nordmenn også, vi får ikke kontakt, men mistenker at de skal samme som oss.
Det nærmer seg tid for at vi kan hente sykler, det er et par km til der vi skal hente de, når vi da sjekker med hun bak skranken om hvordan man kan komme seg dit kommer det kontant taxi. Veiene har 110kmt fartsgrense, det er ikke anbefalt å gå der. Greit nok, men vi ser på google maps at der er fortau på ene veien og det ser greit ut på den andre, vi prøver. Fortau er greit, den andre veien har ingen trafikk, hvorfor ser vi i andre enden, veien er stengt for trafikk, med gjerder, fint for oss.
Vi kommer oss frem til syklene, klarer etter hvert å få på oss kjøreutstyr, ut på autobahn retning Østerrike. Der var nøkkelen min
Vi tar det rolig i starten, fin kjøring, veien deler seg, GPS sier vi skal til høyre, jeg legger meg til høyre, som plutselig går til venstre og feil vei i 150++ kmt... kjapp avkjøring noen km lenger borte, riktig avkjøring og riktig vei, første U-sving er et faktum.Etter dette går alt mye bedre, vi holder tempo oppe og etter 2 timer må vi ha en do-stopp. Det passer perfekt med at vi krysser grensen til Østerrike og kan kjøpe vignett samtidig. Videre etter stoppen skal vi inn i Sveits og kjøre på grensen til Liechtenstein. Undertegnede har aldri vert i Liechtenstein før, så vi bestemmer oss for en stopp i Vaduz, selveste hovedstaden, som har ca 2 gater der den ene er gågate. Vi parkerer og går en liten runde og merker at vi skiller oss litt ut, en ting er at det er sol og 25 grader, vi går i full motocross bekledning der alle andre er litt lettere kledd, det andre er at mine Alpinestars Cross støvler knirker noe hinsides og overdøver alt annet av lyd langs hele gaten. Vi ser en mann, ca 70+ år, i hvit dress, Panama hatt og cigar, han nyter livet på en helt annen måte enn oss, hver sin smak, kanskje om 30 år...
Vi finner etter hvert et konditori eller noe sånt, som selger både kaffe, kaker og is, det blir en ja takk alle tre på oss begge. Vi koser oss i varmen, men vi må videre, vi skal tilbake til Sveits og dagens mål er Lugano. Vi kjører på videre i Sveits, det er litt grå skyer, men fremdeles ok temperatur. Landskapet minner veldig om enkelte norske landeveier, så det er helt greit.
Men så... dagen faktiske høydepunkt, den virkelige starten på turen, San Bernadino.
Jeg har kjørt fjellpass før, men i Sør-Europa har jeg kun kjørt med bil. Det er 11 grader og regn i luften når vi starter på bunnen, det er godt ut på ettermiddagen og kanskje ikke det mest kjente fjellpasset, så med unntak av et par MC'er som kjører forran oss og er par britisk registrerte Porcher så er det ingen andre her.
Vått på parkeringsplassen i bunnen av passet: Jeg durer på oppover og koser meg i svingene, det er sving etter sving etter sving, Sten forsvinner bak i speilet en plass, men jeg skimter han en gang i blant. Vi når toppen, det er 8 grader, det er vått, men det betyr ingenting i dag, jeg kjører mitt første fjellpass i Sør-Europa på MC.
Jeg får beskjed av Sten om å kjøre, vi møtes nede, jeg kjører på og ser han ikke igjen. Jeg koser meg med sving etter sving, frem til jeg kommer ned til en liten fjell landsby, her er det skiltet til Lugano, men min GPS sier jeg skal videre nedover smale veier og flere små landsbyer. Det går plutselig opp for meg at Sten ikke har samme GPS som meg, det kan være han ser Lugano og tar av, jeg stopper på første ledige plass, rett utenfor synsfeltet for avkjøringen. Jeg venter noen minutter og begynner å tenke at greit nok han var litt langt bak, men ikke så langt bak. Jeg rekker ikke å tenke ferdig en gang før telefonen ringer. Joda, Sten sin GPS har "sett" Lugano skiltet og han er på hovedveien. En kjapp U-sving og han er tilbake på smale veier i små fjell landsbyer. Det er midt nede i en slik by jeg kommer på at pokker, vi er et par mil fra Lugano, men vi har ingen overnatting, ingen plass å stoppe for en kald øl, og temperaturen stiger kjapt på veien ned mot Lugano.
Vi kjører inn i Lugano, vi stopper på en tilfeldig plass og leter etter hotell, vi finner noe lovende, ikke alt for langt vekke, vi kjører. Vi finner hotellet, Sten forhandler pris og får lavere enn om vi booker online. Vi får også parkering i bakgården og en veranda på 30++kvm. Bonus, TET sporet går på veien som passerer hotellet.
Kjøkkenkrok inne på rommet: Rose i toalettpapir, her snakker vi stil! Deler av verandaen har utsikt mot bakgården der vi parkerte. Etter en kjapp dusj leker vi skatteflyktninger blant eliten i Lugano, vi får øl og mat samt at vi ser på alle butikkene som selger ting som koster mer enn vi tjener pr år.
Vel tilbake på hotellets veranda med hver sin kalde øl, innser vi dagens ekstra bonus, deler av Lugano sin elite samt ungdommen men sine lett modifiserte biler passerer krysset ved hotellet. Vi har full oversikt over alt som skjer og har stor underholdning i å se biler vi sjelden eller aldri ser hjemme, for å ikke snakke om at der er en liten feil i lysreguleringen som på det jamne skaper situasjoner som hele tiden fører til heftig bruk av lydhorn og nesten kollisjoner. Etter å ha sett på dette alt for lenge blir det kveld, men en litt urolig natt siden det er mye trafikk forbi vinduet.
men ser at horisonten må utvides fra Bardoneccia og Sauze de Olux/Sestriere omtådet.
for jeg har jo en viss idé om hva som venter 
