Valg av ny hund?

[Desmo-Dude]

Et ganske interessant spørsmål i denne saken er jo hvem som sitter med det største ansvaret her.Tenker da på hva som er rasestandard.Oppdretter sitter helt klart med et ansvar her,men jeg mener at det hovedansvaret ligger hos NKK og de som dømmer på utstillinger.Sier standarden at f.eks. boxer skal ha dobbelt så lange bein foran som bak(satt på spissen),så vil jo opdretter tilstrebe dette for å selge og avle frem hunder som vinner sløyfer.Har selv aldri fortstått hensikten med utstillinger...synes hunden det er moro å bli dyppet i hårspray og få lakkerte negler?Utstillinger er etter min mening til for eiere,og ikke for dyra.

[Juliet]

ja det blir litt som spørsmålet om høna og egget egentlig. Egentlig skulle ansvaret ligget hos oppdretterne mener jeg, for de burde selv vite hva som ligger bak standarden og ha et mål med avlen og bruken av sine hunder. Problemet med bedømning på utstillinger er blandt annet at dommerne kommer fra hele verden og i de ulike landene ønsker man iblandt en noe ulik hund selv om man har likt utgangspunkt i standarden. I en rasestandard kan det stå at hunden skal ha forholdsvis kort hale men så blir det nokså subjektivt bedømt hvor kort denne halen bør være og hvor viktig den halen er i forhold til andre ting på samme hunden. Noen dommere er kresne på bevegelser og bryr seg ikke noe om hunden har pels på kroppen. Andre er veldig nøye på at hodet skal være perfekt utformet og er ikke så nøye på om hunden er kortbent eller tykk...eller aggressiv. Dommeren vet ikke om hunden er frisk, de vet heller ikke om hunden er av gode linjer før den blir dømt. Det som er problematisk her er den subjektive bedømmelsen, som kan gi hunden disk en dag og kåre den til utstillingschampion dagen etterpå. Og NKK har ingen rutiner for å håndtere klager på usaklig bedømning, noe som er helt tragisk. Dommerne er helt klart med på å forme rasene og gjør ikke alltid så godt arbeide.
Men allikevel vil jeg mene at hvis man ikke bryr seg om å stille ut hunder som skal brukes i avl har man til slutt ingen garanti for at disse hundene er særlig gode eksemplarer av rasen.

Jeg er helt enig i at det er tragisk å se hvor ille det er med noen av rasene, men jeg skulle ønske det ble gjort mer for å bevare rasene fremfor å vaske dem ut og sitte igjen med blandingshunder. Jeg synes blandinger kan være herlige jeg, er ingen rasist i så måte, men som hundeentusiast ønsker jeg å ta vare på rasearbeidet, og helsa er helt klart det viktigste.

[custom]

Som Juliet er jeg også oppdretter. Jeg mener feilen ligger på mange oppdrettere, de har en hobby de skal tjene penger på. Dette styrer dem dit hen at de avler i hytt og pine. Det være seg at de driver med venne parring, bruker kun egne hanner for og slippe parrings avgift, tisper blir sendt verden rundt og brukes av forskjelige oppdretter på hver eneste løpetid. (valpene registreres i forskjelige lands kennel klubber) Når dette skjer er det kun pengene som driver oppdrette deres.
I Norge har vi forbrukerkjøpsloven og jeg håper alle valpekjøpere bruker den for alt den er vært. Når oppdrettere må tilbakebetale penger til valpekjøperne de har solgt en dårlig valp til, fører det forhåpentlig vis til at de begynner og bli litt mer selektive til sine avlshunder.
Tror dette er eneste måten de kan lære på, når det svir på pungen.

[Desmo-Dude]

Det som ofte virker på meg som problemet med mange oppdrettere,er at økonomi spiller en større rolle enn rasens helse og velvære.Jeg har ingen sterke beviser til denne påstanden,men har vært i kontakt med en del,og sett hvordan en del hunder blir "oppbevart".
Hvis det er et problem at dommere er subjektive i bedømmingen,så får man lage en svært detaljert standard som luker bort muligheten for subjektiv vurdering.Jeg trodde det allerede var slik,men der tar jeg sikkert feil

Når det gjelder det å sikre et fremtidig godt arvemateriale,så finnes det andre måter å gjøre det på,enn dusje hunden i parfyme og stille den i en ring.Har selv Boerboel som ikke er noen anerkjent rase av NKK,men som blir "bedømt" av representanter fra SABT,som er det internasjonale Boerboel forbundet.Disse representantene kommer til Norge en gang hvert år,for å bedømme nye tilskudd.Her tar du med deg hunden din,stamtavle og en helseattest fra veterinær.Hunden blir sjekket fysisk og mentalt,og man får tildelt en score i % med utgangspunkt i det perfekte eksemplar på 100%.Kjøper man valp fra en SABT godkjent oppdretter,så blir det ikke avlet på hunder med en lavere score enn 80%.En annen ting er settingen rundt bedømningen,som er vesentlig mindre stressende for hunden enn de utstillinger jeg har sett...og man får ikke flere poeng ved å pynte dyret med en rosa sløyfe Anbefaler deg/dere å ta dere en tur på den årlige Boerboeldagen i august,og se hvordan det blir gjennomført

Er veldig enig i rasene bør ivaretas og hindre utvasking,men utelukkende på hundens premisser.

Kjempe fin diskusjon forresten...godt å få ut litt frustrasjon,og lufte meninger med andre

[LinnSurion]

Jo jeg forstår hva du mener, men slik jeg ser det så er det vel mer eller mindre tilfeldig hvilke hunder som er foreldre til disse blandingshundene og da er vel blandingshundene bærere av mye de samme problemene som kommer fra rasehundene - som altså ligger bak blandinshundene...? Jeg tviler på at det ligger så mye seleksjon bak blandingshundenes avl at man vet at de har friske linjer slik at avkommet blir fritt for sykdom?
Jeg tenker på allergier, nevrologiske lidelser, hjerte-øye og leddproblemer etc og ikke nødvendigvis skjelett og hudproblemer som er direkte forårsaket av ekstremavl (kortbente hunder, hunder med stor løs hud etc for det har naturlig nok en tendens til å bli mindre ekstremt om to ulike raser blandes)

Og, det kan godt være at blandingshunder lever lengre og er eller virker friskere, jeg er bare nysjerrig på hvorfor, for det er nok ikke så lett å besvare. For som jeg skrev over så har jo de den samme herkomsten som rasehundene, de er bare blandet opp med flere gener. Jeg tror nemlig at de kan være bærere på lik linje med rasehunder bare at det ikke vises fordi man ikke har noe bevisst avlestrategi på disse hundene videre. Det hjelper ikke med nytt blod hvis blodet ikke er friskt er mitt poeng her. Og det har man vel ikke garanti for her heller?

Jeg har ingen doktorgrad innenfor gen-forskning, faktisk så har jeg svært lite skolegang generelt. Jeg tviler på at du vil godkjenne min forklaring hvis jeg sier at 'det bare er sånn'. Problemet er at alle rasehunder, i nyere tid, er innavlet (satt på spissen). Det blir nesten som å kopiere et allerede kopiert ark, det blir bare dårligere og dårligere. Med å blande inn andre raser som ikke har vært med på denne 'gen-dansen' tidligere vil du etter all sannsynlighet få friskere hunder, fordi de har nettopp en ny blanding av gener.
Dette er litt kvalifisert synsing fra min side, men dette er i alle fall slik jeg har fått forståelsen av at det fungerer.
Selvfølgelig kan du aldri være garantert noe, uansett hvor sterke eller svake gener hunden har. Hunden kan være innavlet som bare det og være frisk og rask helt til alderdommen tar den. En blandingshund kan også få store helseproblemer.
Men vi prater om sannsynligheter her. Sannsynligheten for visse sykdommer er større, ofte meget større, i visse raser pga innavl, kampen mot å innføre nytt blod til rasen.

Og litt sånn apropos, det var ikke nevnt i dokumentaren og jeg vil tro at det kan være vanskeligere å få statestikk på det, men hva med gemytt? Hva vil skje til slutt der hvis dette mønsteret ikke endres?

PS: Jeg er ikke noen motstander av rasehunder og vil ikke at vi skal sitte igjen med bare blandingshunder, men synes innavl må stanses.

[Juliet]

Jeg synes du skriver bra jeg Linn. Jeg skal som sagt se det klippet bare det blir rolig rundt meg, for akkurat nå kan jeg ikke snakke for alle raser, bare de jeg kjenner best. Innavl har jeg aldri forstått at en oppdretter kan bedrive bak det fine ordet "linjeavl" og kalle seg seriøs. Jeg skyter muligens kanon i glasshus nå, men det er nå mitt ståsted. En oppdretter er skjelden utdannet biolog/genforsker, og avlshundene er neppe så godt testet og dokumentert at man kan være trygg på at man kan linjeavle uten risiko, tror jeg. Jeg vet at det kan være noen fordeler med innavl rent kosmetisk, men biologisk er det heller en katastrofe. Det samme er problemet som Custom forteller, om avlshunder som blir oppbrukt over hele fjøla og er med på å bidra til innavl fordi mye av avlsmaterialet kommer fra de samme forfedrene.
Desverre...
Men ikke alle hunder er innavlet eller alle raser er helt ødelagt, selv om det kan være mye av dette. Går man langt tilbake i stamtavler kan det sikkert være noe, men slik er det hos oss også, og også ute i det fri for å si det slik. Og som det er blitt påpekt før her så er dette med friskt blod med på å hjelpe mot hva som eventuelt kan finnes langt bak i linjene.

En ting jeg har sett angående gemytt, er at de hundene som har dårlig rykte på grunn av dårlig gemytt for lengst har blitt forbedret gjennom bevisst avl for å få et bedre gemytt, men på de rasene som fremstår som kosegriser går det motsatt vei.... om det er så ille vet ikke jeg, men det er lett å få inntrykk av det.

Jeg skal se filmen nå....

[LinnSurion]

Jeg har en liten teori når det gjelder gemytt.
Hunderaser er og blir mote. Misforstå meg rett, det er mange som velger rase etter egenskapene og hva som passer best for de fremtidige eierene. Men det vil alltid være en trend inne i bildet. Se nå, det har jo aldri vært så populært med bittesmå bikkjer du kan bære rundt i væsker som nå. Da tv-serien 'Lassie' var på topp så var det collie som var tingen. Labrador, dalmantiner, golden retriver, schaefer og andre raser har opplevd å blitt plutselig veldig attraktive. Det kan være en film, en tv-serie eller noen kjendiser som starter det hele, og når folk hører hvor bra gemytt det er på de i tillegg så blir valget enkelt. Oppdretterne får langt flere kunder enn det de har valper til. Og desverre så er det slik at oppdrettere er mennesker de også og mennesker kan ved tider bli litt vel grådige. Etterspørselen etter en viss rase er stor, det gjelder bare å få tak i nok valper til å dekke den. Og da kan det inniblandt gå litt raskt i svingene og noen kan ty til enkle løsninger. Innavl blir et faktum.
Jeg personlig tror (jeg tror faktisk jeg har litt forskning i ryggen her også) at innavl kan påvirke gemyttet til et dyr drastisk.
Trenden går over, noen får problemer med dyra sine og ordet sprees. Den rasen skal de andre i alle fall ikke ha. Etterspørselen synker. De som sitter igjen er entusiaster som mest sannsynlig har dratt seg i håret mens de så på hva som skjedde med rasen 'demmes'. Tiltak blir satt i gang for å få tilbake sterke gener i rasen og få bukt med innavl.
Imens har trenden gått til en annen hunderase som vil gå mellom det samme selv.

Og litt av det tror jeg også kan overføres til raser som har rykte på seg for å ha et dårlig gemytt. Etterspørselen er ikke fullt så stor, så de virkelige gode oppdretterne har mulighet til å få fram det gode i rasen.

Nå er det også slikt at mange raser har fått mye pes opp gjennom tidene, og som regel har det veldig lite med gemyttet til rasen, men med eieren og hva eieren har trent opp hunden til å gjøre. Noen raser krever også mer erfarene eiere, får de ikke det kan ting gå galt.

[Juliet]

Det som ofte virker på meg som problemet med mange oppdrettere,er at økonomi spiller en større rolle enn rasens helse og velvære.Jeg har ingen sterke beviser til denne påstanden,men har vært i kontakt med en del,og sett hvordan en del hunder blir "oppbevart".
Hvis det er et problem at dommere er subjektive i bedømmingen,så får man lage en svært detaljert standard som luker bort muligheten for subjektiv vurdering.Jeg trodde det allerede var slik,men der tar jeg sikkert feil

Når det gjelder det å sikre et fremtidig godt arvemateriale,så finnes det andre måter å gjøre det på,enn dusje hunden i parfyme og stille den i en ring.Har selv Boerboel som ikke er noen anerkjent rase av NKK,men som blir "bedømt" av representanter fra SABT,som er det internasjonale Boerboel forbundet.Disse representantene kommer til Norge en gang hvert år,for å bedømme nye tilskudd.Her tar du med deg hunden din,stamtavle og en helseattest fra veterinær.Hunden blir sjekket fysisk og mentalt,og man får tildelt en score i % med utgangspunkt i det perfekte eksemplar på 100%.Kjøper man valp fra en SABT godkjent oppdretter,så blir det ikke avlet på hunder med en lavere score enn 80%.En annen ting er settingen rundt bedømningen,som er vesentlig mindre stressende for hunden enn de utstillinger jeg har sett...og man får ikke flere poeng ved å pynte dyret med en rosa sløyfe Anbefaler deg/dere å ta dere en tur på den årlige Boerboeldagen i august,og se hvordan det blir gjennomført

Er veldig enig i rasene bør ivaretas og hindre utvasking,men utelukkende på hundens premisser.

Kjempe fin diskusjon forresten...godt å få ut litt frustrasjon,og lufte meninger med andre

Blir litt ivrig jeg merker jeg....
Høres ikke dumt ut det der. I utgangspunktet skal en hundeutstilling være en objektiv mønstring, men det fungerer ikke godt nok. Dommere premierer dårlige hunder fordi de er naboen til eieren, og rasestandarden vil nok alltid ha rom for subjektiv tolkning. Og NKK gjør ikke noe med saken hvis noe gjøres feil, det er flaut. Men for at de fleste av oss skal få anerkjent hundene våre i internasjonalt register må vi forholde oss til ordinære utstillinger. Jeg synes utstilling kan være spennende jeg, men har som mange andre vært offer for mye merkelig bedømning. Jeg er ikke enig i at utstilling som arrangement er tåpelig, men det er vel en annen diskusjon...men at mye kunne vært gjort bedre/annerledes er jeg veldig enig i.

Og ja det er penger for mange, og anerkjennelse for mange i avl, og det går utover hundenes ve og vel, i tillegg til valpekjøperne som sitter med problemet. Men jeg vil understreke at dette gjelder ikke alle oppdrettere eller alle raser slik som jeg kunne få inntrykk av i starten her...

En valpekjøper har også et ansvar her, med å undersøke historien til oppdretter og hunder av den rasen man er ute etter. Man gjør rasen en stor bjørnetjeneste ved å betale for en valp hos en useriøs oppdretter. Det gir useriøs avl et videre livsgrunnlag. Det er jo som sagt ofte penger og omdømme som rår hos de verste, og da er det inmari synd at de har et marked å selge til.

[Lølle]

Enig med deg ang gemytt, Julie.
Se på dobberman som har vært en tøff tjenestehund som til stor grad har blitt en familiehund som ikke er særlig preget av mot.
Akita inu er også en rase som mye rart av gemytt; lavt mot, dårlig avreagering og høyt forsvar gir ofte dårlige kombinasjoner.
Golden retriver - som sjelden er å se i utgave golden, de er mer hvite - er av de hyppigste på bitt-statistikkene. Ungene kan gjerne ri og putte fingrene i ørene på dem, men når de har fått nok er det tyspisk ingen varsel og du har en situasjon hvor den snille hunden som aldri (dessverre!!) har knurret eller glefset, plutselig biter.
Norsk schäfer er knapt brukbar lenger, de har blitt avlet for utstilling og har dårlig helse eller dårlig hode. Brukshunder må du gjerne til Sverige for å kjøpe. Se på schäfer-folket på en utstilling, de må ha et eget område, for de har andre regler (noen er uskrevne) enn andre. Hundene skal ikke bevege seg naturlig som andre raser, men trekke og jage fremover. Bakpartene har blitt avlet ned mot bakken til dyret knapt kan bevege seg naturlig.
Personlig tror jeg at veldig mange raser hadde hatt godt av et bruks-krav for å bli utstillings-champion. En fuglehund kan være flott eksteriørmessig, men hvis den ikke kan læres oppt til jakt, er det knapt en fuglehund for avl. En tjenesthund som schäfer eller border collie burde på samme måte ha en viss bruks-kåring for å kunne bli champion.
Jeg har norges første norskregistrerte av en rase og eksen importerte en premiegris sammen med en annenoppdretter for å ha god avl. Han (hunden, ikke den andre eieren ) var champion i 4 land fra før og ble nordisk vinner i vikingskipet. Så viste det seg at tispa hadde sterk grad HD på begge sider (slikt sjekkes ikke i alle land) og det ble selvfølgelig ingen avl på henne. Den endre eieren var klar; her skulle ikke røntges noen han-hund, i tilfelle alt ikke var bra. HD synes å være mye utbredt i rasen og folk avler på foreldre som knapt kan gå i ung alder. Jeg har hatt en malamute som fikk PRA, noe som aldri var registrert på rasen - det var nemlig ikke nødvendig å undersøke ettersom det aldri var registrert noe tilfelle Flere år senere ble det fortsatt ikke undersøkt. Man hadde hørt et rykte om et tilfelle, men det var visst ikke riktig... Fornektelse er effektivt.
Just my 10 cents worth...

[tshansen]

Godt å se at dette temaet engasjerer flere..

Det gjør oss og kanskje flere enda mere bevisst! Uansett hvordan du vrir og vender på det så kan også blandingshunder bli sjuke og ha dårlig gemytt, men sjangsen for at det skjer er mye lavere enn hos det vi anser som rasehunder i dag.

Å når du ser den dokumentaren om hvem som faktisk bestemmer hva som er "rase" hunder så blir jeg litt irritert.
Har kikket på mye bilder i går når det kommer til blandingshund. Å en av de fineste jeg så var faktisk blandig av scheafer (leif) og golden retriever. Helt utrolig fine hunder.

Alle jeg selv kjenner, som jeg har pratet med angående rasehund/blandingshund er det ikke tvil om at de har vært mest fornøyd med blandingshundene sine. Det må jo være en grunn til dette

[lassie]

Det første du skal tenke på når du skal ha hund er hva du skal med den. Du velger ikke en setter til sofabikkje... etc..
Det er en myte at blandingshuner er bedre, de har ofte mange unoter, og det er vanskelig å få en hund som passer bra til det du skal ha den til.
Man foventer seg vel heller ikke så mye av en blandingshund. Man kan være heldig med gatemix utfra hva man forventer, men det er mange problemer forbundet med dette.
Jeg har hatt en hund med fin stamtavle, det er den eneste jeg måtte avlive før den var tre år, men det vil ikke dermed si at de er dårlige alle sammen. Sjekk i det minste foreldre, er ikke de mulig å få hilst på så hadde jeg skygget banen.
Man skal huske på at det ikke bare er avling som er problemet, eiere kan ofte ødelegge hunden selv, kan holde å velge feil hunderase.

Hund er alle tiders hvis man har tid til det. Men hvis den må være alene heler dagen, og ofte kvelder i tillegg burde man kanskje ikke hatt hund, altfor mange som ikke skulle hatt hund av den grunn. Tid evner og innstilling bør være ting man vurderer ved anskaffelse av hund.

Man kan jo med fordel sjekke omplasseringen for dyr FOD-gården. Beste hunden jeg har hatt hentet jeg der...

[Baron von Waffel]

For min del har jeg Labrador. Og jeg har inntrykk av at hun er avlet frem på utseende og gemytt. Men neppe med tanke på å være brukshund. Med andre ord passer hun bra hos en familie som vår som bare har hund til hygge og ikke til nytte.

Jeg har forstått av Labrador avles i forskjellige miljøer. Noen avles til brukshunder. Andre bare til kos og utstilling. Vi valgte labbis fordi vi da visste hva vi fikk. Det er ikke nødvendigvis så lett å finne riktig familiehund på blandingshundmarkedet.

Det oppdretteren vår fortalte var at de var skeptiske til engelske linjer, for det var mye rart på kjøpet med engelske hunder. Og en nabo av oss kjøpte en labbis med engelsk opphav. Tanken var å drive oppdrett på henne. Men det viste seg at det både var feil med tannstilling og diverse på ledd / skjellett. Så hun halter omkring som familiehund. Avl ble det aldri noe av. Kravet om prisavslag ble møtt med tilbud om å ta hunden tilbake og gi tilbake pengene. Men naboene hadde gått i fella og blitt glade i bikkja, så de ville ikke gi den tilbake. Man kan ikke fortelle barn at bikkja skal avlives på grunn av forbrukerrettigheter.

Noe av dette har kanskje overføringsverdi også for kjøp av andre raser.

[Desmo-Dude]

En annen ting som det er veldig viktig å være nøye med når hunden først er i hus,er fóringsmengde og mosjon.Det er altfor mange overvektige hunder,og det kommer ofte av at eier ikke har satt seg inn i hvor mye fór hunden faktisk skal ha.Blir hunden for tung tidlig som valp,så kan det få alvorlige konsekvenser senere.

[Lølle]

Det oppdretteren vår fortalte var at de var skeptiske til engelske linjer, for det var mye rart på kjøpet med engelske hunder.

Hundemiljøet er gjemmomsyret av lite godord om andres hunder og valg. Du får neppe anbefaling om engelske linjer av en som avler den tradisjonelle tønna vi er vant med i Norge. Fordelen med de engelske jaktlinjene er at de er nettere og lettere. De tradisjonelle linjene blir veldig fort marsipangriser. Var for noen år siden til stede på lab-utstilling og det var trist. Dommeren ville ikke se innsving foran hoftene, helsetruende overvekt ble omtalt som å "ose av kraft og styrke".
Forøvrig er nok labbis en av de beste familiehundene, herlig gemytt og motor, en helt annen klasse ift golden.

[Alas]

Interessant diskusjon! Leste et sted, tror det var Illustrert Vitenskap (Se og Hør Science edition ) at små hunder ofte var mer aggresive enn store hunder på grunn av at man bevisst avlet vekk de aggresive eksemplarene av de store hundene. Mye på grunn av den faren større hunder kan utgjøre for oss mennesker. Vet ikke om det er noe i det, men i alt annet som mennesker avler så er vi jo på jakt etter de beste egenskapene, eller kanskje man er på jakt etter de egenskapene som gjør oss selv rike...

Var og på hundeutstilling i helgen og det var for meg et merkelig skue. Mye flotte hunder for et utrent øye. Modern driver og vurderer en hund så for min del er jo problemstillingen høyst reell, jeg blir jo spurt til råds om alt annet så jeg blir nok spurt om dette og.

Har ikke sett dokumentaren enda, men skal gjøre det. Og uten at jeg kan si det med sikkerhet er nok det som Linn sier angående motehunder litt mer riktig enn mange vil innse. Det avspeiles for øvrig i prisen om en hund er "mote" eller ikke har jeg bitt meg merke i.