The world according to Desmo. "Hær går d i rykkj å romme drag!"

[Tommas]

I min gode gamle F-16 bok, så mener jeg det stod at YF16 var betegnelsen på prototypen (mener det fantes en YF17 som var en konkurrerende modell), og flyet endret betegnelse til F-16 Fighting Falcon når produksjonen startet.

Hadde en modell av den, men tror den ble skutt ned av "anti-air luftgevær<" på åttitallet

[ojda]

I min gode gamle F-16 bok, så mener jeg det stod at YF16 var betegnelsen på prototypen (mener det fantes en YF17 som var en konkurrerende modell), og flyet endret betegnelse til F-16 Fighting Falcon når produksjonen startet.

Hadde en modell av den, men tror den ble skutt ned av "anti-air luftgevær<" på åttitallet

Jøss Hadde dere ikke kinaputter i Drammen på 70-tallet da

Du har antagelig rett, for jeg har aldrig senere sett benevnelsen YF ved senere annledning

[mekkern]

Var nok ikke produksjonsmodell nei.

http://www.f-16.net/f-16_versions_article25.html

Men Mitchell B25 som bakkemåls plattform med 75mm og masse 12,7 er også tøffe.

[ojda]

Det tøffeste jeg visste om på vinger på den tiden var F14 Tomcat
Dog overfladisk kunnskap

[intruder]

Startlyder

Yaaamahaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa
Suzukiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
Kawasaaaaaaaaaaaakiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
Hondddaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa

Hahaharrrlleiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii

....med ørepropper

[Bikeridr]

Startlyder

Yaaamahaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa
Suzukiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
Kawasaaaaaaaaaaaakiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii
Hondddaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa

Hahaharrrlleiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii

....med ørepropper

[youtube-iframe]yttbFbMPQeM[/youtube-iframe]

[Desmo]

Siden vi først har fått ett vandrende fly-lexicon som vaker rundt på forumet har jeg ett lite spørsmål

Da F16 for første gang ble presentert på flystevnet på Rygge (mener det var i 75) kom den dekorert i rød/hvit/blå,
med modellbetegnelse YF-16 i store bokstaver på haleroret.
Jeg var med salige "gammel-ojda'n" på det stevnet, å sitter igen med innbrente inntrykk den dag i dag
Faader hvor mange krangler jeg hadde med kompiser på 70'tallet om hva riktig betegnelse på flyet var
Ingen hadde vel hørt om YF-16, men unge ojda visste bedre. Han hadde jo sett det med egne øyne
Men til spørsmålet: Hva stod Y-en for i YF-16?

Y i en modellbetegnelse henviser til prototype/eller utviklingsmodell av en mulig senere produksjonsmodell. At YF-16 ble til F-16 er helt korrekt. Men det var en flytype til som gikk gjennom samme testprogram samtidig med YF-16. Det var YF-17 fra Northrop. F-17 ble aldri noe av siden F-16 ble vinner av hvilket av disse to som skulle bli LWF, LightWeight Fighter for USAF og senere en rekke NATO-land. Men arbeidet med å utvikle YF-17 var ikke helt forgjeves. Som en "Fugl Føniks fra asken" gjenoppstod den i modifisert utgave som F/A-18A/B/C/D 'Hornet' og senere ytterligere forbedret til F/A-18E/F 'Super Hornet' som er US Navy's og US Marines' standard jager/jagerbomber for bruk fra hangarskip. 'Hornet' er også brukt som landbasert jagerfly i bl.a. Ilmavoimat (Finsk Flyvåpen), RAAF o.a.
Det var også enkelte jagerfly med XF-betegnelse foran et tall, de var Experimental utgave og mindre sannsynlig at de kom i produksjon. Enda mer uvanlig var X-flyene. Det var en rekke forskjellige fly beregnet på aerodynamisk forskning hovedsaklig i regi av NASA. Bell X-1 var det første flyet som beviselig fløy fortere enn Mach 1 eller i overlydshastighet. Flykroppens fasong var laget etter det mest kjente objektet på den tiden som man visste "fløy" raskere enn lyden; Et 12,7 prosjektil...…. Det siste X-flyet i serien av høyhastighet-testmaskiner var North American X-15. Dette satte fartsrekord for fly som startet og fløy mesteparten avflygingen innenfor atmosfærens yttergrense. Den står fortsatt og er på 7274 km/t og offisiell høyderekord under samme betingelser som er 95.963 moh. Disse rekordene ble satt i 60-årene. Data som ble innsamlet under flyging med X-15 ble brukt da NASA's Orbiter som er bedre kjent som Romfergen skulle konstrueres. Romfergen er egentlig hele sulamitten som skytes opp fra Cape Canaveral (Orbiter, den store drivstofftanken og booster-rakettene på siden av tanken). Orbiter er det raskeste "flyet" som overhodet har beveget seg i atmosfæren noensinne. Rett etter å ha gått inn i atmosfæren hadde de en hastighet på vel 27.800 km/t! Men siden Orbiter bare kan bruke rakettmotorene når drivstofftanken er tilkoblet under oppskytning er den et rent glidefly etter å ha vendt tilbake til atmosfæren etter å ha fløyet i omløpsbane. Dersom en nødsituasjon oppstår etter oppskytning og drivstofftanken og boosterne kan kobles fra før det blir en katastrofe som med 'Challenger' er det mulig å nødlande på rullebanen som brukes ved normale landinger for Orbiter ved Cape Canaveral. Jeg har lest en beskrivelse av den ekstremt viktige og nøyaktige "flight profile", eller instruksjoner for en slik landing uttalt av en av astronautene som er utdannet som Orbiter piloter. Den er visstnok så vanskelig å fly riktig at den er "Not a thinking man's idea of a good day!"

[Desmo]

Var nok ikke produksjonsmodell nei.

http://www.f-16.net/f-16_versions_article25.html

Men Mitchell B25 som bakkemåls plattform med 75mm og masse 12,7 er også tøffe.

B-25 med "basshagle" i snuten! Luftwaffe hadde et pansret anti-tank fly i 2.VK som het Henschel Hs 129 som også hadde en 75mm kanon. I motsetning til B-25 var den en PAK (Panzer Abwehr Kanone) anti-tankkanon og ikke en haubits som den i B-25. Disse eksentriske engelskmennene laget og brukte jo et fly bygget stort sett av balsa og finér under 2.VK som het De Havilland Mosquito. Mosquito med sine to Rolls-Royce Merlin V12'ere med 27 liters slagvolum er av mange regnet som det første virkelige multi-rolle flyet. Det ble brukt som ubævepnet bombe-, fotorekognoserings- og "passasjer"fly, og fly brukt til innsamling av værdata og markering av bombemål med kraftige lysbomber. Med 4 0.303 Browning mg'er i snuten og 4 20mm Hispano kanoner under cockpitgulvet ble det brukt som jager, nattjager med radar, jagerbomber og anti-shippingfly. En sjelden utgave av anti-shippingflyet hadde bare to 0.303 Browning mg'er som bruktes til å skyte inn på målet den 6-punds (57mm) feltkanonen som erstattet 20mm'erne. Kanonen hadde en automatisk lademekansme utviklet av Molins, en fabrikk som laget sigarettautomater til vanlig. Alle disse flyene har likevel ikke det flybårne våpenet med størst kaliber. Det har "Gunship"-varianter av C-130 'Hercules'. AC-130E/H/J/U/W har alle en 105mm M102 haubits i venstre døråpning på siden av lasterommet. Disse "Gunship"'ene har også andre våpen med finere kaliber som sitter langs venstre side av flykroppen og skyter rett ut til siden. Listen består av disse kalibrene i ulike sammensetninger; 2 x 20mm M61 Vulcan 6-løpet kanon (Samme våpen som er brukt på bl.a. F-16), 1x 25mm GAU-12/U 5-løpet kanon, 1 x 30mm ATK GAU-23/A Autocannon og 1 x 40mm L/60 Bofors kanon. De 5- og 6-løpede våpnene er av gatling-typen der løpene med sluttstykker er festet til en roterende "tønne" som er hydraulisk drevet. Det er bare ett løp som avfyres om gangen mens de andre er i forskjellige stadier av omlading. Mindre slitasje på hvert løp og likevel kan de skyte 2.100 eller om nødvendig 4.200 skudd per minutt siden de roterer så fort. AC-130 har noen tøffe kallenavn; AC-130A 'Surprise Package' ! (Overraskningspakke!), AC-130E 'Pave Spectre', AC-130H 'Spectre', AC-130U 'Spooky II' eller simpelthen bare 'U-boat' (Ubåt) og AC-130J 'Ghostrider'. Alle sammen brukes til å "holde nede" fiendtlige bakkestyrker eller angripe kjøretøykolonner med sine "flygende arsenal" av våpen. Alle disse detaljene måtte jeg selvsagt google, men de grunnleggende tingene er fra hukommelsen når det er snakk om AC-130'er. Detaljene om flyene fra 2.VK er tatt fra hukommelsen etter mange års lesning av bøker som handler om fly fra den tiden.

[Desmo]

Det tøffeste jeg visste om på vinger på den tiden var F14 Tomcat
Dog overfladisk kunnskap

He-he! Grumman F-14A/B/C 'Tomcat' og den siste utgaven F-14D 'Super Tomcat' er vel godt kjent etter at filmen "Top Gun" ble laget?

[pollti]

Qte
....har skjønt en ting som møkkamenna bak "flymuseet" i Bodø ikke vil skjønne; Kan'ke ha noe sånt oppe i Gokk der det er få som kan oppleve Starfighteren.
Uqte

Finnes da mye dummere ting en møkkamenn i Gokk vet du vel Desmo. Det aller dummeste er D/S Kysten 1 i Tønsberg ! Nå har de dyttet så mye penger i den møkka der at de kunne sikkert bygget en ny båt ? Den er relativt nydokket men før de har den driftsklar så blir den sikkert tauet halve Nord Europa rundt for å dokke igjen Og da finner de sikkert mere stålmark skader også maser de rundt for å skaffe penger igjen Men det er visst ånkli flått for å gjenskape kyst kulturen i Vestfold med et vrak som ikke har tilknytning til denne delen av landet og ikke har noe likhet med rutetrafikk i landsdelen slik det engang var. Den båten hørte hjemme nordafor et sted så de kan jo sende vraket dit eller enda bedre levere den til hogging og spiker produksjon. Det nest dummeste er bygging av vikingeskip også i Tønsberg. Enkelte ting har jeg ingen problemer med å ikke støtte !

[Desmo]

Qte
....har skjønt en ting som møkkamenna bak "flymuseet" i Bodø ikke vil skjønne; Kan'ke ha noe sånt oppe i Gokk der det er få som kan oppleve Starfighteren.
Uqte

Finnes da mye dummere ting en møkkamenn i Gokk vet du vel Desmo. Det aller dummeste er D/S Kysten 1 i Tønsberg ! Nå har de dyttet så mye penger i den møkka der at de kunne sikkert bygget en ny båt ? Den er relativt nydokket men før de har den driftsklar så blir den sikkert tauet halve Nord Europa rundt for å dokke igjen Og da finner de sikkert mere stålmark skader også maser de rundt for å skaffe penger igjen Men det er visst ånkli flått for å gjenskape kyst kulturen i Vestfold med et vrak som ikke har tilknytning til denne delen av landet og ikke har noe likhet med rutetrafikk i landsdelen slik det engang var. Den båten hørte hjemme nordafor et sted så de kan jo sende vraket dit eller enda bedre levere den til hogging og spiker produksjon. Det nest dummeste er bygging av vikingeskip også i Tønsberg. Enkelte ting har jeg ingen problemer med å ikke støtte !

Hvis jeg skal trekke fram et eksempel på misforstått fartøyværn behøver jeg ikke dra lenger enn til Gjøvik. Der har Oplandske Dampskibsselskaps D/S Skibladner "Mjøsas Hvite Svane" sin hjemmehavn. Om man noen gang har sett dette ærverdige klenodium rett for- eller bakfra under fart kan en vel kanskje være enig i at "Mjøsas Halte Høne" er mer dekkende. Fuglebetegnelsen henspiller på rasen "Hvit Italiener"....

Nok om det. Denne 162 år gamle Motala Verkstader-bygde balja har med Riksantikvarens pengestøtte og Opplands og Hedmarks fylkeskommunale velsignelser fortsatt tillatelse til å slippe kloakken etter "kokt laks og friske lokale jordbær"-bespisning under de oppsatte ruteturene og andre chartrede turer rett ut i Mjøsa! Mjøsa brukes som drikkevannskilde for veldig mange mennesker rundt innsjøen. Rett nok har de kommunale vannverkene renseanlegg som tar seg av uhumskheter. Mellom 1973 og -82 foregikk "Mjøsaksjonen" som hadde som formål å bedre den da elendige vannkvaliteten i Mjøsa. Da ble så mye som mulig av kloakken i mjøsdistriktet lagt om til å gå gjennom renseanlegg før utslipp i innsjøen. Strengere regler for alle slags utslipp fra all slags landbruk ble innført med renere mjøsvann som mål. Fosfatholdige vaskemidler ble forbudt og andre tiltak truffet som hadde samme mål. Kostet samfunnet rundt Mjøsa flesk x antall ganger, men det virket! Og effekten er fortsatt målbar. Men passasjenes mig&drit er fortsatt tydeligvis OK å slippe ut i drikkevannet vårt..... Noe jeg, og en del andre forbrukere, finner mer usmaklig enn strengt tatt nødvendig. Tipper Blichfeldt'en (Sittende styreformann i Oplandske) formelig gnir sine lubne fingre i henrykkelse over knallsommer med fulle ruteavganger og fullbook'ede charterturer som resultat. Sesongen varer jo bare mellom 26. Juni og 19. August i rutetrafikk. Chartersesongen starter når vannstanden i Mjøsa tillater seiling fra Gjøvik og til temperaturen stopper den på høsten. Småbåtfolket er pålagt å tømme septikken ved tilrettelagte anlegg flere steder rundt innsjøen. Hvor stor andel av dem som faktisk gjør det har jeg ingen anelse om. Og det finnes dem som bokstavelig talt driter i det. Så det er umulig å stoppe. Men at Oplandske kan vri seg unna et samfunnsansvar med henvisning til "upraktiske tekniske løsninger", "for store kostnader" og "korrekt historisk bevaring" av balja er for meg helt u-b-e-g-r-i-p-e-l-i-g!

[Desmo]

I den helt andre enden av humørskalaen min var gårsdagens tur med Neil til "Jens von Bustenskjolds rike - Oladalen" eller Etnedal der forfatteren Sigurd Lybeck som skapte historiene om Bustenskjold var født og oppvokst. Lybeck brukte Etnedal som modell for Oladalen. Ved steinhvelvsbrua Lunde Bru står et minnesmerke over Sigurd Lybeck med skulpturer av hovedpersonene i tegneserien og forfatteren av "Livet i Oladalen" tegnet av Anders Bjørgaard.

Dette var ikke turens hovedmål, men det passet godt å svare "kallet fra naturen" på stedets ypperlige utedass med en innlagt fotoseanse og røykepause på trygg grunn.



Det egentlige målet var Skålelii der den ett år eldre fhv. naboen min har overtatt en seter som hører familien hans til og som er forsiktig ombygd innvendig til mer moderne fuksjonalitet. Dette innebærer solcelle-strøm, vedfyrt badestamp ute og platting med bålpanne. Stedet ligger litt opp i lia i forhold til veien Rust-Bakkebygda-Nord Torpa. Slekta til denne karen stammer fra Rust i Etnedal og det er også slektsnavnet. Vi vokste opp sammen her på Pedersenhjørnet på Lena. Faren til denne var i sin tid lærer på det som er i dag Lena - Valle Videregående Skole. Gamle-rust'en begynte sin lærervirksomhet i smia da skolen het Oppland småbruks- og hagebruksskole (Valle) på Lena. Skolen het bare "Småbruker'n" på folkemunne i min oppvekst. Da den opprinnelige smia og andre fasiliteter ble lite egnet til opplæring i vedlikehold av stadig mer avansert landbruksutstyr ble nytt verkstedbygg med teorirom bygget. Dette skjedde et par år før vi gutta kom i mopedalderen. Selv om vi nok ikke var like populære alltid hos daværende overlærer Rust p.g.a ungdommelige påfunn stod fasilitetene til fri disposisjon utenom skoletid mot at vi ryddet opp eventuelt søl og rot som oppstod som følge av mekkinga. Slike gyldne muligheter til verktøy og varme lokaler vinterstid ble benyttet og ivaretatt så lenge vi var mopedister. Vi var vant til å høre på voksne, eller ta konsekvensene. Ferdig snakket!



Men siden jeg ikke har vært på de kanter på mer enn 20 år, måtte jeg på turné til resten av mine tidligere naboer på hytte og fast bopel. Fra Skålelii geleidet jeg Neil på en skogsbilvei av nokså ny dato sørover åsen på østsiden av Etnedal til Matviksdalen ved vannet Garin. Har aldri kjørt den nyeste delen av veien før, og mye tørr løsgrus i veien dempet tempoet betraktelig. Søsteren til kameraten som er tre år yngre enn meg har overtatt styringa på Garasyn som foreldrene deres bygde da disse naboene mine var mindre barn.

Spåtind som er høyeste fjell mellom Torpa og Valdres ble så vidt med helt i venstre bildekant.
Men å utelate et besøk på bruket Mæhlum nede i dalen på hjemveien ville blitt tatt som regelrett majestetsfornærmelse mot den eldre generasjon Rust. Da lærer'n ble pensjonist for vel 20 år siden flyttet han og kona som er kolbuing til lærerens barndomshjem i Etnedal. Dem har jeg ikke snakket med etter de flyttet fra Lena. Så de ville naturlig nok ha ferske nyheter om det tidligere nabolaget. Ungene deres hadde flyttet til Nittedal og Hadeland noen år tidligere, så da måtte jeg til pers. Selvsagt gjorde jeg det ut fra respekt for eldre mennesker, men også fordi jeg syns jeg skyldte dem så pass mye etter å ha vanket daglig sammen med avkommet i vel 16 år. Selv om stemmen ble mer og mer preget at flere timers mer eller mindre konstant bruk var gamlingene fornøyd med rapporten. Med ett unntak; Mor Rust likte ikke at jeg dro fra Mæhlum uten å fått servering. Men hun godtok under sterk tvil at jeg kom rett fra kaffebordet på Garasyn og at jeg helst ville komme så langt hjemover som mulig før solnedgang. Det er ikke engang løgn at den svarte Lindstands MC-jakka i jeansstoff med kevlarforsterkninger og polstring ikke er varm nok når kvikksølvet synker under 20 varmegrader. Det er så mye mesh i den jakka at den rett og slett ikke egner seg i lavere temperaturer enn 20+.

[Desmo]

Er nesten ikke bryet verdt å skrive om dagens "tur" med Neil, for den ble bare vei 400 meter til sammen.
Hadde dem ikke stengt veien forbi eiendommen min p.g.a bygginga av den nye Coop Extra'n på naboeiendommene hadde bare de få metrene over Coop-eiendommen og eiendommen til han som driver selvvaskanlegget og har vaskemaskin inne i den ene enden av bensinstasjon-bygget som han eier jeg hadde kjørt på. Da det var mulig gadd jeg ikke å ta på meg hjelm når jeg skulle vaske sykkel. For det blir nesten å ta i å kalle det for kjøring. Men egentlig så skulle jeg jo gjort det for det blir jo definert som kjøring av dem som har noe med det; Politiet. Slik det er nå, da må jeg ut på offentlig vei for å komme til vaskeplassen. Det blir ikke riktig 100 meter til sammen tur-retur nr.43-vaskeplassen som er helt klart på offentlig vei. Å drive å dra hageslangen fra utekrana på motsatt side av huset i forhold til gårdpass nå i varmen gidder jeg ikke. Så da trær jeg Roof-halvhjelmen på treskallen og triller hele turen til vaskeplass og tilbake i 1. gir. Da klarer selv jeg meg med bare hjelm. Da er andre trafikanter den største trusselen og kjøreutstyr er ikke rustning.....
Neil bar preg av gårsdagens kilometre på tørr grusvei, så han var ganske støvete før vasken;


Etter en høytrykksvask ble han slik;



Har aldri brukt noe annet enn høytrykksspyler på MC siden -04 da Colgate-mopeden (DR-Z) ble kjøpt som 1. i nyere tid. Før noen hyler altfor høyt om at det er ikke måten å vaske MC på vil jeg bare si; Det går an å holde spylerdysa så langt unna ting som er ømfintlig for kraftig vannstråle at det er mindre farlig for sykkelen.....

[pollti]

Tok en tur til Gardermoen og så på flyene der. Noe som var litt artig var å se He111 ved siden av Spitfire og Junkeren. He 111 er jo et veldig lite fly i sammenligning med de to syntes jeg. Fin utstilling de har der. Etter flyglaninga gikk turen til Eidsvold for å se det nyoppussede huset. Det var jo blitt veldig fint det med ny tidsriktig tapet og greier. De guidede turen var jo riktig så bra den.
Fra Eidsvold så la jeg kurs til Oldemors Karjol fordi HG er livsfarlig når hun får lavt blodsukker så det tryggeste for meg er at hu får stappet noe inn brødluka Fin tur, selv i Skropelen som gikk nesten hele turen på cruise control som jo må være tegn på at en blir gammel ? Betenkelig

[Desmo]

Tok en tur til Gardermoen og så på flyene der. Noe som var litt artig var å se He111 ved siden av Spitfire og Junkeren. He 111 er jo et veldig lite fly i sammenligning med de to syntes jeg. Fin utstilling de har der. Etter flyglaninga gikk turen til Eidsvold for å se det nyoppussede huset. Det var jo blitt veldig fint det med ny tidsriktig tapet og greier. De guidede turen var jo riktig så bra den.
Fra Eidsvold så la jeg kurs til Oldemors Karjol fordi HG er livsfarlig når hun får lavt blodsukker så det tryggeste for meg er at hu får stappet noe inn brødluka Fin tur, selv i Skropelen som gikk nesten hele turen på cruise control som jo må være tegn på at en blir gammel ? Betenkelig

Sermandetja! Kulturell føde for Pollti med HG på slep...… Heinkelen er da ikke så liten? Tror du går litt i ball med hvilke navn som du knytter til hvilket fly du så. Gidder ikke å legge ut bilder med navn på museumsflyene nuh! Delegasjonen var en tur på nabohuset til Grunnlåven? Da var dere ikke på Eidsvold, men på Dal. "Det var ikke på Eidsvold de høye herrer møttes, det var påDal! Eidsvold er bare en liten stasjonsby, det! Nei, det var på Dal!" Aner ikke hvor han kameraten min som jeg har kjent siden tidlig 70-tall har den regla fra, men det er nå det samma. Den ble sitert av og til når han hadde "En påsa mæ øl" med seg i sin grønne Rekord C med "Torpaluke" (sånn ettermontert soltak i glass som man vippet opp i bak-kant for å lufte) fra slutten av september 1981. Han endte alltid i høyre-setet på fredag eller lørdag kveld og meg som innleid pilot. Trur kar'n lette aktivt etter meg når han hadde lyst på noen murere. Fant han meg i tide på ettermiddagen så tok han fram en plastpose som det klirret av, og spurte, "Du har vel bildilla i kveld?" Vel, med fersk klasse B i lommeboka og avhengig av å låne bil av enten O! Store! eller Min Gamle Mor så var jeg ikke videre sær og vanskelig å be. Ble adskillige mil som innleid pilot i den Rekord C'en en stund utover 80-tallet.
Men, nå må jeg riktig spørre Pollti, Her driver du og bygger opp image med billige biler reparert med lettbetong og greier og Hyse som MC? Og så drar du og HG til Oldemors Karjol for bespisning på en tur i retning Folkeskikken? Der røk imaget ditt så ettertrykkelig i dass, min ikke-så-riktig-gode-lenger Pollti. Er du bare full av jug og fanteri? Leter opp det mest fornemme stedet mellom Folkeskikken og Byen innafor som er å oppdrive? Eneste plassen i mils omkrets som har fått hjelp av han jålekuk…, unnskyld, jålekokken Hellstrøm? Finner jo ikke fôringsplass for "folk" der maten koster mer på denne siden av Gjelleråsen! Maten var sikkert god og greier, men jeg har da ikke bankkonto som tåler at jeg spiser på Oldemors...…. Det er en gammal skyss-stasjon/overnattingssted midt inne på Totenåsen mellom her og Hurdal. Der var det til å begynne med bare mulig å kjøpe kaffe, vafler, Totenkringle eller brus da jeg varmindre smågutt. Så fikk Torsætra ny eier, og mor Skullerud ville utvide utvalget med mer mat. Dette gikk fint og folk kom for å spise der. For maten var god, nesten som hjemmelaget, og med akseptable priser. Det ble selskapslokaler i Nedre Torsætern og kafe på Øvre. Skyss-stasjonen ligger i krysset der to av veiene til Hurdal skiller lag. Fra riktig gammelt var det to forskjellige drivere der, for de hadde ansvaret for at folk betalte bompenger for å kjøre på veiene over åsen. Men med bedre besøk på Øvre fikk mor Skullerud også ansvaret for bommen utenfor Nedre. Veiene eies av Toten Almenning Lodd Nr.4 og Torsætrene har hatt inntekter av å drive inn bompenger for almenningen. Dessverre måtte mor Skullerud gi tapt mot kreften, og nye eiere kom inn. Til å begynne gikk alt som før, og driverne ble nødt om å bygge på Øvre Torsætern for å servere alle som kom fra Toten- og Hurdal-siden for å spise søndagsmiddag. Maten var fortsatt like god, men prisene hadde steget litt, naturlig nok. Men de kunne fint forsvare det ut fra kvaliteten og utvalget på det som ble servert. Var ikke der så ofte, men når jeg fikk lyst på noe riktig godt. Kjøpte alltid Søndagsbuffet'en. Den kostet litt over 200-lappen, men da var det fritt fram å spise til en trillet etter å ha gaflet i seg av varme og kalde retter, desserter og en kopp kaffe etterpå. Den var inkludert i prisen. Så var det nok et eierskifte, men alt var som før. Og så begynte prisene å stige, og kvaliteten å synke. Siste gangen jeg var der med Neil kostet buffet'en mellom 350 og 400, og maten smakte som all annen veikro/kafè-mat ellers i landet. Dette er 2 år siden. Mor Skullerud satte sin ære i å lage det meste fra bunnen av, og nøye seg med mindre fortjeneste. Det gjorde også de første som tok over etter henne. Torsætra var begrepet for god mat den gangen blant serveringsstedene her i distriktet og driften gikk så det suste. Men når de nåværende, og pengegriske, driverne tok over ble profitt 1.pri. Og folk betaler nå full restaurantpris for mat du får kjøpt på alle serveringssteder langs mange norske veier. De har godt med kunder, men mange som jeg har snakket med her på Toten har sluttet å reise dit fordi de syns det samme som meg. Enn så lenge går det å drive slik, og fortsette å leve på det gode ryktet mor Skullerud bygget opp.