Vi skriver 14.november, hvertfall her på østlandet. Det har ikke blitt veldig mye kjøring siste månedene. Følte vel litt at lufta har gått ut av balongen etter en til tider noe hektisk sesong. Så etter siste treffet på Morttjernsberget har jeg nesten ikke kjørt. Noen småturer har det blitt, men minimalt. Og ting som er i ro ruster og forvitres.
Har tatt noen "pliktturer" for å rulle litt, men entusiasmen har vært skremmende lav.
Men nå kjenner jeg heldigvis Frank
@790ADV_R , en god venn i nøden. Han kjøper stadig sykler som må prøves. Så vi avtalte på fredagen at lørdagen må brukes til noe vettugt.. Joda, med bange anelser og full gass på en KTM SIXDAYS 450 med meg på slep bak på 800'n var ikke helt det jeg så for meg i min rustne tilstand uten gnist og entusiasme.. Jaja, jeg kunne jo snu hvis det ble for gæli...
Sov lenge i dag og rundt 9 kom det melding fra Frank, han var allerede på Svullrya selvsagt på to hjul... Joda, kom meg opp og fikk meg den obligatoriske koppen med Löfbergs Lila (svensk kaffe for de uinvidde, kjøpt på Europris på Kirkenær) og litt frokost. Så var det å fylle på litt morojuice på 800'n dra på seg grusbunaden og rulle innover skauen. Via meldinger underveis så meddelte Frank at han hadde vært en tur oppover til Velta allerede. Vi møttes ved grustaket omtrent..
Etter en 50m prøverunde på sixdaysen hans uten hjelm og hansker dro vi oppover. Han hadde funnet noen fine veldig tekniske ruter oppe ved sandbakken og dalen oppi der. Jeg tenkte mitt..
Jeg er ikke i stand til det her i dag. Jeg tror ikke jeg kommer til å kjøre slike steder noe mer..
Men Frank har en overtalingsevne som er effektiv.. Joda, vi kan jo prøve.
Opp til Raukmoen og inn i skogen. Ned noen bratte bakker mot elva og sandbakken. Den store dammen før sandbakken ble forsert med litt for korte ben oppå ene kanten i dype spor og hjertet i halsen. Jeg ville IKKE!!!!! legge meg ned i en diger vanndam.. Det gikk bra.
Frank freste videre. Vi skulle jo ta det pent.. Og det gjorde vi jo.... Jeg kjørte først da vi kom til sandbakken, og ga jernet og sladdet meg og freste opp hele bakken. Det var fine forhold i dag, passe vått og fint feste. På toppen pustet jeg lettet ut da Frank kom opp på siden av meg... han bare pekte ned igjen og kjørte. Ok ja, så jeg hadde satt liv, helse og sykkel på spill med å kjøre feil!!!!!
Ok, ned igjen, det og gikk bra. Men pokker jeg er ikke fornøyd med egen kontroll på denne 800'n.. Vinglepetter !!!! Og det skyldes selvsagt IKKE føreren, for jeg har sett masse videoer på jutjub og kan jo det her!!!!
Men tilbake til skogen.. Vi kom ned til elva og Frank hadde jo forsikret meg om at det her var bare fin vei. Litt teknisk men dog. Joda, over bekken 1.gang, gammel traktorvei med masse gress og glatt løv og ikke spor av grus. Regnvåte greiner dasket i ansiktet, visiret var åpnet for lenge siden og kroppstempen var allerede på langt fremskredet corona-nivå.
Veien var jo helt topp, og plutselig lå jeg der... Glatt som F...
Briller som dugger er noe dritt. Og det var noe som ikke stemte etter at 800'n måtte ha en liten hvil i veien borti der. Jeg løftet den opp igjen og ja, en liten kink i ryggen var jo der, men styret... Pokker ta. Skeivt. Etter en liten rådslagning fant vi frem verktøy og skrudde av et par ROX-risers.
Å steike ta, det ble forandring ja. Nå er 800'n til å kjøre med igjen. De er nå til salgs til høystbydende !!!!!!! Med litt justering av kjørestilling ble det en helt nye opplevelse. Fantastisk
Så vi freste videre og etter et par velt og litt nestenvelt så kom vi oss opp på andre siden av elva. Fytti katta for en dag.
Etter å ha kjørt sik-sak over den bekken med 6-7 nydelige kryssinger dro vi ned til Rotneblikk og spiste en bedre lunch før vi dro hvert til vårt. Jeg tok turen over Skasberget og gladgasset med en balansert sykkel med nydelig kjørestilling. Et par ROX-risere liggende i bagen bak meg... De kommer ikke på igjen.
Et siste bilde fra dagens tur.
Men kjørestilling. Jeg har erfart siste tiden at jeg de gangene jeg står å kjører så står jeg for mye rett opp og ned. Jeg blir for høyt opp. Ja sykkelens tyngdepunkt kommer lavt pga vekta på forhvilerne, men mitt tyngdepunkt kommer for høyt. Og sammen med at jeg har vært vant til tunge stødige Betty som har klart seg selv uten mine knær klemt altfor hardt i tanken. Så jeg må revurdere og trene inn en bedre kjørestilling rett og slett. 