Vi våkner til trafikkstøy og en hund som bjeffer. Natten har ikke vert veldig urolig, men vi har hørt noe mer støy enn tidligere på turen.
Vi går ned til frukost og finner et frukostbord som ser mer ut som et kakebord enn noe med god næringfor dagen. Vi forsyner oss etter beste evne i første runde og tar litt søtsaker for å smake litt i andre runde. Etter hvert som stadig flere Italienere kommer inn blir støyen fullt på høyde, om ikke verre enn tenåringsjentene på Nufenenpass. Vi ber pent om å få en kaffekopp som vi kan ta med ut heller enn å bli sittende inne. Solen skinner og temperaturen stiger igjen, det er nå mens vi sitter ute vi innser at mesteparten av hotellet er booket til et bryllup i løpet av dagen ig de fleste inne på frukosten er en del av familien. Ute på parkeringsplassen, rett forran de støvete syklene står en strøken brudebil. Vi tar turen bortom syklene etter frukosten før vi går opp igjen på rommet. Dekktrykk blir justert opptog vindskjermen blir satt i høy posisjon, i dag skal vi ut på asfalt og motorvei, vi er ferdig med grus for en stund nå. Vi havner på motorvei retning Torino, ser fint lite av byen i år, men sikter oss nordover etter byen er passert. Neste stopp er Aosta, en liten by helt Nord i Italia. Her er det enda mer sol og varme enn i Pinerolo, og enten treffer vi siesta tiden eller så har is kioskene i Aosta lidd hardt av konkurser, for å oppdrive en gelato før man krysser grensen til Sveits er ikke mulig...
Jaja, ingen gelato i dag, men vi skal uansett opp i høyden der det er kjøligere, neste mål er på grensen til Sveits og heter Great St Bernard.
Vi kjører ut av Aosta, litt ut på landevei, litt inn på hovedvei, litt usikker på hva GPS'en driver med men vi kommer på rett spor til slutt. St Bernard passet er fint det, men det er langt fra det mest spektakulære vi har sett på turen og en grei måte å komme seg nordover igjen. Vi tar en stopp på toppen, tar noen bilder og bestemmer oss for å sette oss ned for en eller annen form for lunch. Jeg sender Borg inn for å finne noe, hva som helst, han kommer ut med lokal flytende lunch. Bare så det er nevnt, både i Italia og Sveits er det ok å kjøre videre etter en slik, vi sjekket opp
"Lunchen" vel inntatt så setter vi kursen videre mot Sveits og har et mål for dagen der. Vi kommer ned til første by etter St Bernard passet, plutselig sier GPS'en at vi skal ta av, jeg protester ikke. Inn i noen smale gater og plutselig opp i en fjellside... Trodde kanskje hovedveien var kortere, men jeg stoler på Garmin.
Etter en del kjøring oppover har vi havnet en plass som heter Champex-Lac, en fantastisk fin plass langt oppe på et fjell. Jeg vurderer om vi burde stoppe å finne er hotell, men vi har en plan videre og kjører på. Veien ned fra Champex-Lac er så mye krappe svinger at et hvert stort fjellpass kunne blitt misunnelig. Ja St Bernard var flott, men kjøremessig var veien ned fra Champex-Lac til Martigny en betydelig større opplevelse på denne turen.
Vel nede i Martigny blir kursen satt mot Bern og motorvei, tiden går alt for fort som vanlig å vi må komme frem før det blir mørkt. Noen timer senere og noen mil med lane-splitting på motorveien så er vi fremme i Bern og finner et hotell med trygg parkering. I motsetning til sist vi overnattet i Sveits så er vi mer skeptisk på miljøet rundt.
Etter den vanlige prosedyren med dusj og øl er det ut å finne en plass som serverer lokal mat før vi legger plan for neste dag og satser på en god natt søvn.
