Re: Kom til Onkel - Mitt liv med GSA - Ledighet er roten til.....?
Posted: 26 Mar 2020 18:11
Drømmer om reiser man ønsker å gjøre og veivalg man ikke ønsker å ta er like mangfoldig som antall medlemmer i forumet (minst ).
Å snakke ned andres ønsker kun fordi man ikke ønsker det selv finner jeg å være litt for enkelt.
Helt konkret, Gibraltar - Nordkapp på 72 timer må da være litt av en utfordring. Men jeg vil også driste meg til å komme med litt betenkeligheter: Turen innebære en snittfart på ca 100km/t. Denne farta er det relativt lett å oppnå syd av Skagerak. Men straks man entrer den siste tredjedelen av ruten øker utfordringene dramatisk. Man er trett etter å ha kjørt i nesten 2 døgn allerede, veistandarden og fartsgrensene innbyr til mye lavere fart, og snittfarten lider ytterligere av at man kjører gjennom mange steder med redusert hastighet. De siste 100 milene er verst, med dårligste vei og stor fare for påkjøring av Rein og annet vilt.
Hvor stor denne risiko-faktoren er kan jeg ikke tallfeste, men jeg tror gutta velger riktig strategi når de begir seg på kortere ruter først. Ikke bare for å sjekke hvordan syklene funker, men også sjekke hvordan man selv fungerer med hensyn til tretthet og finne en rytme i kjøringen. Og hva som skal til for å holde snittfarten oppe.
Jeg må innrømme at jeg ikke deler OP's drøm om den type kjøring, men jeg finner det spennende å følge med og setter stor pris på at de deler sine erfaringer med oss andre.
Å snakke ned andres ønsker kun fordi man ikke ønsker det selv finner jeg å være litt for enkelt.
Helt konkret, Gibraltar - Nordkapp på 72 timer må da være litt av en utfordring. Men jeg vil også driste meg til å komme med litt betenkeligheter: Turen innebære en snittfart på ca 100km/t. Denne farta er det relativt lett å oppnå syd av Skagerak. Men straks man entrer den siste tredjedelen av ruten øker utfordringene dramatisk. Man er trett etter å ha kjørt i nesten 2 døgn allerede, veistandarden og fartsgrensene innbyr til mye lavere fart, og snittfarten lider ytterligere av at man kjører gjennom mange steder med redusert hastighet. De siste 100 milene er verst, med dårligste vei og stor fare for påkjøring av Rein og annet vilt.
Hvor stor denne risiko-faktoren er kan jeg ikke tallfeste, men jeg tror gutta velger riktig strategi når de begir seg på kortere ruter først. Ikke bare for å sjekke hvordan syklene funker, men også sjekke hvordan man selv fungerer med hensyn til tretthet og finne en rytme i kjøringen. Og hva som skal til for å holde snittfarten oppe.
Jeg må innrømme at jeg ikke deler OP's drøm om den type kjøring, men jeg finner det spennende å følge med og setter stor pris på at de deler sine erfaringer med oss andre.