Vi passerte visst Stavanger borti her… hmm, ja samme kan det være, man har da noen svinger å ta og veier å kjøre. Vi ruslet oppover mot Suleskard, planen hadde vært å ta ferga inn Lysefjorden osv, men tia ble for kort, og veien ble for lang og Kjell kjører så forbaska sakte… Skal tvangsmelde han på førerutviklingskurs med Senior MC neste år så lærer han at det er mer enn 1. og 2. gir på sykkern… Men ellers er han grei å ha med på tur.
På Tomtom'en som nå har kommet frem fra tåkeheimen som la seg over den i Bergen viser det hvor langt det er igjen til nærmeste bensinstasjon. Veldig kjekt nå man har bare 22 liters tank, er no dritt å kjøre tomt. Og ikke nok med det, den tomtomen er visst sponset av noen fotografer og, for det står og på skjemen hvor det er fotografer… unødvendig spør du meg, alle har da vel et kamera selv nå til dags..
Men ut ifra Stavanger begynte det å bli tynt med streker på bensinmålern, det var etter hvert 37 km til nærmeste pumpe, måtte bare forbi noen fotografer så kunne jeg fylle… Litt shaky når lampa begynner å lyse og jeg vet ikke heeeeelt hvor lang den går på bare lukta.
Jeg klarte det, denne gangen og. Puhhh. Da er det godt å vite at distriktets
STØRSETE leverandør har fuel på pumpene.
Betty ble fyllt til randen, en annen tank ble tappet og det bar i vei mot Kjerag.
Vi begynte å merke det i gamle kropper at vi hadde gjort unna noen mil..ja i hvert fall han Kjell, men han beit tenna sammen og var tapper. Veiene snodde seg lekkert opp fra havdis og saltfokk opp mot fjellet. Sjølukta og saltet hang nok igjen selv om jeg prøvde å lufte meg i beste Titanic stil på ferga.
Forresten ikke rart det blåser her, det står jo faan hakke vifter og blåser over alt....
Vi svingte av veien som går til Kjerag og jeg bare koooooste meg innover. Bobiler og andre bugs var det velsignet lite av innover mot Kjerag. Sola skein veien var tørr, Kjell var bak et sted (selvfølgelig, han holder fartsgrensen den gutten) og jeg bare lekte Betty gjennom svingene. Stoppet et par ganger og ventet 5-10 min på Kjell for å knipse noen bilder da han putret forbi,

for så å hive meg på, opp i bakskjermen hans, et par kraftige tut fra Bettys Strebel Nautilus fikk han ut på kanten og jeg kunne gire opp i både 2. og 3. gir. Dette var bare deilig, måtte nesten kjenne etter da jeg kom frem…. Jo jeg var tørr..Bortsett fra litt svette.
Parkerte på plassen ved Kjerag og løp bort til Kjeragbolten. Fallskjermen hadde jeg selvsagt med da jeg visst vi skulle hit… Fanget god luft ganske raskt og fikk en god frittfall før jeg dro i snora og kikket opp, ja skjermen hadde åpnet seg, jeg var igjen fri som en fugl og seilte ned mot vannet i deilige sirkler……

Du Pål skal vi gå inn å få oss noe drikke? Det var'n Kjell som hadde ankommet og rev meg ut av drømmen. Kameraet ble fisket opp av tankveska og vi gikk rundt på fotosafari på ytre balkong.
Kjøpte oss hver vår dyreste brus ever og tok en kjapp vurdering… nei vi har kjørt sååå mye svinger så de 22 ned til bunnen står vi faktisk over…
Tok heller en prat med en italiener som var på tur med sin V-Strom. Han hadde kjørt fra Italia alene og var på tur rundt. Han var velldig stolt av sykkern, spesiellt da han vinket meg med bort for å se på km-måleren… Den viste 78542 km… Det var jo bra sa jeg, ikke mange som kjører så langt med en japse… Og så god som jeg er tvers igjennom og i rettferdighetens navn nå jeg fikk se på hans så skulle han få se på min.. Så fikk han med bort til Betty og pekte på tallene 150 104 km. HAHA, den satt den tenker jeg din spagettidegos, kom ikke her og kom her med moppeden din. Han dro videre… Neste år skulle han til Marokko.
Ja for Betty passerte faktisk 150 000 km på turen.. Nå kjørte jeg 1km for langt før jeg opdaget passeringen, litt ok egentlig, for ingen tar jo bilder når sykkern har passert 150 001...

Så vi dro tilbake til veien over Suleskar og videre mot Setesdalen. Disse veiene kan ikke beskrives med ord. Det må oppleves.
Og mere slepp skulle det bli. Jeg hadde en annen opplevelse og av mer kjøreteknisk art, det var nok ned svingene til Dalen. Jeg klemte sykkern inn i en høyresving i litt for stor fart og merket plutselig at bakhjulet slapp, mulig jeg slakka litt fort på gassen eller noe så den slapp. Var litt utpå kvelden så tempen i vegen var kanskje lavere. Men det var faktisk en litt ok følelse. Fant fort grepet igjen og det var litt mestringsfølelse, det kunne ha blitt vondt og dyrt.
Slepp foran – Check
Slepp bak – Check
Sånn
På Dalen fant vi ut at mat må man jo ha, og butikkene i Telemark stenger ikke kl 22, eller 21 men kl 20.00. Og klokka hadde rukket å blitt 21.45. Ole's Pizza kunne friste med Pizza eller rekesmørbrød, han skulle jo stenge snart han og… Jøss for en gjeng..
Vi koste oss med Oles pizza med det velklingende navnet Telemarkskanalen.. En helt ordinær ok rett frem rund pizza. Noen lokale størrelser kjørte opp og ned i gata med maks bass på anlegget og sjekket om stedets smårips var klar for plukking…
Vi var trøtte og slitne. Kjell ville finne en random plass i skogen å slå opp telt….. hmmmm. Skeptisk. Slå opp telt langs veien hvor andre pisser og driter frister ikke meg, så jeg dro på i tet og holdt ut til Åmot i Vinje, så noen småblinkinger i lysa bak med da vi passerte noen pisseplasser, men lot meg ikke merke ved det. Scala rideren hadde for lengst tatt kvelden så han fikk ikke kontakt der heller. Så det ble Groven camping, måtte ut med 180 penger hver for teltplass, det nærmet seg nok faretruende smertegrensen for enkelte av oss uten å nevne navn….
Det ble faktisk en lunken White Ipa og en liten konjakkdram før vi rullet inn i hver vår pose i teltene.
Frokost dagen derpå, siste dagen på tur… Det var nesten vemodig.
Vi kjørte videre opp mot Rauland, videre over til Rjukan hvor vi tok oss tid til Vemork og en museumsrunde.
Det var faktisk verdt en stopp. Her fikk vi litt nærkontakt med gutta og jentene som jobbet og ofret mye for at vi i dag lever i et fritt land. Møtet med ansiktet til disse folka ble faktisk veldiig sterkt..
Dama i resepsjon klarte faktisk å styre samtalen over en billett slik at hu fikk fortalt at hu og hadde mottorsykkel, 125ccm. Veldig artig jentunge, jeg måtte gå bort til hu etterpå og ønske hu en god sommer videre og at vi sees på veien

vurderte å gi hu en femmer og at hu kunne ringe meg om 5 år da hu hadde litt større sykkel osv, men droppet det. Blir fort mye mas av slik.
Dette er ikke mopeden til dama i kasse, men stilig sak..
Det ble nok produsert litt strøm her og. har nok ruslet noen elektroner over disse børstene gjennom tiden
Industridesign fra før i tiden er takknemlige fotoobjekt.
Vi dro fra Rjukan oppbygget og takknemlige for både ferga som ble sprengt og tiskera som ble lurt. Det var litt annet av industrihistorie der og … noe vannkraftgreier og salpetersyre eller noe slik …
Austbygdi og over Imingfjell mot Geilo. Lite bilder her, han Kjell har fått opp farten, det nærmer seg gjenforening med kone… Så han finner en snarvei over fjellet til Vats.
Ahh enda en deilig grusvei på mine asfaltdekk.. Det gikk oppover i fine svinger og vakker natur, så plutselig bikker det nedover igjen. Egentlig ingen bombe med nedoverbakker etter en oppoverbakke, men for en østlending som ikke er vant til støtte bakker enn en middels låvebru så ble dette litt bratt. Men pytt, jeg har da vært på kurs og jeg har ganske mye erfaring fra You Tube… Vi satte utfor… Å steike ta, dette gikk litt fort. Glad jeg har ABS tenkte jeg, det er jo så bra. Først litt brems bak for å klemme ned fronten så…..
HALLOOOOOO JEG SA LITT BREMS BAAAAAAAAK….
Grøftekanten kom farlig nær og ABS'n jobba på spreng for at jeg skulle ha 0 brems på løst underlag, (og ABS enheten var levert av IS). Jeg så grøfta kom, dvs den var der helt rolig og ventet på meg i yttersvingen, det var jeg som låste blikket på den avgrunnen som hadde slukt Betty og halve meg og nærmet meg faretruende… Jeg hørte trommehvirvler og ting begynte å passere i revy…. Da jeg kom til 1.klasse på barneskolen i revyen og den første forelskelsen i Hilde så kom jeg på at hallooooo, du skal ikke se dit du ikke skal. Løft nå blikket du raske gutt… Visst søren, Hilde fikk jeg ikke allikevel så den skuffelsen var ikke verd å oppleve igjen så jeg svingte inn på veien igjen og kjørte videre, men dæven steike det var nære på… Jeg sendte noen tanker til mer erfarne forumkompiser som hadde prøvd å hinte at det var litt annerledes på løs grus…. Jeg bestemte meg for å være litt mer ydmyk og bryte sammen og tilstå så fort jeg kom hjem….
Nå kan det sies at det var igjen 0,001 mm belegg på klossene bak da jeg kom hjem..
Vi kom ned like hele og Kjell fikk tilbake kona si. Ydmykt hadde hun ventet på han imens vi hadde vært på guttetur…
Det ble mat og kaffe og goprat med svigerfar hans Kjell før vi skulle videre. Kjell skulle ha med kona og enda flere pakksekker fra O.B.Wiik og hadde tenkt seg samme turen som meg over fjellet til Hemsedal, så vi kunne jo slå følge… Ehhh, to på, masse pargas…. Tenker vi sier hadet nå jeg, og så stikker jeg foran..
Da var jeg alene igjen … Fant igjen veien opp lia i Vats og fjellet lå snart for mine hjul igjen. Jeg tok meg tid til å stoppe og justerte styret opp i stå-å-kjøre-posisjon. Her skulle det kjøres fjellveger.
Så det var opp å stå fra Vats og til jeg kom ned til Valdres. 10 mil stående, tenkte jeg måtte teste ut hvordan det gikk. Var støvla stive nok? Skal jeg teste pivotene hans Willy? Orker beina mine det… ?
Det blir i grunn ja på alle spørsmåla. Jeg hadde en knalltur over fjellene. Det å stå å kjøre slik innover fjellet er helt ubeskrivelig,
inntrykkene er så mektige,
tankene på den fine turen vi hadde hatt, folka vi hadde møtt, alt vi hadde opplev, og jeg var sliten… Sikten ble litt uklar til tider så det rant nok en tåre eller tre inne i hjelmen av ren og skjær begeistring og glede. Pokker han er så sentimental og mjuk denna skrotten og.. Men det er meg det og.
Her kommer jeg ned mot Hemsedal
Veien gjennom Valdres over Dokka til Gjøvik var litt transportetappe, jeg begynte å bli sabla sigen og trøtt… Han Kjell ble veldig trøtt en dag og kjøpte seg et par bokser med Battery… Dette må prøves…
Svingte inn på en Shell på Gjøvik og kjøpte en Battery. Kjell laga nesten gnagsår i øra på meg den dagen, så jeg nøyer mg med 1...Det burde vel holde hjem… Ehh kanskje jeg burde ta en rett før jeg kom hjem og ??? Men gjorde jeg det ? Derom tier sagaen.
Gjøvik, veien om Hamar og Elverum… blææææh orker ikke. Tar langs Skreia, ned til Minnesund og over Gullverket. Odalen og Kongsvinger. Plutselig var jeg hjemme igjen…
Var greit å lande igjen, men det blir en tomhet etter en slik tur. Mange mil med opplevelser, mange timer med konsentrasjon, både nær Ojda og nær grøften opplevelser så plutselig ikke noe mer.. bare minner.
Som jeg skrev i starten tror jeg. Det er fint med referat for da får man bearbeidet og opplev turen flere ganger, nesten som det er fint med diggitale kamera, for da kan man begynne å mimre med en gang.
Takk for følget til Kjell, for all service i Bergen, god tur til Italiener'n til Marokko, dama med 125ccm på Vemork, blondinna i Skudeneshavn som solgte tjukkaser og en spesiell takk til alle de vi møtte som holdt seg på sin side av veien.
Koselig at du har giddi å lese dette, jeg gleder meg til å på tur snart igjen.
Et siste bilde fra fjellheimen
