MC-forumet.no

Den generelt lave arbeidsledigheten i Norge kommer blant annet av sysselsetningen i olje og gass sektoren. Denne virksomheten vil etterhvert bygges kraftig ned, og det er trolig tidligere enn folk tror. Ny teknologi inne seismikk sektoren kan kanskje gi oss muligheten til å hente opp "sort gull" fra steder det i dag ikke er lønnsomt, men en gang vil det ta slutt. Ettersom vi ikke utelukkende kan holde på bytte tjeneste oss nordmenn i mellom, er det nødvendig å gjøre norske produkter attraktive.

En side av saken er at vi bare har sett begynnelsen på utviklingen av nye markeder i øst-Europe, samt en enda større vekst i Asia. Et av de største problemene Norge har som en følge av høy avgifter, er at våre produkter og tjenester har veldig høye produksjonskostnader (høye lønninger og høy pris på elementer de eventuelt må kjøpe fra andre leverandører). Prisen blir dermed lite konkurransedyktig. Vi kan forøvrig heller ikke forvente at vi skal kunne konkurrere på pris med disse markedene. Det som virkelig er et problem er at produksjons kostnadene våre er høye selv sett med vest-Europeiske øyne. Det vil ikke være mulig å forsvare en høy pris med høyere kvalitet. Bare se på Tyskland. De er kjent for å være utrolig dyktige ingeniører, men sliter likevel med sterk konkurranse fra nabolandene, og stor utflagging av nasjonale selskaper. De har dessuten et langt lavere kostnadsnivå enn oss. At det samme vil hende i Norge har vi allerede sett eksempler på.

Resultat for Norge på sikt: Høyere arbeidsledighet, utflagging av bedrifter, erstatte arbeidskraft med maskiner og høyere kostnader til støtte uten muligheter til å hente inn de nødvendige midlene. Høyere skatter og avgifter vil jo bare forverre problemet ytterligere.

Dere ønsker sikkert ikke å lese alle mine argumenter på dette området (og er sikkert glade for at jeg ikke tar for meg flere sider av innleggets problemstilling), så jeg skal avslutte her foreløpig.

Dominator wrote:Jeg har aldri skjønt hvorfor vi har årsavgift på bil. Hvorfor har vi ikke årsavgift på helsetjenester?

Vi har årsavgift på helsetjenester. Det er ca 5% av lønna di som blir trukket som folketrygdavgift, innbakt i den vanlige skatten.

Vi bruker ca 0,9 % av BNP (Brutto nasjonal produkt) på såkalt U-hjelp. En ting er å se på det som Goodwill-investering, en annen ting er å tenke på om ikke dette er en investering i færre innvandrere? U.hjelpa er jo i utgangspunktet tenkt for å bygge opp infrastruktur og jobbmuligheter i mottakerlandene. Hvis vi på denne måten kan forebygge krigslignende tilstander, sultkatastrofer og andre ting som gjør at folk flytter fra sitt hjemland til f.eks Norge, har vi vært med på å stabilisere situasjonen både for dem og for oss. Tror nok at vi med mindre u-hjelp ville hatt større ustabilitet i mottakerlandene og mer folkevandring på jakt etter arbeid og mer stabile boforhold.

Nå bidrar vel ikke olje-sektoren med så stor del av jobbene som det kanskje ser ut til, ut fra inntektene den gir. Men at vi må begynne å tenke på hva som skjer etter oljen, og hvordan vi skal opprettholde og finansiere samfunnet vårt, er helt klart.
En tanke er kanskje å vurdere hvilken standard vil vi ha og hva vil vi betale/ofre for å ha denne standarden. Både bil og MC er luksus, og da er det også greit å betale for den.
"Alle" vil ha bedre skoler, bedre sykehus, bedre eldreomsorg, bedre veier, færre ulykker, leve til de er 150... Alt dette koster. I USA betaler de fleste av egen pung. Offentlig trygd finnes, men gir en minimumsstandard som jeg går ut fra at de fleste som kjenner Norsk standard ikke vil leve med i lengden.
Vi vil ha hele lønna vår selv, ikke sant? Og vi har et lønnsnivå som er bortimot det høyeste i verden. Selv om vi er flinke og effektive arbeidere, betyr det at våre produkter blir dyrere enn tilsvarende produkter produsert i lavkostland. Spørsmålet blir igjen standard, og hva vi vil betale for standarden. Vil vi beholde den standarden vi har i dag, må vi begynne å selge dyrere produkter, som ikke kan lages billigere andre steder. Det betyr igjen at vi må skaffe oss forsprang, og det gjør vi ved å spesialisere oss.
Høres nesten ut som en forelesning på Handelshøyskolen, men det er faktisk slik. Skal vi beholde den standarden vi har lagt oss til må vi selge våre produkter dyrere enn konkurentene, og det må være produkter de ikke har.
Og så var det et spørsmål om utgiftskutt. F.eks har forsvaret en del ledere som med fordel kan fjernes (i andre bransjer blir de kalt inkompetente). F.eks når man fjerner internrevisjonen med den begrunnelsen at den ikke trengs, for dagen etterpå få rapport om at vi har brukt 1 milliard mer enn budsjettet, da er det noen som har et forklaringsproblem, og det er ikke revisoren.
Lurer på om økonomi og driftsplanlegging er fag på krigsskolen?

medic1136 wrote:Men kanskje ho game tante olga, som ikke har råd oppvarming om vintren slipper å fryse ihjel.
Kan hende at ola, som ligger på sykehus slipper å vente i 12 mnd på en opereajon, men får den etter 6mnd.
kanskje du får politiet på stedet litt fortere når noen prøver å rappe syklen din.

Om folk faktisk ikke har råd til å betale oppvarming, får de det dekket på sosialkontoret. Forøvrig vil som kjent økt offentlig forbruk øke inflasjonen. Derfor vil vi ikke få full valuta for pengene ved å bruke mer i Norge.

medic1136 wrote:Greit at norge er en velferdsstat uten like, men det må da være bedre å bruke pengene på vår velferd først, så kan vi heller sende de pengene som blir til overs til ulandene. På den måten så kan vi ta oss av både våre egene som trenger hjelp og de i u-landene som trenger hjelp.

Utfra din definisjon vil det aldri bli noe til overs.

Kosh wrote:Forøvrig vil som kjent økt offentlig forbruk øke inflasjonen. Derfor vil vi ikke få full valuta for pengene ved å bruke mer i Norge.

Vel, det der er vel sannhet med modifikasjoner, og en påstand som både Ap og Høyre har ridd lenge uten at den blir mere riktig for det.
Økonomen Keynes forfektet høyere offentlig forbruk i nedgangstider ville motvirke den økonomiske nedgangen. Dette ble prøvd og brukt på 1930-tallet av Roosevelt i USA, hans "New Deal"-politikk var basert på teorien om høyere offentlig forbruk ville snu nedgangen. Vi får vel aldri svaret på om det var 100% vellykket fordi en viss Adolf startet den andre verdenskrig og dermed dro verdensøkonomien opp, særlig den amerikanske. Men det som kan sees ut fra tredve-åras motkonjunkturpolitikk var at flere kom i arbeid, og at økonomien begynte å gå oppover igjen.
I dag er det en vedtatt "sannhet" at markedet regulerer seg selv, og at det offentlige ikke skal gripe inn med reguleringer av arbeidsmarked, strømforsyning osv. Til en viss grad er det nok riktig at enkelte markeder kan regulere seg selv. Men hva definerer vi som marked, og hvor store svigninger godtar vi? I Norge har vi en smertegrense på ca 10.50 for bensinen. Over det skriker "alle" opp om høye bensinpriser og høyt avgiftsnivå. Avgiftene er ca 2/3 av bensinprisen. Skal vi regulere avgiftene i takt med råoljepris og dollar? eller skal vi ha et fast avgiftsnivå og la oljeselskapene ta ut sin fortjeneste i mellomrommet mellom avgiftene og utsalgspris? Mulig at oljeselskapene ikke vil øke sin fortjeneste hvis avgiftene går ned, men er vi sikre på at avgiftssenkning vil føre til lavere bensinpris? Råoljepris og dollarpris vil fremdeles være gangbare argumenter for å øke bensinprisen.
Det er hele tiden et spørsmål om hva vi definerer som akseptabelt nivå på offentlig styring. Hvis vi godtar et høyere nivå på offentlig styring, vil også sannheten om at økt forbruk av felleskassa til offentlige oppgaver som sykehus, eldreomsorg, skole... er inflasjonsdrivende, ikke være relevant lenger. For da vil man finne andre løsninger for å holde inflasjonen nede.

Kosh wrote: Utfra din definisjon vil det aldri bli noe til overs.

jo da, ved å halvere det vi gir i u-hjelp så er vi godt på vei med å hjelpe våre egene. Og fremdeles så vil vi gi så det monner i u-hjelp.

6 milliarder vil gjøre MYE på de områdene jeg nevnte.

Nå har vi gitt u-hjelp til spesiellt Afrika så lenge jeg kan huske (er over 40), men det ser jo ikke ut til å hjelpe. De lever akkurat likeens som for 20 år siden og kriger like mye. Er det ikke da på tide å vurdere iallefall formen på u-hjelpen? Katastrofehjelp er noe helt annet. De skal vi selvsagt yte. Krig er selvforskylt og ikke katastrofe.

MC-fantom wrote:Nå har vi gitt u-hjelp til spesiellt Afrika så lenge jeg kan huske (er over 40), men det ser jo ikke ut til å hjelpe. De lever akkurat likeens som for 20 år siden og kriger like mye. Er det ikke da på tide å vurdere iallefall formen på u-hjelpen? Katastrofehjelp er noe helt annet. De skal vi selvsagt yte. Krig er selvforskylt og ikke katastrofe.

har du ikke sett reklamen med den gutten? han som svarer sin far med: "for denne sjøstjerna betyr det ALT"?

Men skal ikke ødelegge samvittigheten til alle her helt er litt enig at en omstilling av støttene kunne være et postivt tiltak. Jeg jobber selv i butikk og ser hvor mange tonn helt fin mat vi hiver hver uke, kunne ikke slikt blitt brukt der nede?
snakker ikke om varer utgått på dato, men for eksempel ferske bakevarer som er en dag gamle må vi bare hive rett i søppelet

Er det ikke en del bakerier som gir dette til griser og "fjøsdyr"

Den reklamen kan jeg ikke huske å ha sett. Problemet med maten er at blir vanskelig å få den fraktet nedover.

Gixxerman wrote:Er det ikke en del bakerier som gir dette til griser og "fjøsdyr"

joda, men tror ikke grisene bryr seg om de får utgått mat

For å si det slik, vi kunne iallefall brukt halv milliard og prøvd, kunne ikke skade særlig