MC-forumet.no

Trodde folk var ute etter biler med litt pulver jeg.

Men jeg kan forstå at du ikke benytter mitt forslag. Du har jo bilen i garasjen, og du kan jo sette den fotoveggen foran i tillegg


Sent from my iPad using Tapatalk

Kan bli litt huskaldt hvis jeg flytter den veggen foran garasjen. For da vil huset mangle en noe så vesentlig som en vegg! Og så mye arbeid det vil bli å rive ned veggen når jeg skal ta ut bilen.......

Kanskje like greit å kaste apparatet rett i søpla. Velg en litt stor søppelpose og pakk annen søppel rundt, så er det ingen som ser det [emoji6]


Sent from my iPad using Tapatalk

Det er en løsning. Men tenk om søppeltømmeren tar sekken og løfter den så bunnen revner? De er jo ganske tunge disse apparatene.

Det er et poeng. Dessuten lager de jo ikke søppelposer så solide som før. Jeg husker de gamle posene som muttern fikk da hu handlet på Samvirkelaget. De var hvite med en stor "S" i orange på hver side. Det kan være at bokstaven var hvit med orange ramme, det husker jeg ikke. Men poenget var at det var en godt synlig S på for og bakside. Og min kjære mor klippet hull til armene i posen, og dermed hadde vi supermann-drakt. Det var tider det...


Sent from my iPad using Tapatalk

Posen var hvit med oransje s. Jeg husker dem godt, for jeg har et samvirkelag like bortenfor meg. Eller som det nå heter Coop Prix.

Fikk dere frimerker når dere handlet der? Muttern fikk sånne remser med frimerker hver gang. Tror egentlig de skulle limes inn i en bok, så kunne man få et kaffeservice når man hadde handlet der i hundre år eller deromkring. Så når vi gikk lei av supermann, kunne vi leke postkontor.


Sent from my iPad using Tapatalk

Dem som var coop-medlemmer i gamle dager hadde ei lita bok. Der ble det skrevet inn hvor mye dem hadde handla for.Slik var det i hvertfall på Lena Samvirkelag. Vi ble ikke medlemmer før det ble Prix, og da fikk vi et kort som vi registrerte innkjøpene med.

Unga i dag har ingen av de morsomme tingene som fulgte med fra butikkene den gang. Det var mer stas å handle før. Muttern handla vanligvis hos nærkjøpmannen, men det hendte jo at det skulle storhandles, og da bar det med Fiat 600 til senteret. Og der hadde Elisabeth Granneman kjolebutikk [emoji15]


Sent from my iPad using Tapatalk

Vi brukte å reise til Gjøvik for å handle av og til da jeg var liten. Men det var ikke bare å reise hvis vi bare hadde ett ærend. Neida, vi "samlet opp" så vi hadde flere ting vi skulle kjøpe. Det var liksom litt stas å ta en lørdagstur til Gjøvik. For da ble det en biltur og å gå i butikker å se på spennende ting. Nå for tida er jo unga med på alt i fra dem er så vidt tørka av jordmora, og bilkjøring er dagligdags.

Ja. Holder nok ikke med Elisabeth Granneman for å begeistre unga nå lenger.


Sent from my iPad using Tapatalk

Lurer på hvordan disse overstimulerte krapylene takler arbeidslivet når de blir gamle nok til det.

Da er det antagelig ikke noe arbeidsliv igjen, slik vi kjenner det.

Nå skal jeg opp til min niese i bursdagselskap. Der er det bl.a en "snart sju åring" som venter på sin gamle grandonkel. Tenkte jeg skulle få lært han noen triks og få litt fres på barneoppdragelsen [emoji1]


Sent from my iPad using Tapatalk

Du får være forsiktig så du ikke driver foreldrene helt fra konseptene.

Det gikk fint. Jeg lærte han å lage helikopter av et neshorn og en meter med sløyfebånd. Det var mest moro når nesehornet løsnet fra båndet og fortsatte i geostasjonær bane rett i bokhylla. Viktig at ungene får utviklet sine kreative evner.

Så lærte vi begge to at en liten pekefinger kan få mange kule farger hvis man bare surrer en hyssing hardt nok rundt fingeren. Etterpå lærte jeg hvor vanskelig det er å knyte opp hyssingen når den er surret hardt nok rundt pekefingeren.

Så testet vi hvor langt en lekebil kan fly ut fra en bilbane. Med litt ekstra fart ut rampa, kan de faktisk fly helt til der trappa ned fra annen etage starter, og farten øker når bilen dundrer nedover trappa. Hans mor syns ikke det var like kult.


Sent from my iPad using Tapatalk