MC-forumet.no

Mange hobbpsykologer rundt omkring, men jeg anbefaler nok en som er proffesjonell i dette tillfellet

Adele wrote:

ashland wrote:

Adele wrote:Jeg mistet kjøretimen for noe som ikke var helt min feil og ble så sint at jeg ødela den 5 uker gamle telefonen... så nå sitter jeg uten kjøretimer, kansellerer div. timer jeg skullepå denne måneden for å spare penger og bestiller en ny telefon...igjen...

Ikke bra!

Sats på noe amerikansk istedet, skal godt gjøre for å ødelegge en Sonim
Har hatt som jobbtelefon, går ikke å ødelegge...

Det nytter ikke..jeg hadde ødelagt den også.. eller så hadde jeg ikke brydd meg om den og ødelagt noe annet.. jeg er nemlig ganske rasjonell når jeg er sint, jeg ødeleegger abre ting som har en verdi for meg. Enten det at de koster mye eller at de bestyr mye for meg. Så jeg ødelegger bare viktige ting.. modell-bilsamlinger, tegninger jeg har laget, hodetelefoner, datamaskiner, telefoner, favorittplaggene mine..

JK95 wrote:Start med å tenke på at jo mer du knuser, jo mindre har du å bruke på MC? Deretter, skaff deg innbo og idiotforsikring til din neste mobil Ellers har jeg egentlig ingen tips å komme med, da jeg ikke opplever slikt selv...

Det hjelper ikke..jeg vet jo at jeg ikke har penger nok til det.. men.. det skjer så plutselig.. jeg er liksom rolig..også går det bare 10 sekunder til hodet er full av frustrasjon og jeg klarer ikke å hhadde det nok gått olde all den frustrasjonen inne.. Jeg er ikke så sur fordi jeg mistet en kjøretime..det er liksom alt sammen.. og jeg kan klare å holde meg rolig foran andre eller når jeg er alene og opplever følelsene separat, men når alt kommer samtidig så..føler jeg meg litt som hulken.. det bare eksploderer.

Da hadde det gått utover mye annet, kan nok anbefale å ta en titt...

Det var denne jeg hadde


Kan evt dette være noe
http://www.fighter.no/Shop/Product/Figh ... /16012-000

Jeg trenger egentlig telefon..fordi..jeg blir veldig nervøs og jeg må ha noe på fikle med.. så jeg har alltid med meg noe jeg kan fikle med også kan jeg sette på musikk og da stresser jeg ikke. Så jeg må ha noe jeg kan høre musikk med hah. Men den tålte mye!

Jeg har faktisk tenkt på kick-boxing..men jeg vet ikke helt om jeg hadde passet inn /:.

Jeg mente ikke "går over med en gang", men at det faktisk kan litt tid før det til slutt går over.

Et av mine første minner er av at jeg klinker hånda gjennom glassdøra i huset vårt, fordi pappa tråkket på sandslottet mitt når han vasket vinduer i huset. Var sikkert ikke mer enn 4-5 år gammel, men det ble et lite legebesøk for litt lapping av hånda. Etter det var det en lang rekke med knuste ting pga et sinne som gjorde at ting gikk i rødt (ikke svart, jeg har alltid hatt glødende rødt sinne). Jeg ble så sinna at jeg kjente det fysisk i hele kroppen, og det MÅTTE få utløp - gjerne via knyttnevene. Hull i dører, gipsvegger, knuste klokker og andre ting. Ikke noe god måte å oppføre seg på, og for min del så ble det til slutt slik at man nesten ventet på/lette etter en anledning til å få lov å bli rasende. Heldigvis klarte jeg som regel å trekke meg rolig unna andre før det smalt, men det var et par ganger jeg ikke gjorde det.

For meg virket en kombinasjon av å lese noen bøker om emnet (sinnemestring), og samtidig sørge for at jeg fikk blåst ut litt fysisk (kickboxing/jiu jitsu/løfte vekter).

Så rullet jeg videre inn i 20-åra, fikk andre ting å holde på med og temperamentet roet seg sakte men sikkert ned. Jeg må fortsatt telle til 10, messe for meg selv at "JEG ER IKKE EN MANN SOM BLIR RASENDE" i ny og ne, men det er lite knusing av ting om dagen

Tommas wrote: For meg virket en kombinasjon av å lese noen bøker om emnet (sinnemestring), og samtidig sørge for at jeg fikk blåst ut litt fysisk (kickboxing/jiu jitsu/løfte vekter).

Jeg må fortsatt telle til 10, messe for meg selv at "JEG ER IKKE EN MANN SOM BLIR RASENDE" i ny og ne, men det er lite knusing av ting om dagen

Nå er det gått over fra "ting" til nærmeste vedkommende da eller etter du begynte med boxing [emoji28]


Sent from my iPhone using Tapatalk

Blir lite slåssing når man er førti, feit og fraskilt


For å være bittelitt seriøs igjen: det er ikke noe givende i lengden å bli sinna for alt, bedre å bestemme seg for å ta tak i det. Finnes masse å lese om emnet, for overraskende nok så er det hverken et nytt eller unikt problem

Tommas wrote:Blir lite slåssing når man er førti, feit og fraskilt


For å være bittelitt seriøs igjen: det er ikke noe givende i lengden å bli sinna for alt, bedre å bestemme seg for å ta tak i det. Finnes masse å lese om emnet, for overraskende nok så er det hverken et nytt eller unikt problem

Jeg er riktignok ikke fraskilt, men jeg er førti (snart) og feit
Blitt lite slåssing de siste 15 årene ja. Men ørepirking blir det mye av

Tommas wrote:Jeg mente ikke "går over med en gang", men at det faktisk kan litt tid før det til slutt går over.

Et av mine første minner er av at jeg klinker hånda gjennom glassdøra i huset vårt, fordi pappa tråkket på sandslottet mitt når han vasket vinduer i huset. Var sikkert ikke mer enn 4-5 år gammel, men det ble et lite legebesøk for litt lapping av hånda. Etter det var det en lang rekke med knuste ting pga et sinne som gjorde at ting gikk i rødt (ikke svart, jeg har alltid hatt glødende rødt sinne). Jeg ble så sinna at jeg kjente det fysisk i hele kroppen, og det MÅTTE få utløp - gjerne via knyttnevene. Hull i dører, gipsvegger, knuste klokker og andre ting. Ikke noe god måte å oppføre seg på, og for min del så ble det til slutt slik at man nesten ventet på/lette etter en anledning til å få lov å bli rasende. Heldigvis klarte jeg som regel å trekke meg rolig unna andre før det smalt, men det var et par ganger jeg ikke gjorde det.

For meg virket en kombinasjon av å lese noen bøker om emnet (sinnemestring), og samtidig sørge for at jeg fikk blåst ut litt fysisk (kickboxing/jiu jitsu/løfte vekter).

Så rullet jeg videre inn i 20-åra, fikk andre ting å holde på med og temperamentet roet seg sakte men sikkert ned. Jeg må fortsatt telle til 10, messe for meg selv at "JEG ER IKKE EN MANN SOM BLIR RASENDE" i ny og ne, men det er lite knusing av ting om dagen

Aiida! Sånn er egentlig ikke jeg.. jeg har egentlig ufattelig vanskelig for å bli sint.. Jeg jobber som pizza-sjåfør og en gang var det en kunde som hengte ut mitt opprinnelsesland og sa at han aldri ville bestille pizza fra oss igjen om det var "sånne som han som jobbet der og ikke noen ting", men selv ikke da ble jeg sint. Bare veldig, veldig lei meg.. det er faktisk ikke så lenge siden det skjedde, men om han hadde bestilt igjen og jeg var på jobb hadde jeg gjort mitt absolutt beste for å gi ham den aller beste servicen.

Men så kan jeg to uker senere være litt sulten og kanskje ha en bitte liten diskusjon med mamma og klikke helt når jeg er alene på rommet. Det er så...irrasjonelt.. og da kommer aller følelsene frem og plutselig er jeg så full av følelser at det nesten verker i kroppen og meg måååå få utløp for det. Jeg er liksom ikke sint. Om jeg er sint på noen er det bare meg selv. Ingen andre.

Jeg har prøvd å høre på musikk, tegne, ta bilder, dra på joggetur, trene, kjøre meg en tur, men det fungerer ikke helt. Det kan fungere de gangene jeg er trist og da har de hjulpet masse å klare bearbeide det på den måten, men når jeg er sååååååååå full så går det ikke... jeg vet ikke jeg.. Hadde jeg hatt tempereament så hadde jeg kanskje forstått det litt mer, men jeg har det ikke i det hele tatt..jeg gråter jo om jeg har en slem takling når jeg spiller fotball. Jeg klarer ikke å bli sint når jeg prøver en gang egentlig, det er derfor det er så rart at jeg reagerer så ekstremt. Litt kjedelig å være et emosjonelt vrak

Men dette er et mc-forum og dette har veldig lite med mc å gjøre... Takk for alle de gode svarene! Jeg har spist sjokolade og spilt i hele dag så nå føler jeg meg litt bedre =^_^=.

Som nevnt tidligere... Proffesjonell hjelp kan være en bra start Adele.
Kan virke som om du er sint på deg selv grunnet mangel på "bein i nesa" og kunsten med å argumentere for deg. altså en frustrasjon som dukker opp når ting går deg i mot noe det da ofte vil gjøre siden du er litt mer tiltagende og sårbar.

Litt sånn mindreverdighetskompleks. Små hunder bjeffer mest har jeg erfart.

Men for all del, jeg er kun i beste fall en hobbypsykolog. Jeg tror kanskje du bør oppsøke en proffesjonell en, eller evt. Seriøst tenke på det Tommas sier om selvbeherskelse samt ta tak i problemet selv. Men det kan jo bli vanskelig muligens hvis det jeg skriver lenger opp stemmer.

No fence btw

Hawken wrote:Har nettopp slengt inn en viking lotto kupong fordi jeg er såpass dum at jeg faktisk tror at jeg kan vinne

Nå sitter jeg og irriterer meg over at jeg ikke vant noe likevel og må skrinlegge alle planene jeg hadde lagt

Adele wrote: Aiida! Sånn er egentlig ikke jeg.. jeg har egentlig ufattelig vanskelig for å bli sint.. Jeg jobber som pizza-sjåfør og en gang var det en kunde som hengte ut mitt opprinnelsesland og sa at han aldri ville bestille pizza fra oss igjen om det var "sånne som han som jobbet der og ikke noen ting", men selv ikke da ble jeg sint. Bare veldig, veldig lei meg.. det er faktisk ikke så lenge siden det skjedde, men om han hadde bestilt igjen og jeg var på jobb hadde jeg gjort mitt absolutt beste for å gi ham den aller beste servicen.

Men så kan jeg to uker senere være litt sulten og kanskje ha en bitte liten diskusjon med mamma og klikke helt når jeg er alene på rommet. Det er så...irrasjonelt.. og da kommer aller følelsene frem og plutselig er jeg så full av følelser at det nesten verker i kroppen og meg måååå få utløp for det. Jeg er liksom ikke sint. Om jeg er sint på noen er det bare meg selv. Ingen andre.

Jeg har prøvd å høre på musikk, tegne, ta bilder, dra på joggetur, trene, kjøre meg en tur, men det fungerer ikke helt. Det kan fungere de gangene jeg er trist og da har de hjulpet masse å klare bearbeide det på den måten, men når jeg er sååååååååå full så går det ikke... jeg vet ikke jeg.. Hadde jeg hatt tempereament så hadde jeg kanskje forstått det litt mer, men jeg har det ikke i det hele tatt..jeg gråter jo om jeg har en slem takling når jeg spiller fotball. Jeg klarer ikke å bli sint når jeg prøver en gang egentlig, det er derfor det er så rart at jeg reagerer så ekstremt. Litt kjedelig å være et emosjonelt vrak

Men dette er et mc-forum og dette har veldig lite med mc å gjøre... Takk for alle de gode svarene! Jeg har spist sjokolade og spilt i hele dag så nå føler jeg meg litt bedre =^_^=.

Høres ut som du trenger litt shoegaze/postrock/blackgaze i livet ditt for å slappe av

Har mange ganger tenkt kjeg skukke stikke oppom Høvringen.
Men alltid når man kjører forbi, har man dårlig tid.
Så ikke i dag.
Ble bare en tur opp på platået samt en avstikker, men det var nok til at jeg skal ta en grundig titt i kartet innover en dag.



Sent fra min GT-I9505 via Tapatalk

Hjemme igjen etter å ha vert sensor på en fagprøve, gikk dessverre ikke rette veien for lærlingen i dag, men har tro på at han klarer det neste gang etter å ha fått litt tips fra meg og den andre sensoren.

Roe ned litt i kveld ettersom jeg skal på ølbrygge festival i morgen [emoji481]


Sent from my iPad using Tapatalk

Da var ikke du sensor hos oss i alle fall. Siste lærling fikk bestått fagprøve i dag Hvilket fag er du sensor i?

Var nok en lærling i Ørsta i dag. Er sensor for IKT-Servicefag. Mye teori og litt praktisk, bruker vanligvis ca 3 timer på gjennomgang av det teoretiske og ca 15 min på det praktiske.

Sent fra min SM-G920F via Tapatalk