Kosetur med gubbejakke.
Posted: 25 Oct 2021 01:44
Høsten er en fin tid for mc-kjøring, og Gubbejakke gjør at man kan strekke sesongen med fornøyelse.
Sist lørdag ble vi på Østlandet velsigna med tørt og fint vær, og grei temperatur i lavlandet.
Derfor tok jeg med ’Lille Blå’ i den hensikt å erte MDG så best man kan, dvs. steike bensin.
Satte kurs mot Drammen og videre langs elva retning Hokksund. Transporten ble videreført i retning Åmot hvor riksveien ble forlatt til fordel for fylkesvei opp Sigdal.
Veien var tørr og fin, men de sparte litt på varmegradene. De blei nøytralisert med et par knepp på varmereguleringen.
Høsten har vært tørr på Østlandet. Dette er vel landskjent etter alt gnålet om strømpriser, men det har også bidratt til at lauvskogen har tørket litt ut, og de ellers så fargerike høstene har fått en heller beskjeden fargeskala.
Like fullt, blå himmel og en ellers klar dag setter en fin stemning i naturen, man nermest føler at Moder jord roer ned før vinteren.
Rett før Eggedal passeres Eggedal Mølle. Siden jeg kjører alene benyttet jeg muligheten til en liten stopp. De har satt i stand den gamle mølla samt en sag som ligger like ved elva med det fantasifulle navnet Eggedøla, og hele anlegget er virkelig et besøk verdt.
Etter å ha konstatert at man har avsluttet sesongen også her fortsatte runden i retning Haglebu. Litt før Haglebu går der en vei over fjellet retning Rødberg i Nummedal.
Men etter å ha tatt veien i øyensyn fristet det ikke. Etter bommen skal veien stige yttelige 200 høydemeter. Det tok kun kort betekningstid å konkludere at det får vente til våren.
Plan B ble implementert, planen ble utført i Haglebu Fjellstue
Etter litt rådslaging med meg selv ble det enstemmig vedtatt at ruten skulle fortsette i retning Bromma.
Ikke noe tropevarme over fjellet, men veien var grei å kjøre på. I Bromma var det dags å kjøre i retning østover.
Rett etter krysset ble disse fyrene passert. Ikledd pelskåpe fremstod de ikke som potensielle brukere av Gubbejakke..
Trafikken langs RV7 denne lørdags ettermiddagen var svært beskjeden, så det hersket en stor ro over det hele.
Etter Flå passet det bra med et lite bilde av ’Lille Blå’.
Det var fortsatt vindstille og den litt dystre stemningen i Sigdal kunne også fornemmes langs Krøderen. De vanlige høstfargene var stort sett redusert til nyanser i gult, mindre gult og grønt.
Like etter hvor bomveien på RV7 begynte ble ruten lagt i retning Noresund og videre mot Krøderen.
I Krøderen kjører man forbi den gamle jernbanestasjonen for Krøderen banen. Takket være innsatsen fra mange frivillige er dette et sted verdig et besøk.
Etter å ha konstatert at der var ingen aktivitet (Ingen revolusjonerende oppdagelse) gikk ferden videre mot Vikersund.
Her fikk jeg endelig også se litt rødt.
Dagen var nå på hell, og i takt med at himmelen mistet blåfargen skjedde det motsatte inne i mine sommerhansker. hvor man kunne merke at blåfargen tiltok.
Dags for trumfen: Varmehansker.
Etter å ha kobla opp og starta kraftverket senka roen seg i kroppen.
Ruten tok meg nå forbi Åmot på nytt og siste del av turen langs Drammenselva ble en reversering av dagens start.
Ved passering av Hokksund kunne man skimte gamle Hokksund bru og konstatere at lysene på sykkelen nå kom til sin rett
Litt magisk å betrakte himmelen som bare blir mørkere og mørkere mens man sitter og betrakter det hele fra baksiden av visiret, ELO spiller på øret : 'And I wonder, is this what life is meant to be' mens varmen som strømmer på og gjør det hele til en ytterst behagelig opplevelse.
Man kan bare konkludere med at det er deilig å være gammel nok til å kvalifisere for Gubbe utstyr.
I min bok er en varm pyse å foretrekke fremfor en kald tøffing når som helst.
Sist lørdag ble vi på Østlandet velsigna med tørt og fint vær, og grei temperatur i lavlandet.
Derfor tok jeg med ’Lille Blå’ i den hensikt å erte MDG så best man kan, dvs. steike bensin.
Satte kurs mot Drammen og videre langs elva retning Hokksund. Transporten ble videreført i retning Åmot hvor riksveien ble forlatt til fordel for fylkesvei opp Sigdal.
Veien var tørr og fin, men de sparte litt på varmegradene. De blei nøytralisert med et par knepp på varmereguleringen.
Høsten har vært tørr på Østlandet. Dette er vel landskjent etter alt gnålet om strømpriser, men det har også bidratt til at lauvskogen har tørket litt ut, og de ellers så fargerike høstene har fått en heller beskjeden fargeskala.
Like fullt, blå himmel og en ellers klar dag setter en fin stemning i naturen, man nermest føler at Moder jord roer ned før vinteren.
Rett før Eggedal passeres Eggedal Mølle. Siden jeg kjører alene benyttet jeg muligheten til en liten stopp. De har satt i stand den gamle mølla samt en sag som ligger like ved elva med det fantasifulle navnet Eggedøla, og hele anlegget er virkelig et besøk verdt.
Etter å ha konstatert at man har avsluttet sesongen også her fortsatte runden i retning Haglebu. Litt før Haglebu går der en vei over fjellet retning Rødberg i Nummedal.
Men etter å ha tatt veien i øyensyn fristet det ikke. Etter bommen skal veien stige yttelige 200 høydemeter. Det tok kun kort betekningstid å konkludere at det får vente til våren.
Plan B ble implementert, planen ble utført i Haglebu Fjellstue
Etter litt rådslaging med meg selv ble det enstemmig vedtatt at ruten skulle fortsette i retning Bromma.
Ikke noe tropevarme over fjellet, men veien var grei å kjøre på. I Bromma var det dags å kjøre i retning østover.
Rett etter krysset ble disse fyrene passert. Ikledd pelskåpe fremstod de ikke som potensielle brukere av Gubbejakke..
Trafikken langs RV7 denne lørdags ettermiddagen var svært beskjeden, så det hersket en stor ro over det hele.
Etter Flå passet det bra med et lite bilde av ’Lille Blå’.
Det var fortsatt vindstille og den litt dystre stemningen i Sigdal kunne også fornemmes langs Krøderen. De vanlige høstfargene var stort sett redusert til nyanser i gult, mindre gult og grønt.
Like etter hvor bomveien på RV7 begynte ble ruten lagt i retning Noresund og videre mot Krøderen.
I Krøderen kjører man forbi den gamle jernbanestasjonen for Krøderen banen. Takket være innsatsen fra mange frivillige er dette et sted verdig et besøk.
Etter å ha konstatert at der var ingen aktivitet (Ingen revolusjonerende oppdagelse) gikk ferden videre mot Vikersund.
Her fikk jeg endelig også se litt rødt.
Dagen var nå på hell, og i takt med at himmelen mistet blåfargen skjedde det motsatte inne i mine sommerhansker. hvor man kunne merke at blåfargen tiltok.
Dags for trumfen: Varmehansker.
Etter å ha kobla opp og starta kraftverket senka roen seg i kroppen.
Ruten tok meg nå forbi Åmot på nytt og siste del av turen langs Drammenselva ble en reversering av dagens start.
Ved passering av Hokksund kunne man skimte gamle Hokksund bru og konstatere at lysene på sykkelen nå kom til sin rett
Litt magisk å betrakte himmelen som bare blir mørkere og mørkere mens man sitter og betrakter det hele fra baksiden av visiret, ELO spiller på øret : 'And I wonder, is this what life is meant to be' mens varmen som strømmer på og gjør det hele til en ytterst behagelig opplevelse.
Man kan bare konkludere med at det er deilig å være gammel nok til å kvalifisere for Gubbe utstyr.
I min bok er en varm pyse å foretrekke fremfor en kald tøffing når som helst.
)
.... kona... )