1.JPG
Dagen derpå er det det andre av Arne sine 2 store ønsker som sto for tur. Ingen førstereisgutt kunne være på disse traktene uten en tur om Hamningberg
En passe dagstur i litt surretempo frå campinghytta i Tana.
E75 langs Varangerfjorden er veldig flott og har absolutt ingenting med «søringan» sine fordommer mot E-veier.
Det tette skylaget og den sure vinden gjør automatisk til stoppene blir få utover, der vi surrer avgårde i passende feire tempo langs Varangerfjorden. Etterhvert gjør det sure været oss sugne på en kaffe med noe å bite i når vi nærmer oss Vardø. Litt leting måtte til, siden kafeen Arne hadde i tankene var stengt. Den som gir seg er en dritt. Ett par u-svinger og litt leting, blir det både kaffe og fyrstekake på Nordpol kro, en brun men trivelig pub.
2.jpg
Fv341 skal ta oss de siste 4milene frå Vardø til Hamningberg. Lite viste jeg hva som ventet meg
Veistrekkningen var veldig smal og svingete
I tillegg er det ett underlig landskap her, litt trollsk med sine særegne fjellformasjoner, med Barentshavet rett ut snirkler den smale veien seg langs kysten. Er du i distriktet, må dette bare oppleves!
3.JPG
4.jpg
Hamningberg er ikkje store stedet, men sjarm mangler det ikke på
5.JPG
6.jpg
6a.jpg
Vel ute hadde vi fått tips om restaurantene der ute hadde veldig god mat. Vi er ikke vansklige å overtale, så en tur om Riisebruket sommerkafé legges inn og hver vår posjon fiskesuppe. Akkurat passe måltid midt på dagen.
7.JPG
Vel tilbake i Vardø og E75 får jeg syn på noe som ligner en diger globus, dette måtte utforskes. Første til venstre og på grusveien langs fjellsiden. Dog var det ikke mer spennende enn en radar og noen antenner.
8.jpg
Klokke mister vi helt oversikt over, siden det er lyst døgnet rundt. Det ender med vi må innom Vadsø for å slippe og stresse med ølsalg på returen.
Veien videre fra Tana og øst delen av Finnmark var ikke planlagt, annet enn sørover. Foruten ett skikkelig regnbyge i Tana og ett i Hesseng, på vei hjem fra Grense Jakobselv, hadde været vært absolutt upåklagelig på alle måter
Teltet har aldri vært så mye i bruk som disse ukene. Ifølge Yr ville denne flaksen nå ta slutt, de meldte med temmelig stor sikkerhet mye nedbør om noen dager. Hvilket passet perfekt, siden vi skulle sørover.
I praksis hadde vi to muligheter vestover i Finnmark - Samme veien tilbake igjen, langs fjordene i nord, som var mindre intresant eller E6 og grensen mot Finland via Karasjok og E45 opp til Alta igjen. Begge veier er like lange, men vi gikk for den siste.
Etter Karasjokk og bensinfylling begynte vi å speide etter en ny camp for natten, det går til slutt sport i å finne de perfekte plassene. Gjerne ved ett vann, hvilket også betyr bål muligheter, litt vekk fra veien så privatlivet opprettholdes og plass for to telt. Ett par avstikkere viser seg å være bom, før vi kommer over det perfekte stedet inntil Karasjokka elv, trodde vi, helt til vi parkerte og tok av hjelmen
Om noen lurer på hvor selveste moren av hele mygg helvete finnes, så kan koordinater deles Det eksploderte rundt oss. Sta som vi var fikk vi opp telt og fyra bål å en lynfart.
9.jpg
Bålrøyken hjalp noe, i beste fall
Vi hadde både øl og mat som skulle nytes og barske villmenn gir seg ikke så lett. Arne var forberedt og fant myggnettingen.
10.jpg
Fullt så barsk var i alle fall ikke jeg når jeg i løpet av natten skulle ut i boxeren å lette på litt av øl-inntaket. For de som lurer – Mygg sover ALDRI! Skremmende hvor mange myggstikk det er mulig å få i løpet av en pissing
Rv92 er helt ok, det hører med noen transport etapper til en ferie og ikke alle er like spennende. Alikevel er de en del av selve ferien og på en litt bisarr måte har de sin sjarm også. Under en kafferast finner vi ut at øllet er tomt, vi hadde drukket oss gjennom hele NordNorge turen med juleøl fra Vinmonopolet nesten hver dag. Butikkøl var vi enige om ble litt flat og tamt i forhold.
Dermed var vi skjønt enige om en snartur om Kautokeino og polet der for litt ny bunkring, det var ikke mer enn 7mil omvei, fort gjort...
Vel tilbake på benken på Cørkel K i Alta hadde vi badeplassen vår, den med ungejæ*$@ne i tankene, bakdelen var vi ikke husket hvor den var eller merket den av på kartet. Vi fikk surre sørover og speide. Arne kjenner lusa på gangen å har lært seg å ligge ett stykke bak utilregnlige meg, for idet vi runder en sving ved Sekkemo får jeg se avkjøringen. Jeg trooor blinklyset fikk tennt seg før jeg svinget av E6
Etter å bistått en heller stresset jente med å snu en 4x4 bil som kom opp fra samme strand, litt trangt i utkjøringen pga et par andre biler hadde parkert der, var stranden vår ledig. Duket for bål og nye juleøl.
11.JPG
12.JPG
Morgenen etter bød på en ny dukkert, det var en stund siden sist og nå var muligheten her. Enten var det psyken eller så hadde vår herre varmet vannet ett par grader for oss. Ingen gledeshyl denne gangen, men rene ble vi
Dagen derpå var vi flinke og kom oss tidlig avgårde og gnudde på sørover, skulle vi komme oss unna regnet sånn nogenlunde. Ikke før vi hadde kommet oss over med Skarberget – Bogsnes fergen begynte vi å se etter en ny camp for natten. Etter noen bom, blir vi desto mer fornøyd når den rette plassen dukker opp, rett før Innhavet. Trening har vi innabords, ved, bål, øl, stol og potetgull. I den rekkefølgen. Telt kan vi vente med
13.JPG
Dermed er kvelden reddet. Skyene tetter seg til stadig mer og mer, så kvelden blir ikke så lang før vi fikk kastet opp teltene, akkurat i tide før regnet kom og regnet gjorde det gjennom natten!! Trommende regn på teltduken - Bedre søvndyssende finnes ikke, så lenge enn ligger tørt og godt i soveposen.
Dagen derpå skinner solen på nytt, i Fauske møter vi tidenes trafikk kaos. Da er det egentlig litt moro å ta en pause og nyte galskapen. Noe vi gjorde, først speed-juce så frokost hamburger på Esso´n med masse underholdning i rundkjøringen
På nytt var det på tide med pol-tur, Arne voktet sykklene mens jeg la ut på jakt. 6 flasker, hvorav 2og2 like.
14.jpg
Enten måtte vi ta en veldig kort dag og stoppe før Saltfjellet eller etter Mo i Rana, det måtte bli etter. Vi kan jo ikke bare hvile heller, dessuten hadde vi en vag tanke om bonus-runde på vestlandet.
Obligatorisk fotostopp på Saltfjellet
15.jpg
Vi så ikke eieren, men mektig imponert over pakkingen var vi. Hvem trenger toppbox, de rommer uansett ingenting
16.JPG
Rett før Mo i Rana ryker Arne på nytt forbi og drar en u-sving. Høkeblikk som han har, spottet han noe kjent på Bimbo Veikro. Der satt velkomstkomiteen, altså Dåktoren (
@DrGreve ). Hvilket betydde kaffe, kake og litt sladder om hvordan turene hadde vært. Fra sist møte dro vi nordover, mens DrGreve og en til dro sørover. Gjett hvem som fikk fin været
Vi fikk noen tips om teltplass om vi tok gammelveien over fjellet istedenfor Korgfjelltunellen. Dog var det ingenting som fristet. Videre tok vi av E6, skulle det bli greie på sakene. Men alle avstikkere vi fant ledet ned til hus og hytter. Etter mye leting finner vi ett passendes sted, dog viste det seg det var hærens skytefelt ved Drevjamoen leir. Ja ja, hæren er jo staten og staten - det er oss
Dagen derpå kommer vi oss gjennom Nordlandsporten, med tillhørende is-stopp.
17.jpg
Ikke lenge etter ryker Arne på nytt forbi, svinger av E6 og utpå stadig smalere og smalere veier. Til slutt ender vi nede ved Namsenvassdraget på en idyllisk plass, perfekt for både camp og kaffe. Dessverre er camp plassen opptatt av en fisker. Det skulle vise seg å være aldeles tykt av lakse fiskere langs hele vassdraget og absolutt umulig å finne plass for natten. Nå gikk det virkelig sport å finne en fricamp. Etter mange bomkjøringer pga fiskere tok vi til takke med en lagerplass for en lokal sag. De skulle sikkert ikke igang på plassen dagen etter. Vi nærmest stupte i køys etter mat, det hadde blitt en litt vel lang dag i salen.
18.JPG
Tidlig dagen derpå er vi på veien, med vestlandet i kikkerten. I Sunndalsøra ble det heller høyre og langs Tingvollfjorden, Aursjøvegen var allerede fortært. Ved Nesset ble det en ny u-sving, de har kommet merkverdig sjeldent denne turen.. Fv660 ser mer morsom ut på GPS´en enn 62´ærn mener Arne, som sagt så gjort. Å evig rett hadde han, her var det bare å stramme til gasswire´n og åpne for bensin-dysene