MC-forumet.no

Er ikke selv organ-donor, men kunne godt tenke meg å bli det. Alt kan være slutt i morgen eller en annen dag hvor jeg flakser til skogs pga grus i veien eller hva det måtte være. Skulle det skje, er det bedre at mine organer kan brukes til å redde liv, snarere enn å forsvinne i asken. Jeg vet hvor fort en ulykke kan skje, og skulle jeg dra av igjen, skal jeg i allefall ha en donor-lapp i lommeboken og ha det avklart med mine nærmeste

Ikke faen.

Jeg er organdonor. Min far støtter det, men ikke min mor. Hun er svært religiøs og ville i så fall at hele meg skulle begraves.
Uansett er det mitt valg, og hvis jeg er død kan jeg like godt redde noen andre

Jeg har ikke fått skaffet meg et organdonorkort, men jeg har sagt til alle mine nærmeste at mine organer kan doneres dersom noe skulle skje.

Du finner organdonorkort på apoteket. Kjekt om ambulanse- og sykehuspersonalet lett finner dette så de slipper å sjekke med dine nærmeste før de begynner å forberede transplantasjon.

s1lVa wrote:Jeg er organdonor. Min far støtter det, men ikke min mor. Hun er svært religiøs og ville i så fall at hele meg skulle begraves.
Uansett er det mitt valg, og hvis jeg er død kan jeg like godt redde noen andre

Hvis din mor er imot det og hun ikke vil at de bruker organene dine, så er det ikke sikkert de gjennomfører det. Så lenge det er en av de nærmeste etterlatte som motsetter seg donasjon så kan det hende det ikke gjennomføres .

Står mer her

http://organdonasjon.no/index.php?page= ... al-og-svar

Når donasjon er aktuelt skal helsepersonell alltid spørre de pårørende om de kjenner den avdødes holdning til donasjon. Dersom avdøde hadde tatt en positiv beslutning, enten muntlig eller skiftlig i form av for eksempel et donorkort, er det denne som skal legges til grunn for gjennomføring av donasjon. Dersom pårørende likevel sterkt motsetter seg donasjon har donoransvarlig lege under visse omstendigheter anledning til å avvike fra avdødes ønske.

hun støtter det ikke, men hun vil uansett gå med på det (håper jeg)
Min Far og min samboer støtter det, så 2 mot 1

edit: jeg har også donorkort i lommeboka, med påskrevet blodtype.

Baron von Waffel wrote:Du finner organdonorkort på apoteket. Kjekt om ambulanse- og sykehuspersonalet lett finner dette så de slipper å sjekke med dine nærmeste før de begynner å forberede transplantasjon.

Ja, har hørt at det fins der, men jeg husker jo aldri på det når jeg er innom. Er vel bare en ting å gjøre, og det er å skjerpe seg litt..

men hvilken organer er det "vanlig" å donere?

Du gir beskjed om at de kan plukke fritt. Det dreier seg om de organer som er kurant å transplantere. Hjerte, lunger, nyre, m.m.

Hjerner er de ikke kommet skikkelig i gang med ennå

xadox wrote:men hvilken organer er det "vanlig" å donere?

Donorkortet mitt sier: Hjerte, lunger, nyrer, lever og bukspyttkjertel, så det er en del å ta av.

Har hatt kortet i lommeboka i flere år nå.

Jeg synes det er svært viktig for meg å evt kunne gi et organ til en annen person, det er vel omtrent den beste gaven man kan gi til noe menneske. Det at pårørende kan motsette seg ønsket til en avdød, myndig person synes jeg er tull og respektløst. Jeg vil sammenligne det med følgende scenario: hvis en av mine nærmeste går bort, og vedkommende er dypt kristen, og jeg skulle kreve f.eks et hinduistisk eller muslimsk begravelsesrituale, det er like respektløst. Selv er jeg ateist og bryr meg lite om hvordan kroppen min råtner, faktisk synes jeg det er greit å grilles for å spare plass, det er minnene fra livet som teller, ikke den verdiløse kroppen. Gleden av å gi noe så stort er en fin del av disse minnene. Vel, det er iallefall min mening

Flott brutalt hovedinnlegg. Tror vi kan trenge slike tankevekkere.

vi har snakket om det her også og uten tvil leverer jeg fra meg deler som kan brukes den dagen jeg dør om jeg er i brukenes stand! Som helsearbeider og etter tapet av mor ser jeg stort behov og nødvendighet. Flott å fokusere på det. Det er farlig å ha noe med motor i og har man ikke et å går langs veien er det jo egentlig enda farligere. Vi trenger fokus på temaet. Er man heldig kan man jo redde flere personer. Og jeg vil gjerne bli "bukt" vis mulig!

så ja sier vi begge to her

Ja, det skal ikke så mye til. Jeg har nå klista det ene merket i hjørne på visiret på hjelmen. Så om jeg skulle endre i grøften iløpet av sommeren, uten at det er håp for å redde meg, så er det iallefall en mulighet for å redde andre sine liv.

Mange kjører jo også med passasjer når de er på tur, hvem vet, kanskje de trenger ett nytt organ? Man trenger ikke lete så lenge vil jeg tro.

FV wrote:Man trenger ikke lete så lenge vil jeg tro.

Mamma fikk transplantasjon av hornhinne. Køene er lange, sjansene for å treffe godt små. Så de organene som kommer inn forsvinner fortere enn man rekker å trekke pusten. Blir ikke mye leting nei. Skal bare finne den første som matcher