Etter mange runder i tenkeboksen ble konklusjonen operasjon…
På forsommeren var timen kommet.
Motor ble tatt ut, og pasienten havnet på operasjonsbordet.
BMWs gamle boksermotorer er bygget opp slik at man kan komme til de ulike systemer fra alle sider.
Blokka kan sees på som en åpen kasse som er montert opp/ned, med to hull i sidene for respektive sylindere, trangt hull bak for veiev og svinghjul, og store hull i front så man drar ut både veiv og kamaksling gjennom disse. Det innebærer at lagrene sitter i deksler som kan skrues løs.
Veiva er trykket inn via fronten, så da var det bare å sette i gang.
Første deksel fra front skjuler generator, likeretter og tenning system.
Etter at det er fjernet er neste lokk register dekselet.
Deretter ble sylinderene dratt av. Når jeg dro i stemplene kunne man merke slark i rådelagrene. Minimalt for venstre sylinder mens høyre sylinderen hadde større slark.
Ingen vei utenom, operasjonen måtte videreføres.
Kamaksling ligger under veiva og drives av kjede. Kamakslingen er koblet til oljepumpa bak på motorblokk, skjult av svinghjulet.
Tidligere motorer ble levert med dobbelt registerkjede uten kjedelås, og manualen foreslår at man trekker av det minste tannhjulet fra veieva med kjeden montert, mens man kommer til å skru løs lagerhuset til kamaksling slik at man kan trekke ut kamakslingen i takt med avtrekking av kjedehjul på veiva.
Oppskriften ble prøvd, men jeg likte ikke grepet til tersen der den måtte trekke av drevet via kjedet.
Plan B var å bore ut to pinner på kjedet for å få det løst. Pinnene i kjedet ble en stor utfordring for boret.
Plan C ble lagt på Dremels skuldre, og pinnehodene fordampet som dugg for solen.
Den frigjorte kamakslingen (fri fra registerkjedet) gikk greit å ta ut. Og det minste registerkjede-hjulet kunne greit trekkes av veivakslingen.
Nå var det dags å fjerne stempelstengene, og diagnosen ble bekreftet.
Neste trinn var å trekke ut veiva.
Først må dekselet som holder front hovedlager løsnes. Dekselet er av aluminium og er presset inn i blokka. Derfor må det trekkes ut i kombinasjon med varme.
Dette kunne selvsagt ha blitt gjort tidligere, men jeg har ikke utstyr med så stor kapasitet som trengs for å varme opp mens registerkjede etc sitte på plass…
Kombinasjon en varme og improvisert avtrekker gjorde susen, og veiva kunne taes i nærmere øyensyn.
Planen var å sende veiv, stempelstengene samt kamaksling til et firma i Tyskland (de har spesialisert seg på gammelboksere) for inspeksjon samt utførelse av nødvendige tiltak.
Tyskerne ønsket også blokka, da den holder bakre hovedlager samt oljepumpehus frest inn som en integrert del.
Jeg satte i gang og pakke det hele på behørlig vis, og dagen var kommet hvor jeg skulle på posten og sende pakken til Tyskland.
På forhånd ble postens infosider sjekket, og det kom fram at de handterte pakker inn til 30kg.
Ved å strippe av alt løsøre på blokka landet pakkens vekt på 29Kg.
Men da dagen opprant viste det seg at posten krevde et firmanummer for å handtere toll og avgiftsberegning. For privatperson var øvre grense 20Kg….. (er det rart at mani drikker

Plan B:
Kontaktet DHL, og de var villige til å frakte pakken, til den nette sum av kr 3 500…..
Det dårlige lageret hadde laget minimale merker i veiva, men jeg såg for meg sliping ned til første underdimensjon (0,25mm).
Utfordringen her er at BMW har benyttet en veiv de egentlig bygget til motorer med mindre stempel.
Det samme gjelder også blokka, hvor avstanden ned til kammaksling event. diameter på hullet i front trolig ikke tillot å kjøre skinkene større. Derfor har de klinka på ekstra motvekter vekter på skinkene som gjør at om man skal slipe ned veiva må disse loddene fjernes først.
Siden loddene er klinka på er det få verksted som ønsker å utføre jobben..
Dette gjorde at jeg gikk i tenkeboksen, og luftet min frustrasjon for en kompis som er ‘petrolhead’.
Han forslo at jeg kunne ringe en bekjent av han igjen, som holdt til på Nesodden (30 min kjøring fra hvor jeg bor). Vedkommende drev å bygde opp motorer til AmCar gutta, og han trenger ikke å avertere sine tjenester.
For sikkerhets skyld ble han via min kompis kontaktet først for å forhøre seg om potensiell konsultasjon.
Audiens ble avtalt, og en solskinnsdag i juni drog jeg til Nesodden.
Adressen ble lagt inn i GPS, og jeg la trøstig ivei. Folkevogna insisterte på at jeg skulle kjøre inn en liten GS-vei, og etter noen hundre meter kom jeg til en åpning i skogen.
Der låg et verksted, godt gjemt ved hjelp av naturlige midler. Min første tanke var at jeg ikke var kommet til en Gartner.
Der dukket så opp en smilende og hyggelig kar, og jeg viste fram varene.
Han forsvant inn i kratet og dukket etter litt romstering opp igjen med behørig måleutstyr.
Seansen tok en halv time, og jeg må innrømme at det er en stor opplevelse å snakke med kunnskapsrike mennesker som ikke har behov for å brilliere, man skjønte fort hvorfor fyren ikke trengte å avertere…
Loddene kunne fjernes ved å bore ut naglene, slipe veiva og deretter dreie nye nagler som så måtte bankes inn i glødende tilstand.
Men etter å ha målt og studert både veiva og min medbrakte dukumentasjon landet han på at der ikke var slitasje å snakke om. Der var riktig nok svake spor etter det dårlige lageret, men sporene var så lave at oljefilmen ville fylle dem. En lett sliping/polering for å sikre at der ikke stakk opp grader fra overflaten burde være tilstrekklig. Så forsvant han inn i krattet og kom tilbake med et slipebånd samt instruksjoner om hvordan det kunne gjøres, og spurte om jeg ønsket å gjøre dette selv.
Vel, slipingen/poleringen hørdes greit ut, så jeg takket for meg og betaling for tjenesten ble avslått.
Nå kom en periode med innkjøp nødvendig måleutstyr, og deretter ble lagerene målt og vurdert.
Det meste var innen for spesifikasjoner, men mot den romslinge enden av skala (Km stand er 105K), så valget falt på å bytte alle lager samt to ventiler. I tillegg nye simmerringer og pakninger, registerkjede etc.
På sensommer ble delene bestilt fra Tyskland, og da jeg snublet over en tur til Alpene på høsten stakk jeg innom og plukket opp delene på hjemveien.
Nå var det dags å begynne montering. Hovedlagrene var presset inn i hhv. blokka og dekselet i front av motor. Ganske greit. Varm opp og press ut gammelt. Varm opp og slipp på plass nytt..
Kamaksling driver også oljepumpa og er lagret rett i blokka i bakkant. I frontlager sitter i et eget hus som festes i blokka.
Kamakslingens aksiale vandring justeres så ved å først tre gront-lageret på akslingen, deretter presse på registerdrevet, og man justerer avstanden til lageret under innpressing.
Veiva poleres og gjøres klar.
Veivas aksiale klaring kontrolleres ved at der sitter to trykklager i bakkant, og veiva presser lagrene mellom veiva og svinghjulet. Derfor må man montere svinhjulet midlertidig og måle aksial-klaringen. Trykk-lagrene finnes i flere ulike tykkelser, hvor man da velger tykkelse basert på målinginen.
Med riktig størrelse av trykk-lager var det bare å montere veiva. Med motor på høykant var det lett å tre veiva i hullet, varme opp blokka og presse huset for frontlager på plass.
Samme prosedyre for kamaksling.
Så ble registerkjede-drevene presset på plass og dags for å montere nytt kamkjede. Litt fiklete å presse kjedelås i posisjon, men kombinasjonen kaffe, magnet, tålmodighet samt noen gloser som ikke finnes i ordboka kom kjedet på plass.
Stopper her for forumet vil ikke ta flere bilder i en post.
Se neste tråd...